De sier, "Trening gjør mester"...

[Madelenemie]

Hei!

Jeg er i dag utslitt etter kurset i kroppsspråk, del 2 i går.

Nå begynner det å bli vanskelig, for ansiktsuttrykk består jammen ikke bare av en følelse, men er sammensatte.

Det kan være feks, et smil under nesen, mens over nesen er øynene sinte = Et hånlig smil.

Dette stopper ikke det finnes uttalige kombinasjoner, derfor fikk jeg hodepine og vil nå gi opp hele prosjektet. Det kjennes sånn ut nå.

Tenk alt det andre jeg tross alt må slite med, jeg tenker tross alt hver gang noen slår meg i ryggen, så er den første følelsen; Frustrasjon, forskrekkelse og en følelse av overfall, men så overtar tolkningsenteret i hjernen og jeg begynner å tenke hva skjer? Da kommer følelse nr 2. noen prøver å være hyggelig mot meg. Derfor smiler jeg, uansett min forskrekkelse og første følelse, for den legger jeg til side.

Saken er bare det at jeg må "tenke" på alt mennesker gjør mot meg som oppfattes fremmed og rart og uventet.

Jeg har til og med en gang sølt kaffe på meg fordi en mann slo meg i ryggen, mannen ble meget lei seg, det så jeg, ville tørke av meg og gjorde det, for jeg ble også lei meg, jeg sa "det går fint" men mannen så ulykkelig ut. Det var nemmelig godt ment! Ja men jeg venner meg ikke og det kommer alltid som en overraskelse på meg når mennesker kaster seg over meg, enten for å gi meg en klem, der jeg nesten brekker inni meg, eller de tar meg om skuldrene og rister meg frem og tilbake, dette er til tider rart for meg, men jeg godtar jo alt dette, jeg smiler og noen ganger lukker jeg øynene og tenker inni meg, "Det er snart over".

Men smilet holder jeg hele tiden for jeg vil jo være hyggelig.

Jeg mener bare med dette at jeg har kanskje nok om jeg ikke nå også skal bli utslitt av å måtte se mennesker rett inn i smilerynkene for å finne ut om de smiler eller om de later som. Jeg syns det er lettere å bare glemme ansiktene jeg, det er ikke så viktig for meg, jeg skjønner det ikke helt, for nå begynner det å bli alt for komplisert.

Jeg syns stort sett alle mennesker smiler til meg så hva skal jeg da med de andre utrykkene, når jeg ikke skal jobbe i helsesektoren?

[Gjest prust]

Igjen - det er interessant å lese hvordan du tenker. Slike "overfall" som du beskriver høres jo helt forferdelig ut for deg! Og det er jo kanskje litt rart, både det å slå på ryggen og det å riste skuldrene (akkurat det siste er vel veldig uvanlig?).

Kanskje du har rett - kanskje det blir for mye for deg å tenke på å tolke, når du gjennom dette kurset får vite mye mer enn det vanligvis folk vet om bevisst. Jeg mener, vi gjør det meste av dette ubevisst, uten å tenke over det.

[Madelenemie]

Igjen - det er interessant å lese hvordan du tenker. Slike "overfall" som du beskriver høres jo helt forferdelig ut for deg! Og det er jo kanskje litt rart, både det å slå på ryggen og det å riste skuldrene (akkurat det siste er vel veldig uvanlig?).

Kanskje du har rett - kanskje det blir for mye for deg å tenke på å tolke, når du gjennom dette kurset får vite mye mer enn det vanligvis folk vet om bevisst. Jeg mener, vi gjør det meste av dette ubevisst, uten å tenke over det.

hei!

Ja nettopp, jeg sank sammen i sofaen i går kveld og min mann sa, "Du ser fryktelig sliten ut".

Egentlig hadde jeg lyst til å gråte, men jeg gråter nesten aldri utenpå, noen ganger inni meg bare.

Han ville trøste meg og stryke meg, men jeg orket ikke, ville bare være alene, dessuten brenner det når min mann stryker meg på armene osv, men jeg tror han glemmer seg noen ganger fordi han vil meg godt.

Ja jeg blir faktisk ristet med jevne mellomrom, jeg vet ikke om dette er vanlig eller uvanlig, men det i vertfall vanlige mennesker som gjør det.

