Psyk og arbeid

[determegdet]

Er det ikke manipulasjon når nav og eksperter hevder at en blir friskere av å arbeide?

Hvor har de dokumentasjonen fra? Er det ikke sånn at når en løgn blir fortalt mange nok ganger, vil den bli "sann"?

Jeg tror mange blir lurt av dette, akkurat som med svineinfluensavaksinen. Når man hører og leser mange nok ganger at "sånn er det" så vil man bli påvirket av det og tilslutt følge etter.

Men faktisk er det sånn at mange psyke absolutt blir dårligere av å arbeide. Sånn er det bare.

[lealaus]

Det er jeg sterkt uenig i. Hvis ditt begrep om "mange" har grunnlag i din erfaring, er det du som forleder.

[frosken]

''Er det ikke manipulasjon når nav og eksperter hevder at en blir friskere av å arbeide?

Hvor har de dokumentasjonen fra?''

Dette tror er godt dokumentert, uten at jeg kan vise til konkret dokumentasjon her og nå.

''Men faktisk er det sånn at mange psyke absolutt blir dårligere av å arbeide. Sånn er det bare.

''

Hvilken dokumentasjon har du på dette?

Jeg er overbevist om at det for de fleste mennesker er lettere å ha et godt liv dersom de har en viss tilknytning til arbeidslivet. De slipper å ha så mye av "utenforskap-følelsen" som kan være plagsom for de som er fullt uføretrygdet. Når det er sagt, så kan det være nødvendig både med gradert uføretrygd og vilje til tilrettelegging på arbeidsplassen, for at en del skal klare å være i arbeid. Det varierer sterkt hvor villige arbeidsplasser er til både tilrettelegging og fleksibilitet, så det er adskillig flere faktorer enn de (delvis) arbeidsuføre selv som bidrar til full arbeidsuførhet.

[Gjest Hmmm lurer...]

Spennende tema.

Intrykket er at veldig mange uføre blir isolert/isolerer seg, og at psykisk syke er overrepresentert blandt disse. Jeg er overbevist om at noe fast å gå til vil gi mye positivt til de fleste av disse.

Mener å ha lest at angst og depresjon er en hyppig uføreårsak og det beste for disse gruppene kan umulig være å sitte hjemme?

I forhold til psykoselidelser er jeg mer usikker. Personer med slike symptomer kan vel være veldig vare i forhold til for mye inntrykk og alt som oppleves som stress. Men disse bør nok heller ikke sitte hjemme og det er nok mange variasjoner av sykdommen.

[Gjest doffen]

Det er jeg sterkt uenig i. Hvis ditt begrep om "mange" har grunnlag i din erfaring, er det du som forleder.

der er jeg også helt uenig med deg. Hvem er de "mange" du sikter til?

Jeg kjenner mange som sliter psykisk, og alle de jeg kjenner blir bedre av å være i aktivitet og arbeid. Ved å ikke jobbe blir det ofte til at man isolerer seg, og bruker dagene på svært lite. Da er det lvanskeligere å senere bryte sirkelen og komme seg i aktivitet.

Ved langtidsarbeidsledige operere NAV med et passivitetesmodell, des lenger en person går arbeidsledig, des lmer passifisert blir vedkommende, og det blir vanskeligere å hjelpe personen. Inititativet og viljen til å gjøre noe med egen situasjon blir kradtig redusert. Det samme vil jeg tro er sannsynlig ved depresjon. Har ihvertfall merket det på egne opplevelser. har mye med innstilling også. Vil du absolutt ikke jobbe er det klart det er mulig å sno systemet så du slipper.

[determegdet]

Spennende tema.

Intrykket er at veldig mange uføre blir isolert/isolerer seg, og at psykisk syke er overrepresentert blandt disse. Jeg er overbevist om at noe fast å gå til vil gi mye positivt til de fleste av disse.

Mener å ha lest at angst og depresjon er en hyppig uføreårsak og det beste for disse gruppene kan umulig være å sitte hjemme?

I forhold til psykoselidelser er jeg mer usikker. Personer med slike symptomer kan vel være veldig vare i forhold til for mye inntrykk og alt som oppleves som stress. Men disse bør nok heller ikke sitte hjemme og det er nok mange variasjoner av sykdommen.

Ja, men en må iallefall være klar over at en ikke kan skjære alle over en kam, og si/påstå at "alle" som sliter med depresjon/angst har best av å være ute i jobb. Jeg sier ikke at du gjør det, men det kan virke som om NAV og helsepersonell gjør det.

