Aseksualitet og psykiske lidelser

[Gjest Noe å tenke på]

Jeg leste med interesse artikkelen i A-magasinet om aseksualitet. Jeg kjente meg igjen i mye av det som ble omtalt.

I den grad det er forsket noe på dette lurer jeg på om det er noen sammenheng mellom forekomsten av aseksualitet/manglende interesse for sex, og psykiske lidelser.

Er det slik at mennesker med psykose- eller enkelte former for personlighetsproblematikk er mindre interessert i sex og parforhold enn andre? Eller er det kanskje slik at det nettopp er medisinene som har sluknet enhver interesse?

Svaret er antagelig relatert til når interessen for å gå inn i et forhold forsvant? Sammenfall med oppstart på AD/AP?

Selv har jeg i grunnen vært minimalt interessert i å gå inn i et parforhold. Det er ikke noe jeg tenker så mye på, men jeg lengter ikke til noen form for fysisk nærhet. Intimitet skremmer meg i grunen bare.

Artikkelen i A-magasinet satt i alle fall ord på noe jeg ikke har sett omtalt i andre sammenhenger og det var på en måte godt å kunne kjenne seg igjen i noe som kanskje er litt vanskelig å snakke om.

Er det andre enn meg som stoppet opp ved artikkelen?

[DOLemannen]

Du har ikke link?

Selv har jeg fantasier om sex, og har til tider sex med meg selv, men jeg er rett og slett for feig til å skaffe meg ordentlig sex (og intimitet og nærhet generelt)...

Sånn har det alltid vært, så det har ingenting med medikamenter å gjøre for min del.

[serenity777]

Jeg var intressert i sex og forhold før jeg begynte på ssri. Det var dog mesteparten av tiden uåppnåelig, da jeg ikke hadde snøring på megselv, eller noen ide om vanlig livsførsel. Da jeg begynte på zoloft, daua lysten helt. Ble ikke impotent, men lysten ble borte.

Jeg tror jeg har mistet evnen til å forelske meg. Og.

[DOLemannen]

Jeg var intressert i sex og forhold før jeg begynte på ssri. Det var dog mesteparten av tiden uåppnåelig, da jeg ikke hadde snøring på megselv, eller noen ide om vanlig livsførsel. Da jeg begynte på zoloft, daua lysten helt. Ble ikke impotent, men lysten ble borte.

Jeg tror jeg har mistet evnen til å forelske meg. Og.

Det med forelskelse... tror det kommer av AP, jeg da. Du går vel på det? Har lest at mange forskere mener det er store likheter mellom psykoser og forelskelse/betatthet. Det tror jeg på. Tror AP dreper den evnen. Sånn er det i alle fall for meg. Det demper følelser.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

I "gamle dager" dvs for ca 20 år siden, var følgende med i en liste over "egostyrke", som er en annen måte å definere friskhet og modenhet på: "Evne til å stifte, vedlikeholde og opprettholde et gjensidig og likeverdig kjærlighetsforhold inkl seksualliv til en anne voksen person av motsatt kjønn".

Sett i relasjon til dette, er det ikke unaturlig å tro at aseksualitet i hovedsak forekommer hos personer med en eller annen lidelse eller feilutvikling.

[Gjest Noe å tenke på]

I "gamle dager" dvs for ca 20 år siden, var følgende med i en liste over "egostyrke", som er en annen måte å definere friskhet og modenhet på: "Evne til å stifte, vedlikeholde og opprettholde et gjensidig og likeverdig kjærlighetsforhold inkl seksualliv til en anne voksen person av motsatt kjønn".

Sett i relasjon til dette, er det ikke unaturlig å tro at aseksualitet i hovedsak forekommer hos personer med en eller annen lidelse eller feilutvikling.

Takk, dette med egostyrke ser jeg kan være en relevant faktor når det gjelder "evnen" til å inngå et nært forhold til en annen voksen.

Jeg regner da også med at det ikke er så mye en kan gjøre med en slik "manglende utvikling" eller vil vellykket samtalebehandling kunne bøte på situasjonen?

