Barnevern

16. november 2010

Min søster er paranoid schizofren og har nå meldt meg til barnevernet. Barnevernet har tatt hennes bekymringsmelding så alvorlig at de nå starter opp med uanmeldte hjembesøk. Dette er fryktelig slitsom og vondt. Hvordan kunne hun?

Hvor mye vekt kan man tillegge en persons utsagn som har denne diagnosen?

16. november 2010

har de lov til uanmeldte besøk?

Men, hvis de kommer på flere uanmeldte besøk, er det da noe i det som er anklagen?-for de hadde vel ikke kommet om de så det var helt fint de første gangene?

Arrester meg om jeg tar feil - det er i såfall ikke første gangen

uansett - lykke til, vet hvordan det med bv er(men ikke så alvorlig som du er "utsatt" for)

16. november 2010

har de lov til uanmeldte besøk?

Men, hvis de kommer på flere uanmeldte besøk, er det da noe i det som er anklagen?-for de hadde vel ikke kommet om de så det var helt fint de første gangene?

Arrester meg om jeg tar feil - det er i såfall ikke første gangen

uansett - lykke til, vet hvordan det med bv er(men ikke så alvorlig som du er "utsatt" for)

Nei, det er ikke noe i det som er anklagen. Men jeg føler meg så sveket og dolket i ryggen. Hvordan kunne hun gjøre sånt mot meg?

16. november 2010

Nei, det er ikke noe i det som er anklagen. Men jeg føler meg så sveket og dolket i ryggen. Hvordan kunne hun gjøre sånt mot meg?

jeg skaut visst i blinde-beklager det!

Jeg VET hvordan du har det, men i mitt tilfelle var det et søskenbarn vi hadde god kontakt med.

Men er nok mye verre med ei søster ja!!

Håper du kommer ut av dette, det er ikke godt å ha de der.

*klem*

16. november 2010

Nå er det vel dessverre slik at BV ikke sjekker helsa til den som anmelder, så de vet neppe at hun har den lidelsen...

Klart du føler deg sveket og dolket i ryggen! Det er selvfølgelig følelser du definitivt har lov til å kjenne på, og det må du gjerne være ærlig på til BV også.

BV har masse å gjøre, de har haugevis med lidende barn de ikke greier å ta hånd om. De vil kjapt avgjøre om det er noen grunn til bekymring eller ei, og når de finner alt innenfor normalen vil de kjapt gå videre. De kommer ikke på uanmeldt besøk for å plage foreldrene, men for å finne ut hvordan barna har det.

Det er kjempebra at BV har reagert, de SKAL det på bekymringsmeldinger, og når du har fått dette på avstand kan du kanskje se at det er flott at systemet fungerer.

Lykke til!

16. november 2010

Nei, det er ikke noe i det som er anklagen. Men jeg føler meg så sveket og dolket i ryggen. Hvordan kunne hun gjøre sånt mot meg?

''Hvordan kunne hun gjøre sånt mot meg?

''

Svaret har du selv, hun gjorde det fordi hun er syk.

16. november 2010

På en måte må jeg si at jeg synes de tar bekymringsmeldingen på alvor. Vet om så altfor mange saker der alle vet, bv kontaktes - ingenting gjøres.

Bv har rett til uanmeldte hjemmebesøk fordi man ikke skal være forberedt og klare å skjule de virkelige forholdene barna lever under. Forstår det er fryktelig ubehagelig, ubehagelig er vel mildt sagt et altfor svakt ord i denne sammenheng.. Jeg kan nok ikke sette meg inn i hvordan det føles å få fremmede folk på døren som skal sjekke om du tar godt nok vare på barna dine. Gå på nåler - når kommer de neste gang.. Det eneste jeg kan si er at lovverket er slik for barnas rettssikkerhet.

Fra bv mottar en bekymringsmelding har de normalt 3 måneder på seg til å utrede forholdene og fatte et vedtak. Fortell om din søsters diagnose, gjerne med noe dokumentasjon. Har du feil saksbehandler kan jo det gå i feil retning. Du blir den paranoide.