[determegdet]

''Er det ikke manipulasjon når nav og eksperter hevder at en blir friskere av å arbeide?

Hvor har de dokumentasjonen fra?''

Dette tror er godt dokumentert, uten at jeg kan vise til konkret dokumentasjon her og nå.

''Men faktisk er det sånn at mange psyke absolutt blir dårligere av å arbeide. Sånn er det bare.

''

Hvilken dokumentasjon har du på dette?

Jeg er overbevist om at det for de fleste mennesker er lettere å ha et godt liv dersom de har en viss tilknytning til arbeidslivet. De slipper å ha så mye av "utenforskap-følelsen" som kan være plagsom for de som er fullt uføretrygdet. Når det er sagt, så kan det være nødvendig både med gradert uføretrygd og vilje til tilrettelegging på arbeidsplassen, for at en del skal klare å være i arbeid. Det varierer sterkt hvor villige arbeidsplasser er til både tilrettelegging og fleksibilitet, så det er adskillig flere faktorer enn de (delvis) arbeidsuføre selv som bidrar til full arbeidsuførhet.

Jeg har heller ingen dokumentasjon for påstanden min om at "mange" har best av å ikke jobbe. Men man trenger ikke å være rakettforsker for å forstå at det må være slik. Vi er alle individer og trenger individuell behandling og løsning på problemer.

Jeg kjenner flere som selv mener at de ikke har godt av å jobbe ute. Meg selv medregnet. Noen har f.eks nok med vanskelige forhold på hjemmebane (generell vanskelig livssituasjon som ikke er mulig å komme ut av) og må bruke sin energi opp på det istedet for "ute".

[determegdet]

Det er jeg sterkt uenig i. Hvis ditt begrep om "mange" har grunnlag i din erfaring, er det du som forleder.

Ja, jeg er en av de "mange".

[determegdet]

der er jeg også helt uenig med deg. Hvem er de "mange" du sikter til?

Jeg kjenner mange som sliter psykisk, og alle de jeg kjenner blir bedre av å være i aktivitet og arbeid. Ved å ikke jobbe blir det ofte til at man isolerer seg, og bruker dagene på svært lite. Da er det lvanskeligere å senere bryte sirkelen og komme seg i aktivitet.

Ved langtidsarbeidsledige operere NAV med et passivitetesmodell, des lenger en person går arbeidsledig, des lmer passifisert blir vedkommende, og det blir vanskeligere å hjelpe personen. Inititativet og viljen til å gjøre noe med egen situasjon blir kradtig redusert. Det samme vil jeg tro er sannsynlig ved depresjon. Har ihvertfall merket det på egne opplevelser. har mye med innstilling også. Vil du absolutt ikke jobbe er det klart det er mulig å sno systemet så du slipper.

At "alle" som sliter psykisk har best av å jobbe "ute", er feil. Jeg står for at _mange_ har nok med å komme seg gjennom dagene som de er uten å måtte ha den ekstra belastningen det er å i tillegg skulle jobbe ute. Samtidig er det også _mange_ som har godt av å jobbe ute. Jeg benekter ikke det.

[rose23]

Ikke løgn det nei. Gjelder ikke absolutt alle som sliter, men det er sunt å ha en spesiell grunn til å stå opp, vite at noen trenger deg og at du har noe fast å gå til, rutiner... Om en ikke kan jobbe som direktør, så finnes det enklere jobber.

[frosken]

Jeg har heller ingen dokumentasjon for påstanden min om at "mange" har best av å ikke jobbe. Men man trenger ikke å være rakettforsker for å forstå at det må være slik. Vi er alle individer og trenger individuell behandling og løsning på problemer.

Jeg kjenner flere som selv mener at de ikke har godt av å jobbe ute. Meg selv medregnet. Noen har f.eks nok med vanskelige forhold på hjemmebane (generell vanskelig livssituasjon som ikke er mulig å komme ut av) og må bruke sin energi opp på det istedet for "ute".

''Jeg kjenner flere som selv mener at de ikke har godt av å jobbe ute. Meg selv medregnet.''

Noen ganger vil det som kjennes best ut på kort sikt, være destruktivt på lengre sikt. Jeg tror det er en fordel å beholde noe tilknytning til arbeidsmarkedet, men at det for noen kan være ønskelig med ganske lave stillingsprosenter for å klare å holde hodet over vannet.