[tjohei]

Mange med psykiske lidelser har sosiale problemer som bla. å skaffe seg venner og kjæreste. Tror det henger sammen. Samtidig får man ofte dårlig selvtillitt og selvbilde når man har en psykisk lidelse fordi man ikke lenger greier å henge med på utviklingen til jevnaldrende. Selv har jeg lurt på om jeg er aseksuell, men etter å ha begynt på de gamle antidepressiva tror jeg ikke det likevel.

[Gjest MM sin tvilling]

Du har ikke link?

Selv har jeg fantasier om sex, og har til tider sex med meg selv, men jeg er rett og slett for feig til å skaffe meg ordentlig sex (og intimitet og nærhet generelt)...

Sånn har det alltid vært, så det har ingenting med medikamenter å gjøre for min del.

Har liknende problemer.Er bipolar og har ikke hatt noen kjæreste på 5 år.Medisiner tar vekk det meste av lysten,men 1-2 ganger i mnd må jeg "tømme slangen" som jeg kaller det.

Er også redd for intimitet,eller at vedkommende bare er ute etter en ting,og ikke er interresert i meg som mann,det finnes damer som er "cugars" eller "manneater".De ser noe anderledes og vil prøve om en mann på 50+ "virker".Har andre blitt mer eller mindre aseksuell aller impotent av disse sterke sexy kvinner?

Får mange tilbud fra russiske damer fra 20-30 år som er "for vakre".Når de ser meg vil de snu seg i vemmelse,jeg mangler noen tenner oppe.

Vanskelig dette med damer.Fikser alle livets problemer utenom dette.Alkohol eller tobakk er ikke noe for meg,går mest i cola og chips.Men så er ikke "Michael Moore" noen lekkerbisken heller da...( veier 145 hg og er ca 186 høy)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Har liknende problemer.Er bipolar og har ikke hatt noen kjæreste på 5 år.Medisiner tar vekk det meste av lysten,men 1-2 ganger i mnd må jeg "tømme slangen" som jeg kaller det.

Er også redd for intimitet,eller at vedkommende bare er ute etter en ting,og ikke er interresert i meg som mann,det finnes damer som er "cugars" eller "manneater".De ser noe anderledes og vil prøve om en mann på 50+ "virker".Har andre blitt mer eller mindre aseksuell aller impotent av disse sterke sexy kvinner?

Får mange tilbud fra russiske damer fra 20-30 år som er "for vakre".Når de ser meg vil de snu seg i vemmelse,jeg mangler noen tenner oppe.

Vanskelig dette med damer.Fikser alle livets problemer utenom dette.Alkohol eller tobakk er ikke noe for meg,går mest i cola og chips.Men så er ikke "Michael Moore" noen lekkerbisken heller da...( veier 145 hg og er ca 186 høy)

Dette har ingenting med aseksualitet å gjøre.

[Madelenemie]

Hei!

Jeg har vist asperger syndrom og da skulle man jo tro at man ikke hadde seksuelle behov fordi vi har litt problemer ofte med nærhet, men ikke alle. (jeg ser i litteraturen at det er mere vanlig med ønske om sex enn motsatt)

Jeg har imidlertid det, men så er det lyst da, den står ikke i forhold til tanker som, ikke kom meg for nære, slik at den driver en liksom i armene til en annen, eller hvordan man nå sier sånt.

Jeg sier dette fordi da jeg var barn og tenåring med enda større vansker med nærhet, hadde jeg likevel en seksuell orientering, fantasier og lyster, da hjalp det ikke med hvor vanskelig nærhet kunne oppleves. Det var noe annet.

Jeg syns likevel at når man erkjenner at man har seksuelle behov, så kan man jobbe med den biten som heter "nærhet" for å takle det bedre. Det er vanskelig, men man må ikke forveksle nærhet med lyst, man kan ha lyst på sex, men ikke lyst på nærhet. Men man kan jobbe med å takle nærhet, omtrent som man jobber med andre former for angst/fobier.

Dessuten er drivkraften om forplantning og videreføring av egne gener jo også en drivkraft, uansett ønske om nærhet eller ikke, sex og barn er noe annet. mange forveksler ønske om sex, med ønske om nærhet, sex kan være nesten bare sex. men det er fint å lære at det også er noe annet, men det må man jo ha overskudd og ønske om.