Noen klyper meg også i kinnene og slår meg i hodet, men det er godt ment alt sammen, det er forklart og avklart med min psykiater. Uansett får jeg en følelse av å være et lite barn og jeg liker ikke det, men jeg vet noen asperger-gutter også irriterer seg over at de til tider blir behandlet som barn, men jeg velger å prøve å se det positive i det, at det er godt ment.

Det har blitt litt mindre av det, det er jo bra, men det forekommer likevel til tider og stadig noe nytt dukker opp.

[Gjest prust]

hei!

Ja nettopp, jeg sank sammen i sofaen i går kveld og min mann sa, "Du ser fryktelig sliten ut".

Egentlig hadde jeg lyst til å gråte, men jeg gråter nesten aldri utenpå, noen ganger inni meg bare.

Han ville trøste meg og stryke meg, men jeg orket ikke, ville bare være alene, dessuten brenner det når min mann stryker meg på armene osv, men jeg tror han glemmer seg noen ganger fordi han vil meg godt.

Ja jeg blir faktisk ristet med jevne mellomrom, jeg vet ikke om dette er vanlig eller uvanlig, men det i vertfall vanlige mennesker som gjør det.

Noen klyper meg også i kinnene og slår meg i hodet, men det er godt ment alt sammen, det er forklart og avklart med min psykiater. Uansett får jeg en følelse av å være et lite barn og jeg liker ikke det, men jeg vet noen asperger-gutter også irriterer seg over at de til tider blir behandlet som barn, men jeg velger å prøve å se det positive i det, at det er godt ment.

Det har blitt litt mindre av det, det er jo bra, men det forekommer likevel til tider og stadig noe nytt dukker opp.

Klyper voksne folk deg i kinnene?

Vet du - det var noe av det verste jeg visste da jeg var barn! Jeg hadde/har veldig elastisk hud, og de på skolen elsket å ta meg i kinnene og dra i dem.

Jeg hatet det! Jeg syntes det var flaut å si nei, og lo med når de lo, men jeg likte det absolutt ikke.

Ungene mine driver og klyper og drar i kinnene på hverandre, og sørlig hun minste hater det, slik jeg gjorde. Jeg har sagt mange ganger til dem, at de ikke skal gjøre det, og prøvd å forklare hvordan jeg opplevde det. De gjør det noen ganger på meg også, men da blir jeg sint. Fatter ikke hvorfor det er så gøy...

Men at voksne folk gjør det på deg! Også det med å klaske på hodet.... Tror ikke jeg har oplevd det - en jeg legger nok ikke så mye merke til det som du gjør.

En kollega av meg (mann på ca 55) og jeg vi tuller mye sammen, og da kan vi leke-bokse på hverandre, eller slå på ryggen osv - det synes jeg bare er artig.

Men jeg synes du skal si klart "nei" til det du liker absolutt dårligst av disse tingene, særlig hvis det er noen spesielle personer som gjør dette ofte/som en vane på deg.

[Gjest Nickløsheletiden]

Jeg tenker litt som deg at dette kurset virker ganske meningsløst. Kanskje bedre å bruke tiden på noe som intereserer deg.

[Madelenemie]

Jeg tenker litt som deg at dette kurset virker ganske meningsløst. Kanskje bedre å bruke tiden på noe som intereserer deg.

Takk nå ble jeg litt lettet:)

Jeg skjønner ikke disse ansiktene, det ble rene gjetteleken og hver gang jeg gjettet riktig tenkte jeg litt sånn, Jippi,

Det er bare det at det står ikke en tekst og to ord under ansiktene til mennesker i RL, slik at jeg kan velge et uttrykk, hvis du skjønner hva jeg mener,

Det stod jo tekst under bildene og jeg kunne velge et uttrykk, 50 %sjanse for riktig eller galt.

[Madelenemie]

Klyper voksne folk deg i kinnene?

Vet du - det var noe av det verste jeg visste da jeg var barn! Jeg hadde/har veldig elastisk hud, og de på skolen elsket å ta meg i kinnene og dra i dem.

Jeg hatet det! Jeg syntes det var flaut å si nei, og lo med når de lo, men jeg likte det absolutt ikke.

Ungene mine driver og klyper og drar i kinnene på hverandre, og sørlig hun minste hater det, slik jeg gjorde. Jeg har sagt mange ganger til dem, at de ikke skal gjøre det, og prøvd å forklare hvordan jeg opplevde det. De gjør det noen ganger på meg også, men da blir jeg sint. Fatter ikke hvorfor det er så gøy...

