Hva hadde dere tenkt om en sånn person?

[Gjest tror nicket mitt har forsvunnet?]

En som i utgangspunktet ikke vil ha noe med mennesker å gjøre. Kommer med utsagn som: Hun der er sint, han der også, disse skal vi ikke ha noe med å gjøre. Hun der sa/gjorde noe (kanskje i 1963) og jeg glemmer dette aldri, Skal aldri mere ha noe med dette mennesket å gjøre og jeg tilgir aldri.

Hvis noen tenker å komme på besøk, sier hun: Huff, hvorfor skal han/hun komme hit, hva har de her og gjøre? Jeg har jo aldri likt dem, dessuten er de sinte og har aldri vært snille mot meg.

Når dette er gjengangeren i alt som mora di sier om andre mennesker, hvordan hadde dere forholdt dere til dette? Kan vel si jeg har blitt foret med dette i veldig mange år. I tillegg sier min far at han skal "ta dem" med børsa, "de" må bare komme.

Hva gjør man med sånne mennesker? Det er jo jul snart og da blir det enda verre, jeg vet ikke hvilke mennesker som dukker opp her i julen, kanskje ser jeg dem ikke i det hele tatt?

[DOLemannen]

paranoia.

[Gjest tror nicket mitt har forsvunnet?]

paranoia.

Ja, men det må da være noe i tillegg? I går kom det et sånt utsagn: Jeg pratet med frisøren og hun var SNILL også hun. Altså er utgangspunktet at alle mennesker er slemme og sinte, og da bli hun veldig overrasket når noen er vennlige og SMILER.

Er dette en personlighetsforstyrrelse? Stor sosialangst? Det er jo et forvrengt syn på mennesker. Det gjør det ikke bedre heller at min far sier han skal "ta dem." Han blir med på disse utsagnene, smiler litt, men korrigerer ikke. Sannsynligvis er han litt sliten etter veldig mange år...

[DOLemannen]

Ja, men det må da være noe i tillegg? I går kom det et sånt utsagn: Jeg pratet med frisøren og hun var SNILL også hun. Altså er utgangspunktet at alle mennesker er slemme og sinte, og da bli hun veldig overrasket når noen er vennlige og SMILER.

Er dette en personlighetsforstyrrelse? Stor sosialangst? Det er jo et forvrengt syn på mennesker. Det gjør det ikke bedre heller at min far sier han skal "ta dem." Han blir med på disse utsagnene, smiler litt, men korrigerer ikke. Sannsynligvis er han litt sliten etter veldig mange år...

Beklager om dette er feil å si, men hun begynner ikke å bli dement, da?

[Gjest tror nicket mitt har forsvunnet?]

Beklager om dette er feil å si, men hun begynner ikke å bli dement, da?

I såfall har hun vært dement siden det herrens år 1950 :-). Jeg har strevd med dette så lenge jeg kan huske. Ingen har stillt opp og hatt et "ansikt" utenfor hjemmet, på skolen eller noenting. Jeg har "krampeaktig" strevd for at andre folk ikke skulle forstå hvor ille tankene til mor er. Startet på første skoledag alene, juletrefester, 17.mai alene, tok på meg mitt beste smil, mine beste klær og deltok. Litt slitsomt i svingene...

Hvis ikke jeg tar henne med ut blant folk, blir hun sittende der. Blir bare verre og verre når hun i tillegg får "dulle" med sine egne tanker hele tiden...

[DOLemannen]

I såfall har hun vært dement siden det herrens år 1950 :-). Jeg har strevd med dette så lenge jeg kan huske. Ingen har stillt opp og hatt et "ansikt" utenfor hjemmet, på skolen eller noenting. Jeg har "krampeaktig" strevd for at andre folk ikke skulle forstå hvor ille tankene til mor er. Startet på første skoledag alene, juletrefester, 17.mai alene, tok på meg mitt beste smil, mine beste klær og deltok. Litt slitsomt i svingene...

Hvis ikke jeg tar henne med ut blant folk, blir hun sittende der. Blir bare verre og verre når hun i tillegg får "dulle" med sine egne tanker hele tiden...

