trening og angst

[Gjest angst syker]

Hei jeg har lyst og spørre om det er noen med erfaring når det gjelder trening og angst.

De fleste er vell enige om at trening skal hjelpe mot angst og psykisk lidelse.

Jeg har angst selv og har jo prøvd trening mot angst men min erfaring er at trening forsterker angst og usikkerhet jeg blit helt forvirret og klarer ikke og sammle tanker etter en trening det behøver ikke og være hardt trening. OG det begyner ofte med inntryksvarhet det virker som om alt rundt meg blir forstreket alle inntrykk blir hundere ganger sterkere og dette er ikke bare noe som skjer under trening det begjyner altid etter trening. Og blir som regel bare værre og værre jo mere jeg trener.

Har dere noen erfaringer http://www.ehow.com/facts_5647780_do-feel-anxiety-after-exercise_.html legger en link her det er vist vanlig men jeg vil høre litt om dere vet noe om dette og om dere har noen tips for jeg vil trene Uten og føle meg dårlig i flere dager etter trening.

Det står ikke så mye om hva du kan gjøre på linken jeg sende men det står litt om det

[Gjest molomon]

Hvor lenge har du prøvd i strekk?

Jeg tror at grunnen til at du føler det du føler er at mye av det som skjer kroppslig ved trening kjenner du igjen som symptomer på angst. Her må man en tid jobbe med hodet parallellt med treningen for å fortelle seg selv at denne gangen er det ikke "faresignaler", men kun signaler på at man gjør noe godt for seg selv både fysisk og psykisk.

[Gjest molomon]

Hvor lenge har du prøvd i strekk?

Jeg tror at grunnen til at du føler det du føler er at mye av det som skjer kroppslig ved trening kjenner du igjen som symptomer på angst. Her må man en tid jobbe med hodet parallellt med treningen for å fortelle seg selv at denne gangen er det ikke "faresignaler", men kun signaler på at man gjør noe godt for seg selv både fysisk og psykisk.

[Gjest angst syker]

Hvor lenge har du prøvd i strekk?

Jeg tror at grunnen til at du føler det du føler er at mye av det som skjer kroppslig ved trening kjenner du igjen som symptomer på angst. Her må man en tid jobbe med hodet parallellt med treningen for å fortelle seg selv at denne gangen er det ikke "faresignaler", men kun signaler på at man gjør noe godt for seg selv både fysisk og psykisk.

Takk for svar

Men problemet er at dette vedvarer over flere månder og det stopper ikke selv om jeg trener videre jeg trenete mye i vår og sommer og ble sykere og sykere trening. og et angst andefall varer ikke flere timer men denne følelsen er veldig uhyggelig. Det er akkurat som om de bare presser i hue. Men jeg har jo angst som er av den mest alvorlige. Men begyner og fungere bedre og bedre for hver dag da jeg exsponerer meg for det som er vanskelig. Og jeg vi okså trene men jeg klarer ikke det når jeg bare blir værre psykisk men kroppen blir i bedre form men jo bedre kroppen blir jo sykere blir jeg i hode.

[Gjest Nerda]

Takk for svar

Men problemet er at dette vedvarer over flere månder og det stopper ikke selv om jeg trener videre jeg trenete mye i vår og sommer og ble sykere og sykere trening. og et angst andefall varer ikke flere timer men denne følelsen er veldig uhyggelig. Det er akkurat som om de bare presser i hue. Men jeg har jo angst som er av den mest alvorlige. Men begyner og fungere bedre og bedre for hver dag da jeg exsponerer meg for det som er vanskelig. Og jeg vi okså trene men jeg klarer ikke det når jeg bare blir værre psykisk men kroppen blir i bedre form men jo bedre kroppen blir jo sykere blir jeg i hode.

Det der er ikke verdens letteste balansegang. Hva er slitenhet, hva er angst? Hvordan skal man reagere på det uavhengig av hva det kommer av? Jeg vet for meg selv at trening faktisk ikke må gjøre det verre. Noen ganger har jeg helt klare angstsymptomer før jeg forlater garderoben for å ta fatt på økta. Blir jo sliten, og vet at symptomer kan ligne angst. Imidlertid er jeg sikker på meg selv; dette er hundre prosent en reaksjon på at jeg er sliten og trenger et godt måltid. Som regel føler jeg meg rent sliten - lite engstelig. Her har man variasjoner selvsagt. Kan det være noe man er nervøs for på vei hjem?

Mange tror jeg har vel så godt av å gå turer som å kjøre seg på et studio. Man vil automatisk komme i bedre form og således også øke på intensiteten, føle at man kan mere, også gjøre litt mere. Man kan gjøre dette i sitt eget tempo. Begynne med noe som ikke er for stressende, være fornøyd når det er gjort. Etter hvert kan man kanskje føle for å legge på mere intensitet eller tid.

Med angst tror jeg ikke at det nødvendigvis er gunstig å pumpe jern - heller bry seg om hvor fin siste tur var. Prøv å vinn noe på turer om du f.eks. er i skauen. Knips bilder og la fotokunstneren i deg leke . I det hele tatt - det er bedre å leke med fysisk aktivitet enn å slite seg ut. Jeg mener at man fikser det man orker, så får det være fint uten at det ødelegger for et annet album en annen klassekamerat slipper.

Slitenhet er ikke det samme som angst, selv om symptomer kan forveksles. Jeg tror det er viktig å øve på hva som er hva, og på å skille mellom de ulike. Slik hjelp burde fastlegen din være i stand til å hjelpe deg igang med. I mellomtiden - gå turer, det gjør virkelig mer enn du tror.

[Gjest angst syker]

Det der er ikke verdens letteste balansegang. Hva er slitenhet, hva er angst? Hvordan skal man reagere på det uavhengig av hva det kommer av? Jeg vet for meg selv at trening faktisk ikke må gjøre det verre. Noen ganger har jeg helt klare angstsymptomer før jeg forlater garderoben for å ta fatt på økta. Blir jo sliten, og vet at symptomer kan ligne angst. Imidlertid er jeg sikker på meg selv; dette er hundre prosent en reaksjon på at jeg er sliten og trenger et godt måltid. Som regel føler jeg meg rent sliten - lite engstelig. Her har man variasjoner selvsagt. Kan det være noe man er nervøs for på vei hjem?

Mange tror jeg har vel så godt av å gå turer som å kjøre seg på et studio. Man vil automatisk komme i bedre form og således også øke på intensiteten, føle at man kan mere, også gjøre litt mere. Man kan gjøre dette i sitt eget tempo. Begynne med noe som ikke er for stressende, være fornøyd når det er gjort. Etter hvert kan man kanskje føle for å legge på mere intensitet eller tid.

Med angst tror jeg ikke at det nødvendigvis er gunstig å pumpe jern - heller bry seg om hvor fin siste tur var. Prøv å vinn noe på turer om du f.eks. er i skauen. Knips bilder og la fotokunstneren i deg leke . I det hele tatt - det er bedre å leke med fysisk aktivitet enn å slite seg ut. Jeg mener at man fikser det man orker, så får det være fint uten at det ødelegger for et annet album en annen klassekamerat slipper.

Slitenhet er ikke det samme som angst, selv om symptomer kan forveksles. Jeg tror det er viktig å øve på hva som er hva, og på å skille mellom de ulike. Slik hjelp burde fastlegen din være i stand til å hjelpe deg igang med. I mellomtiden - gå turer, det gjør virkelig mer enn du tror.

Jeg går turer hele dagen en ikke trening som får pulsen til og stige. Men takk for svar og turer er veldig fin medesin.