Men at voksne folk gjør det på deg! Også det med å klaske på hodet.... Tror ikke jeg har oplevd det - en jeg legger nok ikke så mye merke til det som du gjør.

En kollega av meg (mann på ca 55) og jeg vi tuller mye sammen, og da kan vi leke-bokse på hverandre, eller slå på ryggen osv - det synes jeg bare er artig.

Men jeg synes du skal si klart "nei" til det du liker absolutt dårligst av disse tingene, særlig hvis det er noen spesielle personer som gjør dette ofte/som en vane på deg.

Hei!

Ja det er noen bestemte mennesker som gjør dette.

Kanskje jeg altså kan si i fra og ikke lukke øynene.

Det er en gammel dame på 90 år og min tante.

Slå meg i hodet syns jeg flere gjør, jeg husker ikke helt hvem, men jeg misliker det, jeg syns bare det er vanskelig å vite hva man kan si i fra om osv...for man vil jo være vennlig og høflig mot andre. Jeg syns de slår, de syns nok de klapper, men jeg får ristninger innover i hjernestrukturen og blir et øyeblikk svimmel.

Men det er hyggelig ment, det er et vesentlig poeng.

Ristet syns jeg stadig at jeg opplever eller overfallsklemmene, når mennesker sier, "Du er så god" da kan man vente seg nærmest et innvendig brudd. Det er ubehagelig, men jeg vet dette er godt ment og dette har jeg bestemt meg for å leve med.

Jeg skulle selv vise at jeg kunne klemme like hardt som andre en gang, men det endte med at jeg slo meg fordi jeg snublet rett før klemmen fordi jeg ikke så noen sekker som lå på gulvet foran meg. Sannsynligvis fordi jeg var så konsentrert om å få til klemmen.

Takk jeg skal tenke på det med å si det på en vennlig måte at ikke klyp meg i kinnet eller slå meg i hodet, jeg liker det ikke.

[Gjest prust]

Hei!

Ja det er noen bestemte mennesker som gjør dette.

Kanskje jeg altså kan si i fra og ikke lukke øynene.

Det er en gammel dame på 90 år og min tante.

Slå meg i hodet syns jeg flere gjør, jeg husker ikke helt hvem, men jeg misliker det, jeg syns bare det er vanskelig å vite hva man kan si i fra om osv...for man vil jo være vennlig og høflig mot andre. Jeg syns de slår, de syns nok de klapper, men jeg får ristninger innover i hjernestrukturen og blir et øyeblikk svimmel.

Men det er hyggelig ment, det er et vesentlig poeng.

Ristet syns jeg stadig at jeg opplever eller overfallsklemmene, når mennesker sier, "Du er så god" da kan man vente seg nærmest et innvendig brudd. Det er ubehagelig, men jeg vet dette er godt ment og dette har jeg bestemt meg for å leve med.

Jeg skulle selv vise at jeg kunne klemme like hardt som andre en gang, men det endte med at jeg slo meg fordi jeg snublet rett før klemmen fordi jeg ikke så noen sekker som lå på gulvet foran meg. Sannsynligvis fordi jeg var så konsentrert om å få til klemmen.

Takk jeg skal tenke på det med å si det på en vennlig måte at ikke klyp meg i kinnet eller slå meg i hodet, jeg liker det ikke.

Ja, jeg synes du skal ta dette med kinnene og hodet, og si til de som gjør det på en høflig måte f.eks.:

"Jeg er ikke noe glad i når du gjør sånn på meg. Kan du være snill og ikke gjøre det mer?"

Dette andre, når de omfavner deg og evt rister deg, er det nok vanskeligere å gjøre noe med, fordi dette er nok et tegn på veldig glede eller begeistring, og da er det nok disse personene som burde sense at du ikke liker dette....

Jeg merker meg jo om folk liker "å bli tatt på" eller ikke. De som ikke liker dette, passer jeg på å ikke komme for nær.

[Madelenemie]

Jeg tenker litt som deg at dette kurset virker ganske meningsløst. Kanskje bedre å bruke tiden på noe som intereserer deg.

Hei!

Må jeg avklare med sin psykiater å slutte på dette kurset eller er dette noe jeg velger selv?

Eller bør jeg ta det opp med min psykiater?

