Bare ruiner snart?

[Gjest Ellipse]

Jeg ødelegger livet mitt :´-(

Hvorfor greier jeg ikke å gjøre det jeg vet er bra for meg?

Det er som om jeg er delt i to-en konstruktiv del og en destruktiv-og de to er i krig med hverandre. (Er det det som kalles ambivalens,tro?) All energien jeg skulle brukt på å _leve_ blir i stedet brukt til å "krige". Til jeg er så sliten at jeg ikke orker mer. Da vinner som oftest den destruktive meg. Den som murer seg inne, sulter, spiser, spyr osv.

Vet ikke om dette ble forståelig, eller bare surr. Men hviss noen vet om en måte å bli "mer på lag med meg selv", please let me know...

[Gjest Ellipse]

Går til en behandler nå. Men får så dårlig samvittighet for å ta imot hjelp. Når jeg ødelegger for meg selv sånn:-( Bør jeg slutte?

[Gjest Gåten]

Går til en behandler nå. Men får så dårlig samvittighet for å ta imot hjelp. Når jeg ødelegger for meg selv sånn:-( Bør jeg slutte?

Du bør ikke slutte. Så lenge du ønsker forandring, er det håp. Stå på videre! Alle detter ned iblandt, ingen grunn til å gi opp av den grunn.

[Gjest Ellipse]

Du bør ikke slutte. Så lenge du ønsker forandring, er det håp. Stå på videre! Alle detter ned iblandt, ingen grunn til å gi opp av den grunn.

Takk. Jeg tror bare ikke forandring er mulig for meg. Tar jeg et steg i riktig retning, tar jeg snart et til bake igjen. Og blir stående på stedet hvil. Men jeg er heldig (?) å ha en svært støttende famile, med fast tro på at jeg skal bli frisk. De pusher på for at jeg skal få/ta i mot behandling og ikke gi opp. Så de ville vel steilet om jeg slutte...

[frosken]

Går til en behandler nå. Men får så dårlig samvittighet for å ta imot hjelp. Når jeg ødelegger for meg selv sånn:-( Bør jeg slutte?

''Går til en behandler nå. Men får så dårlig samvittighet for å ta imot hjelp. Når jeg ødelegger for meg selv sånn:-( Bør jeg slutte?

''

Jeg blir egentlig bare irritert over dette spørsmålet.

Hva tror du svaret vil være?

[Gjest Ellipse]

''Går til en behandler nå. Men får så dårlig samvittighet for å ta imot hjelp. Når jeg ødelegger for meg selv sånn:-( Bør jeg slutte?

''

Jeg blir egentlig bare irritert over dette spørsmålet.

Hva tror du svaret vil være?

:-(

Når jeg ikke klarer å få bedre skikk på ting enn jeg gjør, så må jeg jo være for lite motivert? Og burde tre til side så en annen kan få plass.Er du ikke enig i det da??? Får dårlig samvittighet overfor behandleren også, for at jeg er så håpløs og for at gjør motsatt av det h*n sier mange ganger. Sukk.

[frosken]

:-(

Når jeg ikke klarer å få bedre skikk på ting enn jeg gjør, så må jeg jo være for lite motivert? Og burde tre til side så en annen kan få plass.Er du ikke enig i det da??? Får dårlig samvittighet overfor behandleren også, for at jeg er så håpløs og for at gjør motsatt av det h*n sier mange ganger. Sukk.

Du blir ikke akkurat _mindre_ håpløs av å surre deg inn i denne formen for tankegang. Hva er så tiltrekkende med å leve så destruktivt? Hvorfor er det bedre enn å kjempe for endring?

Tror at det som gjør meg irritert, er elementet av offer- /martyrrolle i måten du skriver om deg selv. Kjenner at jeg blir litt vrang og får lyst til å skrive " Gjør som du vil".

Regner med at du "kjenner" meg godt nok til å oppfatte kommentaren min som ment i beste mening.

[Gjest Ellipse]

Du blir ikke akkurat _mindre_ håpløs av å surre deg inn i denne formen for tankegang. Hva er så tiltrekkende med å leve så destruktivt? Hvorfor er det bedre enn å kjempe for endring?

Tror at det som gjør meg irritert, er elementet av offer- /martyrrolle i måten du skriver om deg selv. Kjenner at jeg blir litt vrang og får lyst til å skrive " Gjør som du vil".

Regner med at du "kjenner" meg godt nok til å oppfatte kommentaren min som ment i beste mening.

''Hva er så tiltrekkende med å leve så destruktivt? Hvorfor er det bedre enn å kjempe for endring?''

Nei, du kan så si! Lurer på det samme selv.

Jeg forstår godt at du blir irritert, for jeg blir irritert på meg selv. Som jeg skrev i hovedinnlegget, så føler jeg meg delt i to. En side av meg vil gjøre alt for å bli bedre, og jeg _prøver_virkelig! Men så kommer alle de dumme tankene om at jeg ikke er verdt noe, ingenting nytter osv. Det er nesten som jeg er avhengig av å rakke ned på meg selv. Ja, det er dustete. Jeg innser det. Men jeg klarer ikke å stoppe. Og så er det maten. Jeg får det bare ikke til.

Det er bra du er ærlig, frosken, jeg tror jeg trenger noen som kan riste litt vett inni skallen min;-)

God natt,

[cathlin]

Hei Ellipse:-) Hyggelig å se deg.

Jeg turte ikke helt å svare her, for frosken ble så streng, selv om hun jo er veldig fornuftig *s*

Uansett, du er ikke alene om å krige med seg selv. Og i det hele tatt tenke de tankene du skriver om.