Du er part i saken, og hovedregelen er at dersom man er part har man innsyn. Det er begrensninger og unntak så det er vanskelig å si helt sikkert hva du har rett til. En part har ikke rett til innsyn i interne dokumenter, men kan likevel har rett til innsyn i de deler av dokumentet som inneholder faktiske opplysninger eller sammendrag. Har ikke alt i hodet, og har ikke nok opplysninger til å vurdere konkret krav til innsyn.

Tror det er kapittel 18 i Forvaltninngsloven som omhandler innsyn, og hvem som er part. I kapittel 6 i Barnevernloven står det at Forvaltningsloven gjelder, med noen særregler (kapittel 6).

I mange år har det vært diskusjon om den som sender en bekymringsmelding har krav på informasjon, og hvor mye informasjon. Før ga barnevernet lite opplysninger, mens reglene nå er slik at den som melder kan få vite ganske mye. Dette er greit å vite i fht din søster slik at du kan ta det opp med din saksbehandler. Utifra dine opplysninger mener jeg at det her er særlige hensyn som taler mot tilbakemelding.

Utdrag fra § 6-7 a

"Tilbakemelding kan unnlates i tilfeller der meldingen er åpenbart grunnløs, eller der andre særlige hensyn taler mot å gi tilbakemelding."

''§ 6-7a. Tilbakemelding til melder

Barneverntjenesten skal gi den som har sendt melding til barneverntjenesten, jf. § 4-2, tilbakemelding. Tilbakemeldingen skal sendes innen tre uker etter at meldingen ble mottatt. Tilbakemelding kan unnlates i tilfeller der meldingen er åpenbart grunnløs, eller der andre særlige hensyn taler mot å gi tilbakemelding.

Tilbakemeldingen skal bekrefte at meldingen er mottatt. Dersom meldingen kommer fra melder som omfattes av § 6-4 annet og tredje ledd, skal tilbakemeldingen også opplyse om hvorvidt det er åpnet undersøkelsessak etter § 4-3.

Dersom det er åpnet undersøkelsessak, skal barneverntjenesten gi melder som omfattes av § 6-4 annet og tredje ledd, ny tilbakemelding om at undersøkelsen er gjennomført. Den nye tilbakemeldingen skal sendes innen tre uker etter at undersøkelsen er gjennomført og skal inneholde opplysninger om hvorvidt saken er henlagt, eller om barneverntjenesten følger opp saken videre.

Når barneverntjenesten skal iverksette eller har iverksatt tiltak som det er nødvendig at melder som omfattes av § 6-4 annet og tredje ledd får kjennskap til av hensyn til sin videre oppfølging av barnet, kan barneverntjenesten gi melderen tilbakemelding om tiltakene.''

Forstår at du er i en veldig vanskelig og tung situasjon, håper det ordner seg.

16. november 2010

[quote name=smil til livet )' timestamp='1289937140' post='4474435]

På en måte må jeg si at jeg synes de tar bekymringsmeldingen på alvor. Vet om så altfor mange saker der alle vet, bv kontaktes - ingenting gjøres.

Bv har rett til uanmeldte hjemmebesøk fordi man ikke skal være forberedt og klare å skjule de virkelige forholdene barna lever under. Forstår det er fryktelig ubehagelig, ubehagelig er vel mildt sagt et altfor svakt ord i denne sammenheng.. Jeg kan nok ikke sette meg inn i hvordan det føles å få fremmede folk på døren som skal sjekke om du tar godt nok vare på barna dine. Gå på nåler - når kommer de neste gang.. Det eneste jeg kan si er at lovverket er slik for barnas rettssikkerhet.

Fra bv mottar en bekymringsmelding har de normalt 3 måneder på seg til å utrede forholdene og fatte et vedtak. Fortell om din søsters diagnose, gjerne med noe dokumentasjon. Har du feil saksbehandler kan jo det gå i feil retning. Du blir den paranoide.