Min psykiater syns jeg er flink nok, men syns slike kurs også kan være bra, hun mener det er noe galt med speilnevronene og at jeg må leve med denne "blindheten".

Hun er da også 100 % sikker på diagnosen i motsetning til meg, det er en fordel kan man si. Jeg ble selv enda mere sikker i går, også fordi noen lo av meg på kurset og det er også et lite tegn på asperger syndrom, da man kan si rare ting. (Jeg ser det selv også)

[Gjest prust]

Hei!

Må jeg avklare med sin psykiater å slutte på dette kurset eller er dette noe jeg velger selv?

Eller bør jeg ta det opp med min psykiater?

Min psykiater syns jeg er flink nok, men syns slike kurs også kan være bra, hun mener det er noe galt med speilnevronene og at jeg må leve med denne "blindheten".

Hun er da også 100 % sikker på diagnosen i motsetning til meg, det er en fordel kan man si. Jeg ble selv enda mere sikker i går, også fordi noen lo av meg på kurset og det er også et lite tegn på asperger syndrom, da man kan si rare ting. (Jeg ser det selv også)

Hvis kurset tapper deg mer enn det fyller deg, synes jeg du skulle slutte.

Og så lenge dette kurset er frivillig, og ikke noe din psykiater har henvst deg til eller sagt uttrykkelig at dette burde du gjennomføre, synes jeg du kunne slutte uten å involvere henne.

[Gjest Gåten]

Hei!

Må jeg avklare med sin psykiater å slutte på dette kurset eller er dette noe jeg velger selv?

Eller bør jeg ta det opp med min psykiater?

Min psykiater syns jeg er flink nok, men syns slike kurs også kan være bra, hun mener det er noe galt med speilnevronene og at jeg må leve med denne "blindheten".

Hun er da også 100 % sikker på diagnosen i motsetning til meg, det er en fordel kan man si. Jeg ble selv enda mere sikker i går, også fordi noen lo av meg på kurset og det er også et lite tegn på asperger syndrom, da man kan si rare ting. (Jeg ser det selv også)

Høres ut som et rart kurs, slutt! Ikke slit deg ut på det der, det som ikke gir deg noe konstruktivt har du ikke brukt for.

[Gjest ingen nick]

Takk nå ble jeg litt lettet:)

Jeg skjønner ikke disse ansiktene, det ble rene gjetteleken og hver gang jeg gjettet riktig tenkte jeg litt sånn, Jippi,

Det er bare det at det står ikke en tekst og to ord under ansiktene til mennesker i RL, slik at jeg kan velge et uttrykk, hvis du skjønner hva jeg mener,

Det stod jo tekst under bildene og jeg kunne velge et uttrykk, 50 %sjanse for riktig eller galt.

Jeg tenker at det må være slitsomt å pugge slike detaljerte ansiktsuttrykk for å kunne tolke andre menneskers sinnsstemning, det er veldig lite en trenger en slik kunnskap i RL, å lese om det kan være interessant, men ikke å pugge det for å bruke det i RL.

[Madelenemie]

Ja, jeg synes du skal ta dette med kinnene og hodet, og si til de som gjør det på en høflig måte f.eks.:

"Jeg er ikke noe glad i når du gjør sånn på meg. Kan du være snill og ikke gjøre det mer?"

Dette andre, når de omfavner deg og evt rister deg, er det nok vanskeligere å gjøre noe med, fordi dette er nok et tegn på veldig glede eller begeistring, og da er det nok disse personene som burde sense at du ikke liker dette....

Jeg merker meg jo om folk liker "å bli tatt på" eller ikke. De som ikke liker dette, passer jeg på å ikke komme for nær.

Hei!

Takk for setningen.

Ingen senser at jeg ikke liker å bli tatt på eller ha mennesker for nære, jeg vet ikke hvorfor...

Til og med leger, kommer nærmere og nærmere og når man går tilbake kommer de etter. Sist gang dette skjedde måtte jeg snu meg, det var min sønns allergilege, men så tenkte jeg "snu deg tilbake og vær høflig nå" også snudde jeg meg tilbake, men legen stod så nær meg at jeg ikke hørte hva han sa eller klarte å tenke, det var nesten så jeg sluttet å puste, men når han endelig satte seg, da slappet jeg av og klarte å svare på div. spørsmål.