Hold ut! Slå noen med en pute. Det hjelper.

[Gjest Gåten]

Takk. Jeg tror bare ikke forandring er mulig for meg. Tar jeg et steg i riktig retning, tar jeg snart et til bake igjen. Og blir stående på stedet hvil. Men jeg er heldig (?) å ha en svært støttende famile, med fast tro på at jeg skal bli frisk. De pusher på for at jeg skal få/ta i mot behandling og ikke gi opp. Så de ville vel steilet om jeg slutte...

Første bud: Du må gjøre det for deg selv, fordi du ønsker forandring.

[Gjest Ho tøtta]

''Hva er så tiltrekkende med å leve så destruktivt? Hvorfor er det bedre enn å kjempe for endring?''

Nei, du kan så si! Lurer på det samme selv.

Jeg forstår godt at du blir irritert, for jeg blir irritert på meg selv. Som jeg skrev i hovedinnlegget, så føler jeg meg delt i to. En side av meg vil gjøre alt for å bli bedre, og jeg _prøver_virkelig! Men så kommer alle de dumme tankene om at jeg ikke er verdt noe, ingenting nytter osv. Det er nesten som jeg er avhengig av å rakke ned på meg selv. Ja, det er dustete. Jeg innser det. Men jeg klarer ikke å stoppe. Og så er det maten. Jeg får det bare ikke til.

Det er bra du er ærlig, frosken, jeg tror jeg trenger noen som kan riste litt vett inni skallen min;-)

God natt,

En venninne av meg sa en gang at det finnes ikke noe mer irriterende en sånne "unnskyld at jeg er til folk".

Det synes jeg var et befriende utsagn. Fordi noen av oss har til tider trodd at vi burde gå rundt og føle "unnskyld at jeg er til". Men det er bare et helvætes slit for andre når vi gjør det.

Så tenk heller Så flott at jeg er til. Jeg har krav på all hjelp jeg måtte trenge for å føle det sånn.

[skal]

Fikk lyst å gi deg noen ord av Anne Lamott, som jeg måtte hente frem til meg selv nettopp:

"Hope begins in the dark, the stubborn hope that if you just show up and try to do the right thing, the dawn will come. You wait and watch and work: You don't give up."

"show up and try" blir stikkordene når det virker helt håpløst. Det behøver ikke alltid gå, men man må alltid prøve, til slutt går det bedre igjen.

[Gjest Ellipse]

Fikk lyst å gi deg noen ord av Anne Lamott, som jeg måtte hente frem til meg selv nettopp:

"Hope begins in the dark, the stubborn hope that if you just show up and try to do the right thing, the dawn will come. You wait and watch and work: You don't give up."

"show up and try" blir stikkordene når det virker helt håpløst. Det behøver ikke alltid gå, men man må alltid prøve, til slutt går det bedre igjen.

Det var fine ord, skal, tusen takk. Skal skrive de av og henge opp som en huskelapp til meg selv.

[Gjest Ellipse]

Hei Ellipse:-) Hyggelig å se deg.

Jeg turte ikke helt å svare her, for frosken ble så streng, selv om hun jo er veldig fornuftig *s*

Uansett, du er ikke alene om å krige med seg selv. Og i det hele tatt tenke de tankene du skriver om.

Hold ut! Slå noen med en pute. Det hjelper.

Hihi:-) Du får meg alltid til å smile:-)

''Hold ut! Slå noen med en pute. Det hjelper.''

Kanskje ønske meg en boksesekk til jul? hmm.

[Gjest Ellipse]

En venninne av meg sa en gang at det finnes ikke noe mer irriterende en sånne "unnskyld at jeg er til folk".

Det synes jeg var et befriende utsagn. Fordi noen av oss har til tider trodd at vi burde gå rundt og føle "unnskyld at jeg er til". Men det er bare et helvætes slit for andre når vi gjør det.

Så tenk heller Så flott at jeg er til. Jeg har krav på all hjelp jeg måtte trenge for å føle det sånn.

''En venninne av meg sa en gang at det finnes ikke noe mer irriterende en sånne "unnskyld at jeg er til folk".''

Det verste er at det faktisk er sant. Vet du, jeg hadde en slektning som var sånn skikkelig "unnskyld at jeg er til / bare et glass varmt vatten til meg, takk". Sverget på at slik skulle aldri jeg bli...

''Så tenk heller Så flott at jeg er til. Jeg har krav på all hjelp jeg måtte trenge for å føle det sånn.''

Skal prøve, selv om jeg er langt fra overbevist:-/

[Gjest Ho tøtta]

''En venninne av meg sa en gang at det finnes ikke noe mer irriterende en sånne "unnskyld at jeg er til folk".''

Det verste er at det faktisk er sant. Vet du, jeg hadde en slektning som var sånn skikkelig "unnskyld at jeg er til / bare et glass varmt vatten til meg, takk". Sverget på at slik skulle aldri jeg bli...

''Så tenk heller Så flott at jeg er til. Jeg har krav på all hjelp jeg måtte trenge for å føle det sånn.''

Skal prøve, selv om jeg er langt fra overbevist:-/

Har man hatt en negativ indre stemme(en kritiker) i mange år, må man nok jobbe beinhardt og daglig for å snu det. Og lukke øra når den negative stemmen kommer

[cathlin]

Hihi:-) Du får meg alltid til å smile:-)

''Hold ut! Slå noen med en pute. Det hjelper.''

Kanskje ønske meg en boksesekk til jul? hmm.

Bra med boksesekk, men det virker bedre med et virkelig menneske.