Du er part i saken, og hovedregelen er at dersom man er part har man innsyn. Det er begrensninger og unntak så det er vanskelig å si helt sikkert hva du har rett til. En part har ikke rett til innsyn i interne dokumenter, men kan likevel har rett til innsyn i de deler av dokumentet som inneholder faktiske opplysninger eller sammendrag. Har ikke alt i hodet, og har ikke nok opplysninger til å vurdere konkret krav til innsyn.

Tror det er kapittel 18 i Forvaltninngsloven som omhandler innsyn, og hvem som er part. I kapittel 6 i Barnevernloven står det at Forvaltningsloven gjelder, med noen særregler (kapittel 6).

I mange år har det vært diskusjon om den som sender en bekymringsmelding har krav på informasjon, og hvor mye informasjon. Før ga barnevernet lite opplysninger, mens reglene nå er slik at den som melder kan få vite ganske mye. Dette er greit å vite i fht din søster slik at du kan ta det opp med din saksbehandler. Utifra dine opplysninger mener jeg at det her er særlige hensyn som taler mot tilbakemelding.

Utdrag fra § 6-7 a

"Tilbakemelding kan unnlates i tilfeller der meldingen er åpenbart grunnløs, eller der andre særlige hensyn taler mot å gi tilbakemelding."

''§ 6-7a. Tilbakemelding til melder

Barneverntjenesten skal gi den som har sendt melding til barneverntjenesten, jf. § 4-2, tilbakemelding. Tilbakemeldingen skal sendes innen tre uker etter at meldingen ble mottatt. Tilbakemelding kan unnlates i tilfeller der meldingen er åpenbart grunnløs, eller der andre særlige hensyn taler mot å gi tilbakemelding.

Tilbakemeldingen skal bekrefte at meldingen er mottatt. Dersom meldingen kommer fra melder som omfattes av § 6-4 annet og tredje ledd, skal tilbakemeldingen også opplyse om hvorvidt det er åpnet undersøkelsessak etter § 4-3.

Dersom det er åpnet undersøkelsessak, skal barneverntjenesten gi melder som omfattes av § 6-4 annet og tredje ledd, ny tilbakemelding om at undersøkelsen er gjennomført. Den nye tilbakemeldingen skal sendes innen tre uker etter at undersøkelsen er gjennomført og skal inneholde opplysninger om hvorvidt saken er henlagt, eller om barneverntjenesten følger opp saken videre.

Når barneverntjenesten skal iverksette eller har iverksatt tiltak som det er nødvendig at melder som omfattes av § 6-4 annet og tredje ledd får kjennskap til av hensyn til sin videre oppfølging av barnet, kan barneverntjenesten gi melderen tilbakemelding om tiltakene.''

Forstår at du er i en veldig vanskelig og tung situasjon, håper det ordner seg.

Jeg tar kontakt med advokat i morgen. Dette er femte, eller sjette bekymringsmelding mot meg. De forrige har kommet fra barnafar og hans familie.

Jeg føler meg sliten av hele barnevernet. Jeg har tidligere vært sjekket på retta og vranga. De sa nå at siden de ikke har funnet noe her tidligere vil de sette en psykolog til å foreta hjembesøkene denne gangen.

Det er bare en ting å gjøre. Stå på, men i min verden har jeg ingen søster lenger.

Jeg har fått henne til sykehus mange, mange ganger da hun har tatt overdose. Jeg har holdt henne i hånden når hun har blitt pumpet og har grått.

Barna hennes levde med henne til de var 16. Da orket de ikke mer og flyttet på hybel.

Hennes ene barn husker ikke noe fra barndommen. Alt er borte. Jeg har skånet henne fra denne informasjonen. Jeg har gjort alt for å hjelpe henne og skåne henne. Hva er takken?

Nei, dette aksepterer jeg ikke.

16. november 2010

Jeg tar kontakt med advokat i morgen. Dette er femte, eller sjette bekymringsmelding mot meg. De forrige har kommet fra barnafar og hans familie.

Jeg føler meg sliten av hele barnevernet. Jeg har tidligere vært sjekket på retta og vranga. De sa nå at siden de ikke har funnet noe her tidligere vil de sette en psykolog til å foreta hjembesøkene denne gangen.