Når jeg gikk sa han "Hadde jeg vist det din sønn nå sier hadde jeg tatt noen andre prøver", ja han mente jeg ikke hadde sagt nok, men jeg kunne jo ikke tenke når en mann på nesten 2 m står helt inntil meg og jeg må se opp i en sånn grad at jeg føler nakken knekker. Hans frakk berørte meg, da er det nære, slik at selv i helsevesenet tror jeg noen burde lært seg hvor nære man bør stå og ikke.

Kan jeg si til denne legen at jeg setter pris på at du står med en avstand på ca 1 meter eller er det mye? Jeg skal dit snart igjen for jeg skulle diskutere noen prøvesvar. Han vet ikke at jeg har asperger syndrom, bør jeg si dette eller er det uvesentlig?

Jeg har sagt det en annen gang til en annen lege da jeg ville ha en utskrift etter på fordi jeg er redd for å misforstå. Tror ikke jeg sa det denne gangen, men når sånne ting skjer så vet jeg nesten ikke hva jeg sier og jeg vet ikke hva han sier og alt flyter bare sammen og blir grums. Men jeg så han smilte til meg, så jeg tror han bare var et sånt ytterst hyggelig menneske, han brukte veldig lang tid, 1 1/2 time har aldri vært så lenge hos en lege før tror jeg, 1 time inne på hans kontor bare. Jeg er en hel time til min psykiater, men det er fordi jeg har dobbeltimer.

[Madelenemie]

Jeg tenker at det må være slitsomt å pugge slike detaljerte ansiktsuttrykk for å kunne tolke andre menneskers sinnsstemning, det er veldig lite en trenger en slik kunnskap i RL, å lese om det kan være interessant, men ikke å pugge det for å bruke det i RL.

Takk, jeg føler også at dette er noe som blir for avsnert, men noen sier, nei nei, trening gjør mester, men jeg sier nå, trening gir hodepine.

[Gjest ingen nick]

Takk, jeg føler også at dette er noe som blir for avsnert, men noen sier, nei nei, trening gjør mester, men jeg sier nå, trening gir hodepine.

Ja, det er mange andre ting i livet det er viktigere å konsentrere seg om enn å tolke andre menneskers ansiktsuttrykk ned i minste detalj.

[Katt-ja]

Klyper voksne folk deg i kinnene?

Vet du - det var noe av det verste jeg visste da jeg var barn! Jeg hadde/har veldig elastisk hud, og de på skolen elsket å ta meg i kinnene og dra i dem.

Jeg hatet det! Jeg syntes det var flaut å si nei, og lo med når de lo, men jeg likte det absolutt ikke.

Ungene mine driver og klyper og drar i kinnene på hverandre, og sørlig hun minste hater det, slik jeg gjorde. Jeg har sagt mange ganger til dem, at de ikke skal gjøre det, og prøvd å forklare hvordan jeg opplevde det. De gjør det noen ganger på meg også, men da blir jeg sint. Fatter ikke hvorfor det er så gøy...

Men at voksne folk gjør det på deg! Også det med å klaske på hodet.... Tror ikke jeg har oplevd det - en jeg legger nok ikke så mye merke til det som du gjør.

En kollega av meg (mann på ca 55) og jeg vi tuller mye sammen, og da kan vi leke-bokse på hverandre, eller slå på ryggen osv - det synes jeg bare er artig.

Men jeg synes du skal si klart "nei" til det du liker absolutt dårligst av disse tingene, særlig hvis det er noen spesielle personer som gjør dette ofte/som en vane på deg.

''Vet du - det var noe av det verste jeg visste da jeg var barn! Jeg hadde/har veldig elastisk hud, og de på skolen elsket å ta meg i kinnene og dra i dem.''

Nå fikk jeg noen absurde bilder i hodet her á la gummiansikt..:-)

[Gjest prust]

Hei!

Takk for setningen.

Ingen senser at jeg ikke liker å bli tatt på eller ha mennesker for nære, jeg vet ikke hvorfor...

Til og med leger, kommer nærmere og nærmere og når man går tilbake kommer de etter. Sist gang dette skjedde måtte jeg snu meg, det var min sønns allergilege, men så tenkte jeg "snu deg tilbake og vær høflig nå" også snudde jeg meg tilbake, men legen stod så nær meg at jeg ikke hørte hva han sa eller klarte å tenke, det var nesten så jeg sluttet å puste, men når han endelig satte seg, da slappet jeg av og klarte å svare på div. spørsmål.

