Kravfulle og psyke slektininger

[Gjest er så sliten]

Jeg og min mann sliter nok selv som det er. Men vi har fått en rolle i vår familie og det er at alle "tømmer" sine problemer hos oss. Det går nesten ikke en dag uten at noen ringer og klager over noe ved seg selv, angående andre slektinger.

I dag opplevde jeg til og med å få kjeft fordi jeg ikke har villet utlevere en slektning som har store problemer akkurat nå og som vi har hjulpet og støttet ganske mye. Andre slektninger mener tydeligvis at vi har meldeplikt om alt som skjer i slekta.

Help, jeg spyr snart, forsøker virkelig å holde avstand, men ingen forstår alvoret i det vi sier. Hva kan gjøres?

[rose23]

Si det rett ut: orker ikke høre mer om dette, denne personen. Er den sterke stødige klippen i familien jeg også...

[Gjest er så sliten]

Si det rett ut: orker ikke høre mer om dette, denne personen. Er den sterke stødige klippen i familien jeg også...

Hadde jeg hatt råd skulle jeg bygd en stor klagemur til dem til jul.

Hvorfor har så og si alle i familien mere eller mindre store problemer? Prøver å ikke bry meg om alt styret som er hele tiden, men likevel får jeg angst og blir sliten av det. I helga har vi rømt, men da ringer de for pokker ned telefonen.

Sier jeg ifra får jeg aldri mere fred, sier jeg ingenting får jeg ikke fred. PARASITTER!!!

[Gjest Gåten]

Hadde jeg hatt råd skulle jeg bygd en stor klagemur til dem til jul.

Hvorfor har så og si alle i familien mere eller mindre store problemer? Prøver å ikke bry meg om alt styret som er hele tiden, men likevel får jeg angst og blir sliten av det. I helga har vi rømt, men da ringer de for pokker ned telefonen.

Sier jeg ifra får jeg aldri mere fred, sier jeg ingenting får jeg ikke fred. PARASITTER!!!

Jeg kjenner til det, føler meg som en terapeut for familie, venner og slekt. Så sliter jeg forferdelig selv for tiden, har alltid gjort det. Når jeg "ligger nede" forsvinner de på magisk vis. Faen jeg er lei av det!

Når jeg er syk blir jeg usynlig for dem, gjør ingen nytte da nei.

[rose23]

Hadde jeg hatt råd skulle jeg bygd en stor klagemur til dem til jul.

Hvorfor har så og si alle i familien mere eller mindre store problemer? Prøver å ikke bry meg om alt styret som er hele tiden, men likevel får jeg angst og blir sliten av det. I helga har vi rømt, men da ringer de for pokker ned telefonen.

Sier jeg ifra får jeg aldri mere fred, sier jeg ingenting får jeg ikke fred. PARASITTER!!!

Så sant så sant. Did that, done that. Ikke noen gode råd, annet enn at du må prøve å distansere deg så godt du kan. Familien min er skikkelig fucked up. De har alle greid å skape nyheter i lokalnyhetene på hver sine måter. Du er ikke alene... Å være den sterke er ikke alltid lett nei.

[frosken]

Det kan fungere å si fra at dere sliter selv, og i tillegg komme med noen hvite løgner ved altfor mange telefonhenvendelser.

[Gjest er så sliten]

Jeg kjenner til det, føler meg som en terapeut for familie, venner og slekt. Så sliter jeg forferdelig selv for tiden, har alltid gjort det. Når jeg "ligger nede" forsvinner de på magisk vis. Faen jeg er lei av det!

Når jeg er syk blir jeg usynlig for dem, gjør ingen nytte da nei.

Her er det heller ikke noen forståelse for at vi sliter og er syke. Har flere ganger fått høre at jeg må ta meg sammen og slutte å tulle. Tror jeg melder meg ut av hele denne familien og skifter telefonnummer. Flytter til ukjent adresse.

[Gjest er så sliten]

Så sant så sant. Did that, done that. Ikke noen gode råd, annet enn at du må prøve å distansere deg så godt du kan. Familien min er skikkelig fucked up. De har alle greid å skape nyheter i lokalnyhetene på hver sine måter. Du er ikke alene... Å være den sterke er ikke alltid lett nei.

Skal liksom være den sterke ja, så er vi jo ikke det likevel, men ingen forstår. For min del så prøver jeg faktisk å bli psykisk friskere, men dette styret som familien greier å lage i alle sammenhenger tar all min energi. Jeg ønsker meg en boble der jeg kan få lov til å være i fred sammen med mennesker jeg liker.

[Gjest Gåten]

Skal liksom være den sterke ja, så er vi jo ikke det likevel, men ingen forstår. For min del så prøver jeg faktisk å bli psykisk friskere, men dette styret som familien greier å lage i alle sammenhenger tar all min energi. Jeg ønsker meg en boble der jeg kan få lov til å være i fred sammen med mennesker jeg liker.

''Skal liksom være den sterke ja, så er vi jo ikke det likevel, men ingen forstår.''

Kjenner den. Tror det er min egen feil, når jeg har det supert går jeg inn for å hjelpe alle. Når jeg er dårlig går det ikke, men da hjelper ingen meg. De vil ikke se, snur ryggen til.