Hørtes ut som en slitsom barndom, men du har kanskje kommet styrket ut av det? Eller?

Jeg kan ikke komme med noen diagnose, men hvis jeg skulle tippe måtte det vel bli en personlighetsforstyrrelse i cluster a (paranoid, schizoid, schizotypal)... da har man gjerne sosial fobi i tillegg. ;-)

[Gjest tror nicket mitt har forsvunnet?]

Hørtes ut som en slitsom barndom, men du har kanskje kommet styrket ut av det? Eller?

Jeg kan ikke komme med noen diagnose, men hvis jeg skulle tippe måtte det vel bli en personlighetsforstyrrelse i cluster a (paranoid, schizoid, schizotypal)... da har man gjerne sosial fobi i tillegg. ;-)

Slitsomt har det sikkert vært. Jeg oppdaget det bare ikke før jeg selv ble syk. Et av problemene er at hun ikke skal ta imot hjelp og da faller en god del av ansvaret på meg. Jeg kunne jo ha latt være å bry meg, men jeg har alt for mye samvittighet.

Hvordan slutter man å ha dårlig samvittighet?

[DOLemannen]

Slitsomt har det sikkert vært. Jeg oppdaget det bare ikke før jeg selv ble syk. Et av problemene er at hun ikke skal ta imot hjelp og da faller en god del av ansvaret på meg. Jeg kunne jo ha latt være å bry meg, men jeg har alt for mye samvittighet.

Hvordan slutter man å ha dårlig samvittighet?

''Hvordan slutter man å ha dårlig samvittighet?''

Ved å tenke bytteteori...

[Gjest tror nicket mitt har forsvunnet?]

''Hvordan slutter man å ha dårlig samvittighet?''

Ved å tenke bytteteori...

Hva går så denne ut på?

[DOLemannen]

Hva går så denne ut på?

Vel, du kan se på det som en "alternativ" moral. Gi bare noe til andre om du får noe igjen... man "bytter" "tjenester"...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg tenker at begge har symptomer på paranoid pf.

[Gjest tror nicket mitt har forsvunnet?]

Jeg tenker at begge har symptomer på paranoid pf.

Virker ikke som det hjelper samme hva jeg sier, mennesker er og blir like ille. Da er det vel best å "jatte med"og la dem leve sitt "rare" liv? Jeg har overtatt børsa nå, så nå låser de dører, helst med flere låser

[PieLill]

Jeg tror jeg hadde begrenset kontakten mest mulig. Sannsynlligvis oppnår du ikke stort annet enne å bli uglesett selv med konfrontasjon.

I settinger der det var viktig for meg at det var en hyggelig stemning, ville jeg utelatt dem så stillferdig som mulig.

mvh

[Mandolaika]

Om du konfronterer dem blir du også uglesett på samme måte som alle de andre.

Høres ut som om de lever liv fulle av bitterhet.

[løvinne71]

I såfall har hun vært dement siden det herrens år 1950 :-). Jeg har strevd med dette så lenge jeg kan huske. Ingen har stillt opp og hatt et "ansikt" utenfor hjemmet, på skolen eller noenting. Jeg har "krampeaktig" strevd for at andre folk ikke skulle forstå hvor ille tankene til mor er. Startet på første skoledag alene, juletrefester, 17.mai alene, tok på meg mitt beste smil, mine beste klær og deltok. Litt slitsomt i svingene...

Hvis ikke jeg tar henne med ut blant folk, blir hun sittende der. Blir bare verre og verre når hun i tillegg får "dulle" med sine egne tanker hele tiden...

Hun høres ut som en person som på godt, gammelt norsk ville ha blitt betegnet som "folkesky"

Utifra mere moderne betegnelser så kan det høres ut som hun har en form for angstlidelse som gjør henne usikker i møte med andre mennesker.

Men denne type diagnoser var jo ikke så vanlige å stille for 50 år siden. Man sa heller at folk hadde "dårlige nerver" var "folkesky", eller "einstøinger"