Når jeg gikk sa han "Hadde jeg vist det din sønn nå sier hadde jeg tatt noen andre prøver", ja han mente jeg ikke hadde sagt nok, men jeg kunne jo ikke tenke når en mann på nesten 2 m står helt inntil meg og jeg må se opp i en sånn grad at jeg føler nakken knekker. Hans frakk berørte meg, da er det nære, slik at selv i helsevesenet tror jeg noen burde lært seg hvor nære man bør stå og ikke.

Kan jeg si til denne legen at jeg setter pris på at du står med en avstand på ca 1 meter eller er det mye? Jeg skal dit snart igjen for jeg skulle diskutere noen prøvesvar. Han vet ikke at jeg har asperger syndrom, bør jeg si dette eller er det uvesentlig?

Jeg har sagt det en annen gang til en annen lege da jeg ville ha en utskrift etter på fordi jeg er redd for å misforstå. Tror ikke jeg sa det denne gangen, men når sånne ting skjer så vet jeg nesten ikke hva jeg sier og jeg vet ikke hva han sier og alt flyter bare sammen og blir grums. Men jeg så han smilte til meg, så jeg tror han bare var et sånt ytterst hyggelig menneske, han brukte veldig lang tid, 1 1/2 time har aldri vært så lenge hos en lege før tror jeg, 1 time inne på hans kontor bare. Jeg er en hel time til min psykiater, men det er fordi jeg har dobbeltimer.

Ja, jeg synes du skal si til denne legen at du ikke ønsker at han skal stå så nær deg når han snakker. Ikke noe dill og dall rundt det, men si det tydelig og på en høflig måte.

Han burde absolutt holde seg utenfor "intimsfæren" din.

Hvis han spør hvorfor, kan du si at du ikke klarer å konsentrere deg godt når du har folk tett innpå deg. Om du velger å si at du har asperger, har jeg ingen formening om, siden dette var legen til din sønn, ikke din egen.

[Gjest prust]

''Vet du - det var noe av det verste jeg visste da jeg var barn! Jeg hadde/har veldig elastisk hud, og de på skolen elsket å ta meg i kinnene og dra i dem.''

Nå fikk jeg noen absurde bilder i hodet her á la gummiansikt..:-)

De kalte meg "gummikinn"...

:-(

[Madelenemie]

Ja, jeg synes du skal si til denne legen at du ikke ønsker at han skal stå så nær deg når han snakker. Ikke noe dill og dall rundt det, men si det tydelig og på en høflig måte.

Han burde absolutt holde seg utenfor "intimsfæren" din.

Hvis han spør hvorfor, kan du si at du ikke klarer å konsentrere deg godt når du har folk tett innpå deg. Om du velger å si at du har asperger, har jeg ingen formening om, siden dette var legen til din sønn, ikke din egen.

Hei!

Ja da prøver jeg det, også sier jeg ikke at jeg har asperger for det er jo ikke min lege.

Det er sikkert lettere å si det neste gang da jeg ikke skal ha med min sønn, samt er forberedt, kan tenke ut hva jeg skal si før jeg drar jeg ville jo opptre så riktig som mulig når min sønn var med slik at det ikke skulle bli noen diskusjon.

Jeg tror bare jeg sier det du sier.

[Gjest Nickløsheletiden]

Hei!

Må jeg avklare med sin psykiater å slutte på dette kurset eller er dette noe jeg velger selv?

Eller bør jeg ta det opp med min psykiater?

Min psykiater syns jeg er flink nok, men syns slike kurs også kan være bra, hun mener det er noe galt med speilnevronene og at jeg må leve med denne "blindheten".

Hun er da også 100 % sikker på diagnosen i motsetning til meg, det er en fordel kan man si. Jeg ble selv enda mere sikker i går, også fordi noen lo av meg på kurset og det er også et lite tegn på asperger syndrom, da man kan si rare ting. (Jeg ser det selv også)

Jeg tør ikke svare deg på dette. Du kan høre med henne, men jeg tenker jo at du er en voksen person som bør bestemme selv :-)

Hun vet ihverfall bedre enn meg hvor viktig/uviktig dette er for deg. Jeg synes bare det høres fullstendig meningsløst ut, men spør henne.