Skal trilafon virke sånn?

[Gjest hva betyr et nick?]

Bruker trilafon mot bipolar lidelse, mistenksomhet, ptsd og andre "rare" ting som plager meg.

Jeg er på en måte gladere, mindre deprimert. Samtidig er jeg veldig sint på de som har gjort/gjør meg urett, altså mye mere enn før. Jeg er mere glad i mennesker som er snille mot meg og som jeg respekterer. Ser også at mennesker er penere enn før og mere sjarmerende. Har mye mere postiv energi på en måte. Samtidig har jeg blitt mere sort-hvitt og ting som tidligere var en "grøt" av angst som jeg ikke visste hvor kom fra, har nå blitt tydeligere. Dvs. jeg greier å plukket ut hva det er som gjør meg syk. Hodet er klarere, jeg sorterer ting bedre. "Det" som tidligere var rundt meg (som jo jeg bare ante var der og passet på meg) er lengre unna. Alle er heller ikke ut etter meg lengre, jeg ser hvem som er det og ikke ( og dette er reellt).

Mye tull, men spørsmålet er om dette er bra medisin for meg, er jeg nå blitt mere normal? Er andre mennesker sånn som jeg er nå?

[lealaus]

Jeg synes det ser ut som om trilafon har god virkning på deg, ja.

[Gjest duselv?]

Og alt i alt, har du det bedre?

[Gjest hva betyr et nick?]

Og alt i alt, har du det bedre?

Jeg har det bedre, tror jeg ihvertfall. Men det har kommet mye tydeligere fram hva det er jeg sliter med. Det skremmer meg fryktelig å se at jeg egentlig ikke er /har vært på "stasjon".

Har hatt det fryktelig vondt, den smerten vil jeg ikke ha tilbake. Jeg er nå liksom i et "mellomland" hvor jeg fortsatt har et nærvær av "noe" rundt meg, ,men det aner meg at dette ikke er helt som det skal. I tillegg er jeg veldig sint, jeg som nesten aldri har vært sint. Jeg sier ifra hvor "skapet skal stå", har tydeligere grenser. Ingen er ute etter meg lengre, jeg greier å se at de fleste mennesker i verden ikke bryr seg om meg og det jeg står for. Dermed blir jeg også gladere.

Følesesregistret har blitt mye større, på godt og vondt. Jeg kan føle mere glede, mere sinne, gode minner (faktisk), alt er ikke bare en vondt angst uten skinn.

Så i det store og hele er jeg nok mye bedre, men jeg er også veldig forvirret. Det kjennes ut som jeg beveger meg sånn midt i mellom to verdener, den før trilafon og den etter. Lurer på hvem jeg skal velge, hva som er rett og galt. Håper det retter på seg snart. At jeg slipper å plutselig ha noe rundt meg en dag, neste dag er dette borte. Så får jeg tilbake den gamle angsten i noen timer, for så å bli veldig forbannet, veldig glad.

Virker som om hodet ikke helt har bestemt seg og sjonglerer fra det ene til det andre. Det blir litt voldsomt med alle disse følelsene til tider.

Hadde foresten trodd at AP skulle flate ut følelsene? Jeg var jo flat før AP og opplever nå at jeg har følelser som gir meg omtrent sjokk? Er det rart jeg føler meg rar?