Det er bare en ting å gjøre. Stå på, men i min verden har jeg ingen søster lenger.

Jeg har fått henne til sykehus mange, mange ganger da hun har tatt overdose. Jeg har holdt henne i hånden når hun har blitt pumpet og har grått.

Barna hennes levde med henne til de var 16. Da orket de ikke mer og flyttet på hybel.

Hennes ene barn husker ikke noe fra barndommen. Alt er borte. Jeg har skånet henne fra denne informasjonen. Jeg har gjort alt for å hjelpe henne og skåne henne. Hva er takken?

Nei, dette aksepterer jeg ikke.

Inge Kvaran er en mann med mye kunnskap om barnevernet. Han er ikke advokat, men kan helt sikkert anbefale deg noen. Han er et sterkt navn, og har nok mange kontakter flere steder i landet.

Knut Lindboe er en advokat med mye erfaring med barnevernsaker. Han har også et sterkt navn, og er kjent for at han kun tar saker han står for. Blir han kontaktet av noen der han mener at barnevernets vurdering er korrekt sier han nei. Han er også veldig flink til å formulere seg slik at den andre ikke så lett kommer i forsvarsposisjon. Da er det lettere å komme frem til løsning i minnelighet.

16. november 2010

Føler virkelig med deg.

Kunne vært greit om barnevernet fikk med kildekritikk som en del av sine arbeidskriterier.

Etter min mening burde det ikke være mulig å komme unna med tullemeldinger til banevernet, ofte med eneste motiv å skade andre. Dette av hensyn til de barn og foreldre som rammes av slikt

og for å la barnevernet få bruke resursene sine på reelle saker. Det burde være like straffbart å komme med falske bekymringsmeldinger som falske anmeldelser.

Ønsker deg uansett lykke til med å ri av denne stormen. Håper du finner en god advokat og andre gode støttespillere. Og ikke minst at barnevernet finner frem til fakta i saken snarest.

mvh

16. november 2010

''Min søster er paranoid schizofren og har nå meldt meg til barnevernet. Barnevernet har tatt hennes bekymringsmelding så alvorlig at de nå starter opp med uanmeldte hjembesøk. Dette er fryktelig slitsom og vondt. Hvordan kunne hun?

Hvor mye vekt kan man tillegge en persons utsagn som har denne diagnosen?

''

Det fullt mulig å både ha en slik diagnose og være i stand til å vurdere hvorvidt et barn får tilstrekkelig omsorg. Det er bra at barnevernet tar bekymringsmeldingen på alvor, og ikke avviser den kun fordi hun har en alvorlig psykisk lidelse.

Dersom det ikke er noe grunnlag for bekymringen, så vil barnevernet raskt trekke seg ut av saken igjen.

17. november 2010

Nå er det vel dessverre slik at BV ikke sjekker helsa til den som anmelder, så de vet neppe at hun har den lidelsen...

Klart du føler deg sveket og dolket i ryggen! Det er selvfølgelig følelser du definitivt har lov til å kjenne på, og det må du gjerne være ærlig på til BV også.

BV har masse å gjøre, de har haugevis med lidende barn de ikke greier å ta hånd om. De vil kjapt avgjøre om det er noen grunn til bekymring eller ei, og når de finner alt innenfor normalen vil de kjapt gå videre. De kommer ikke på uanmeldt besøk for å plage foreldrene, men for å finne ut hvordan barna har det.

Det er kjempebra at BV har reagert, de SKAL det på bekymringsmeldinger, og når du har fått dette på avstand kan du kanskje se at det er flott at systemet fungerer.

Lykke til!

'' Nå er det vel dessverre slik at BV ikke sjekker helsa til den som anmelder ''

Du kan da ikke mene at BV skal sjekke diagnoser og annet til de som melder? Er det da meningen at man skal ha en diagnoseliste på veggen når man tar imot henvendelsen og gi beskjed til den som ringer at du kan ikke henvende deg hit hvis du ser barn som har det vondt? Og er det slik at folk med schizofreni feilmelder oftere enn andre?