Jeg har jo en utviklingsforstyrrelse, jeg har likevel sørget for å få 5 barn og jeg har ville lage dem alle sammen og jobbet hardt for det.

Jeg tror ikke asekualitet trenger å være noe annet enn udefinerte begreper.

[Sool1365380740]

Hei. Hvor finner jeg denne artikelen? Jeg har aldri hatt noe behov for sex,og har aldri vært særlig opptatt av det. I mine forhold har det alltid endt opp med at jeg har følt det som en plikt etterhvert (vært litt int i begynnelsen bare)og dermed utviklet avsmak mot det.Noe jeg syns er trist... Har enorm skyldfølelse fordi det er slik.Føler meg anneledes enn andre. Har jo løsst å dele livet sammen med noen,nærhet på andre måter enn seksuelle. Men så føler jeg at det da er galt og feil at jeg ikke kjenner lysst. Jeg sliter med depresjon og angst,har gjort det store deler av livet. Lurer ofte på om det kan være grunnen. Det har blitt så ille at jeg tilogmed vemmes når jeg ser sexcener på tv. Vil ikke være sånn men er sånn.Og vet ikke hva jeg kan gjøre med det. Noen ganger vil jeg bare få lov å være sånn,mens andre ganger vil jeg bare være det som kalles sunn og normal,altså ha seksuelle drifter. Hadde ikke hatt noe problem med å gå resten av livet uten sex. Jeg har en mistanke at jeg har unnvikende pf,og mulig det er pga det,men uansett..det er meg.Men aksepterer ikke selv at jeg er slik....

[Gjest Noe å tenke på]

Hei. Hvor finner jeg denne artikelen? Jeg har aldri hatt noe behov for sex,og har aldri vært særlig opptatt av det. I mine forhold har det alltid endt opp med at jeg har følt det som en plikt etterhvert (vært litt int i begynnelsen bare)og dermed utviklet avsmak mot det.Noe jeg syns er trist... Har enorm skyldfølelse fordi det er slik.Føler meg anneledes enn andre. Har jo løsst å dele livet sammen med noen,nærhet på andre måter enn seksuelle. Men så føler jeg at det da er galt og feil at jeg ikke kjenner lysst. Jeg sliter med depresjon og angst,har gjort det store deler av livet. Lurer ofte på om det kan være grunnen. Det har blitt så ille at jeg tilogmed vemmes når jeg ser sexcener på tv. Vil ikke være sånn men er sånn.Og vet ikke hva jeg kan gjøre med det. Noen ganger vil jeg bare få lov å være sånn,mens andre ganger vil jeg bare være det som kalles sunn og normal,altså ha seksuelle drifter. Hadde ikke hatt noe problem med å gå resten av livet uten sex. Jeg har en mistanke at jeg har unnvikende pf,og mulig det er pga det,men uansett..det er meg.Men aksepterer ikke selv at jeg er slik....

Takk for at du stoppet opp og delte dine tanker.

Det du beskriver er i tråd med det jeg har funnet på nettet og lest om i artikkelen jeg refererte til.

Artikkelen stod skrevet i A-Magasinet nr. 44 som kom ut 5. november. Om denne er å finne på nettet vet jeg ikke. Det kan kanskje være verd å surfe litt.

Jeg kjenner meg også annerledes på mange måter. Jeg vet ikke helt om det er aseksualitet som "feiler" meg, men noe er det i alle fall. Jeg synes det er vanskelig å forstå, vanskelig å snakke om og jeg er lei meg for det jeg tror jeg går glipp av.

Som deg så sliter jeg også med en psykisk lidelse så det er kanskje det som ødelegger mest. God knows...

[Gjest Noe å tenke på]

Hei!

Jeg har vist asperger syndrom og da skulle man jo tro at man ikke hadde seksuelle behov fordi vi har litt problemer ofte med nærhet, men ikke alle. (jeg ser i litteraturen at det er mere vanlig med ønske om sex enn motsatt)

Jeg har imidlertid det, men så er det lyst da, den står ikke i forhold til tanker som, ikke kom meg for nære, slik at den driver en liksom i armene til en annen, eller hvordan man nå sier sånt.

Jeg sier dette fordi da jeg var barn og tenåring med enda større vansker med nærhet, hadde jeg likevel en seksuell orientering, fantasier og lyster, da hjalp det ikke med hvor vanskelig nærhet kunne oppleves. Det var noe annet.

Jeg syns likevel at når man erkjenner at man har seksuelle behov, så kan man jobbe med den biten som heter "nærhet" for å takle det bedre. Det er vanskelig, men man må ikke forveksle nærhet med lyst, man kan ha lyst på sex, men ikke lyst på nærhet. Men man kan jobbe med å takle nærhet, omtrent som man jobber med andre former for angst/fobier.

Dessuten er drivkraften om forplantning og videreføring av egne gener jo også en drivkraft, uansett ønske om nærhet eller ikke, sex og barn er noe annet. mange forveksler ønske om sex, med ønske om nærhet, sex kan være nesten bare sex. men det er fint å lære at det også er noe annet, men det må man jo ha overskudd og ønske om.

Jeg har jo en utviklingsforstyrrelse, jeg har likevel sørget for å få 5 barn og jeg har ville lage dem alle sammen og jobbet hardt for det.

Jeg tror ikke asekualitet trenger å være noe annet enn udefinerte begreper.

Du reiser noen spennende spørsmål; hva er behov for sex, hva er behov for nærhet og hvordan spiller den indre "driven" for å la genene gå i arv?

I ungdomsårene var jeg "normalt" seksuelt nysgjerrig og fikk noen seksuelle erfaringer. Siden det har interessen vært dalende.

For min del tror jeg det er nærheten er det største problemet.

Jeg har siden hatt noen ons og det var alt annet enn trygt og godt. Det var bare kaotisk og hadde ingenting med hengivenhet og nærhet å gjøre. Videre har jeg datet noen ganger i håp om å få til noe, men det har altså ikke utviklet seg til noe forhold.

Jeg synes det er vanskelig å forholde meg til settinger der seksualitet eller forhold diskuteres. Da føler jeg meg så forbannet annerledes.

[Madelenemie]

Du reiser noen spennende spørsmål; hva er behov for sex, hva er behov for nærhet og hvordan spiller den indre "driven" for å la genene gå i arv?

I ungdomsårene var jeg "normalt" seksuelt nysgjerrig og fikk noen seksuelle erfaringer. Siden det har interessen vært dalende.

For min del tror jeg det er nærheten er det største problemet.

Jeg har siden hatt noen ons og det var alt annet enn trygt og godt. Det var bare kaotisk og hadde ingenting med hengivenhet og nærhet å gjøre. Videre har jeg datet noen ganger i håp om å få til noe, men det har altså ikke utviklet seg til noe forhold.

Jeg synes det er vanskelig å forholde meg til settinger der seksualitet eller forhold diskuteres. Da føler jeg meg så forbannet annerledes.

Hei!

Ja det er mye forvirring om disse spørsmålene, og jeg skjønte plutselig at jeg selv og andre forveksler sex og nærhet, det blir litt feil å tro man er aseksuell hvis man egentlig har problemer med nærhet.

Man kan ha sex uten mye nærhet, man kan forsiktig oppøve eller bedre takle nærhet osv.. men det er viktig å skille mellom hva som er hva, samt årsaker til dette og evt, løsninger. Noen ganger fins det gode løsninger andre ganger ikke.

For min del finnes ingen enkel løsning, men økt bevissthet hjelper også. Jeg vet i vertfall at jeg har normale drifter, det er bare nærhet som blir vanskelig da jeg har persepsjonforstyrrelser.

Jeg har opplevd at mennesker som ikke er aseksuelle definerer seg som dette fordi de har problemer med nærhet, så å tenke gjennom hva som er hva er viktig.

Det er jo ulike grunner til vansker med nærhet, noen får det som følge av overgrep, for min del skyldes annerledes opplevelse når noen stryker på meg, dessuten at det er vanskelig å ha noen så nært, men jeg er glad jeg nå vet mere spesifikt hva vanskene går ut på, for så er det lettere å gjøre det riktige.