17. november 2010

'' Nå er det vel dessverre slik at BV ikke sjekker helsa til den som anmelder ''

Du kan da ikke mene at BV skal sjekke diagnoser og annet til de som melder? Er det da meningen at man skal ha en diagnoseliste på veggen når man tar imot henvendelsen og gi beskjed til den som ringer at du kan ikke henvende deg hit hvis du ser barn som har det vondt? Og er det slik at folk med schizofreni feilmelder oftere enn andre?

Det er ikke/og skal ikke være slik at dersom man melder en bekymring til barnevernet må du legge ved journalen. Å ha en psykisk lidelse arter seg forskjellig, både ut i fra diagnose, men det er også store forskjeller innen samme diagnose.

Når barnevernet får inn en melding skal de i løpet av en uke finne ut om det er grunnlag for videre undersøkelse, eller om de mener at bekymringen ikke er berettiget og dermed avslutter saken.

Barnevernet må sile bekymringsmeldingene. Er det grunnlag for videre undersøkelse eller ikke? Ved samlivsbrudd er det ikke uvanlig at man melder hverandre til bv som hevn feks. Jeg mener at barnevernet har en plikt til å undersøke at den som sender bekymringsmeldingen er realitetsorientert og har en begrunnet bekymring med rot i virkeligheten. Har man en diagnose er ikke det ensbetydende med at det ikke er grunnlag for bekymring og videre undersøkelser. Man kan være psykisk syk og samtidig se at andre ikke ivaretar omsorgsansvaret godt nok. Men ikke alltid, det er ikke et enten/eller. Her må bv være bevisst - innhente det de tenker er nødvendig informasjon i fht videre undersøkelser. Med dette sier jeg ikke at bv uten videre kan ringe til psykiatrisk å få journalen tilsendt, men at de også må forholde seg til fungeringen til den som melder for å få et reelt bilde at situasjonen.

17. november 2010

'' Nå er det vel dessverre slik at BV ikke sjekker helsa til den som anmelder ''

Du kan da ikke mene at BV skal sjekke diagnoser og annet til de som melder? Er det da meningen at man skal ha en diagnoseliste på veggen når man tar imot henvendelsen og gi beskjed til den som ringer at du kan ikke henvende deg hit hvis du ser barn som har det vondt? Og er det slik at folk med schizofreni feilmelder oftere enn andre?

Jeg tror du skjønner hva jeg mener hvis du leser alle innleggene.

17. november 2010

[quote name=smil til livet )' timestamp='1290021607' post='4474986]

Det er ikke/og skal ikke være slik at dersom man melder en bekymring til barnevernet må du legge ved journalen. Å ha en psykisk lidelse arter seg forskjellig, både ut i fra diagnose, men det er også store forskjeller innen samme diagnose.

Når barnevernet får inn en melding skal de i løpet av en uke finne ut om det er grunnlag for videre undersøkelse, eller om de mener at bekymringen ikke er berettiget og dermed avslutter saken.

Barnevernet må sile bekymringsmeldingene. Er det grunnlag for videre undersøkelse eller ikke? Ved samlivsbrudd er det ikke uvanlig at man melder hverandre til bv som hevn feks. Jeg mener at barnevernet har en plikt til å undersøke at den som sender bekymringsmeldingen er realitetsorientert og har en begrunnet bekymring med rot i virkeligheten. Har man en diagnose er ikke det ensbetydende med at det ikke er grunnlag for bekymring og videre undersøkelser. Man kan være psykisk syk og samtidig se at andre ikke ivaretar omsorgsansvaret godt nok. Men ikke alltid, det er ikke et enten/eller. Her må bv være bevisst - innhente det de tenker er nødvendig informasjon i fht videre undersøkelser. Med dette sier jeg ikke at bv uten videre kan ringe til psykiatrisk å få journalen tilsendt, men at de også må forholde seg til fungeringen til den som melder for å få et reelt bilde at situasjonen.

Men hvis BV undersøker og ikke finner noe problem hvorfor skal de da gå videre med å undersøke funksjonsevnen til melderen? Dette skjønner jeg ikke. Da er jo saken oppe og avgjort. Men hvis samme melder gjentatte ganger melder om forholdet uten at BV finner problemer bør man arkivere denne melderen som en som farer med feilinfo og tilbakemelde dette til personen. Det er da vel uansett ikke BV sin sak å finne diagnoser på folk. Det kryr jo av mennesker som lyver av veldig mange årsaker, både med og uten diagnoser.

17. november 2010

Men hvis BV undersøker og ikke finner noe problem hvorfor skal de da gå videre med å undersøke funksjonsevnen til melderen? Dette skjønner jeg ikke. Da er jo saken oppe og avgjort. Men hvis samme melder gjentatte ganger melder om forholdet uten at BV finner problemer bør man arkivere denne melderen som en som farer med feilinfo og tilbakemelde dette til personen. Det er da vel uansett ikke BV sin sak å finne diagnoser på folk. Det kryr jo av mennesker som lyver av veldig mange årsaker, både med og uten diagnoser.

Slik jeg forstår trådstarter er dette en pågående sak, hvor det ikke er fattet noe vedtak.

Lovverket sier at undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører. Bv skal vektlegge å hindre at kunnskap om undersøkelsen blir spredt unødig.

I undersøkelsesfasen er melderen som regel en sentral person, og det er derfor viktig å undersøke bla pålitelighet. Realitetsorientert,

hevn, sykdom som gjør at du kan få et forvrengt bilde av virkeligheten, pålitelighet. Som du selv sier så trenger man ikke ha en diagnose for å lyve, og mange psykiske syke blir ikke fanget opp av behandlingsapparatet. Hvis du leser lovverket så vil du se at melder skal få tilbakemeldinger. Det står samtidig at det skal vektlegges at kunnskap ikke skal bli spredt unødig. For å hindre unødig spredning av informasjon må bv vurdere den som melder. både i fht påstandene, og hvor mye informasjon melderen skal få om saksgangen.

Vet ikke om dette gjorde deg noe klokere? Du kan gå inn på lovdata.no og lese barnevernloven, lese hvordan en undersøkelse foregår, google.

18. november 2010

[quote name=smil til livet )' timestamp='1290031473' post='4475187]

Slik jeg forstår trådstarter er dette en pågående sak, hvor det ikke er fattet noe vedtak.

Lovverket sier at undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører. Bv skal vektlegge å hindre at kunnskap om undersøkelsen blir spredt unødig.

I undersøkelsesfasen er melderen som regel en sentral person, og det er derfor viktig å undersøke bla pålitelighet. Realitetsorientert,

hevn, sykdom som gjør at du kan få et forvrengt bilde av virkeligheten, pålitelighet. Som du selv sier så trenger man ikke ha en diagnose for å lyve, og mange psykiske syke blir ikke fanget opp av behandlingsapparatet. Hvis du leser lovverket så vil du se at melder skal få tilbakemeldinger. Det står samtidig at det skal vektlegges at kunnskap ikke skal bli spredt unødig. For å hindre unødig spredning av informasjon må bv vurdere den som melder. både i fht påstandene, og hvor mye informasjon melderen skal få om saksgangen.

Vet ikke om dette gjorde deg noe klokere? Du kan gå inn på lovdata.no og lese barnevernloven, lese hvordan en undersøkelse foregår, google.

Ja dette er en helt fremmed verden for meg ser jeg. Jeg ringte inn en bekymring til barnevernet en gang jeg i forhold til noen naboer hvor det var mye husbråk. De tok imot meldingen og oppfordret meg samtidig til å ringe politiet neste gang det var bråk der. Og det gjorde jeg. Hørte ikke noe mer om det. Resten har da ikke jeg som melder noe med? Hvis de hadde begynt å skulle undersøke hva slags menneske jeg var hadde jeg lagt på røret. Høres ut som en merkelig praksis. Da vil jeg jo tenke meg godt om hvis noe slikt skulle skje en senere gang.

Men takk for grundig svar ;o)

18. november 2010

Hva med å fortelle henne hennes diagnose? Om de ønsker å verifisere det så kan de alltids finne hennes fastlege.

19. november 2010

Ja dette er en helt fremmed verden for meg ser jeg. Jeg ringte inn en bekymring til barnevernet en gang jeg i forhold til noen naboer hvor det var mye husbråk. De tok imot meldingen og oppfordret meg samtidig til å ringe politiet neste gang det var bråk der. Og det gjorde jeg. Hørte ikke noe mer om det. Resten har da ikke jeg som melder noe med? Hvis de hadde begynt å skulle undersøke hva slags menneske jeg var hadde jeg lagt på røret. Høres ut som en merkelig praksis. Da vil jeg jo tenke meg godt om hvis noe slikt skulle skje en senere gang.

Men takk for grundig svar ;o)

Mye av årsaken til at lovverket er endret slik at melder får tilbakemelding/oppdateres er fordi fagpersonell (barnehage,skole,tannlege, helsesøster,+++ og privatpersoner) har etterlyst tilbakemelding.

Man er bekymret, sender en bekymringsmelding og hører ikke noe. Ringer aktuelt barenvernkontor og etterspør hva som skjer. Blir møtt med at bv ikke kan si noe pga taushetsplikten.

Altfor mange lukker øynene, redde for å gripe inn. Og hvor mange saker vet vi ikke om hvor alle vet, men ingen gjør noe? Når de som da faktisk ikke lukker øynene men kontakter barnevernet blir møtt med taushetsplikt kan dette bli vanskelig av flere årsaker.

Har feks barnehage/skole meldt så har de sterke mistanker om barnet ikke blir tilstrekkelig ivaretatt hjemme. Barnet fortsetter på i barnehagen/skolen, de vet at det er en barnevernsak men aner ingenting om hva som skjer. Dersom de vet mer om det som skjer kan de møte barnet på en bedre måte,

Privatpersoner som sender bekymringsmelding kan være perifere i fht barnet men ser at det er noe galt. Andre kjenner barnet godt og det er vanskelig å ha sendt en bekymring uten å få noen tilbakmelding om hvordan det går med barnet/familien. Vil hjelpe, men får ikke vite om barnet får noen hjelp.

Jeg synes det var flott av deg å melde fra. Dersom du skulle melde igjen så er det ikke slik at barnevernet gjør alt for å få frem mest mulig informasjon om deg. Det er jo ikke deg saken handler om. Men den handler om deg på den måten at bv må vurdere deg som pålitelig og tilregnelig. Man får raskt et bilde av en person (ikke alltid det stemmer), og i en samtale merker man mye.

For å ta ditt eksempel. Det er husbråk hos noen naboer og du vet de har barn, er sterk nok til å ringe barnevernet. Din rolle i denne saken ville antagelig blitt veldig liten hvis det var med de nye reglene. Du er en perifer person som kan uttale deg om det ytre. De ville vurdert din pålitelighet, men du ville ikke blitt gransket. Så jeg oppfordrer deg til å si ifra om det oppstår igjen. Du vil ikke bli "etterforsket". Er det husbråk med barn i huset, er barnevernsvakten som regel med poilitet eller kommer rett etterpå (- de har ikke sirener ) ), og tar hånd om barna.

Man kan også melde anonymt. Man kan være anonym i fht foreldrene, men si navnet sitt til barnevernet. Da skal man være anonym. Det barnevernet er altfor dårlig til å informere om i slike saker er at dersom saken ender i rettsapparatet (fylkesnemda) er omsorgspersonen(e) part i saken og dermed innsyn. Da er du ikke anonym lenger.

Vil du melde anonymt og forsikre deg om at du forblir anonym ringer du fra skjult nummer, eller sender et brev hvor du forteller om bekymringene men at du vil være anonym. En skriftlig anonym klage er mye sterkere enn en muntlig.

19. november 2010

[quote name=smil til livet )' timestamp='1290189077' post='4476759]