De sier, "Trening gjør mester"...

[Madelenemie]

Jeg tør ikke svare deg på dette. Du kan høre med henne, men jeg tenker jo at du er en voksen person som bør bestemme selv :-)

Hun vet ihverfall bedre enn meg hvor viktig/uviktig dette er for deg. Jeg synes bare det høres fullstendig meningsløst ut, men spør henne.

Hei!

Ja jeg har skrevet til henne nå, men jeg får kanskje ikke svar før neste time for jeg har stilt så mange andre spørsmål slik at jeg må utvise tålmodighet og hensyn da min psykiater er veldig snill mot meg.

Jeg skrev og forklarte det hele, og min mann sier at når 2 typer hodepinetabl ikke virker så betyr dette mest sannsynlig at jeg er overbelastet. Dette er ikke bra og dette er ikke det viktigste sier han også, og de to er veldig enige, min mann og min psykiater, slik at jeg forestiller meg at hun vil si dette er helt greit,

Hun er også av den oppfatning at jeg ikke på noen tid vil kunne lære meg alt, eller lære meg å forstå andre mennesker selv om jeg vil det så gjerne, hun mener rett ut sagt at jeg ikke blir kvitt asperger syndrom.

Det mener nok ikke de som går kurset heller, bare at man han bli flinkere, men jeg har slik hodepine at det skremmer meg litt og det begynte et stykke ut i kurset i går og det hender dette skjer ved det som heter "Ekstrem overbelastning", da kommer også kvalmen.

Så nå skal jeg hvile.

[frosken]

Jeg ser ikke poenget med dette kurset. Du bruker allerede nå masse energi på å gjøre ting "riktig" til enhver tid, og siden du ikke har til vane å feiltolke situasjoner på en ødeleggende måte, så tror jeg ikke du trenger å slite deg ut på dette kurset.

[Gjest huffogatterhuff]

Dette ville gjort meg sykere.

[Madelenemie]

Dette ville gjort meg sykere.

Hei!

Men det er ment å skulle gjør en Bedrefungerende?

Men betyr det at det kan være flere enn meg i dag som ligger rett ut og har hodepine og kjenner seg frustrert?

Kan dette bety at jeg har mere asperger enn andre? Siden jeg blir syk og så til de grader stresset?

Og at dette er noe som er bedre egnet for de som er veldig opptatt av det, eller som ser mere på mennesker, naturlig, sånn er man jo forskjellig, jeg får spenningshodepine og fungerer ikke når jeg tvinger meg selv til å møte noens blikk for mye, jeg skal opp i 50 %, men jeg får ikke engang til 5 % pr dags dato, dette fordi jeg ikke hører hva mennesker sier hvis jeg samtidig ser på dem.

Det betyr at hele min personlighet må endres, det vet jeg ikke om jeg klarer. Jeg kollapser snart.

Men disse mennene som jeg hørte var like usikre som meg og som var meget mer aspergeriske , da to av de snakket som Vidar Teisen, vil de klare å endre så mye sin egen oppførsel etter dette kurset, eller er det muligheter for at disse også ligger utmattede og syke i dag?

[Kolesjanka]

Hei!

Takk for setningen.

Ingen senser at jeg ikke liker å bli tatt på eller ha mennesker for nære, jeg vet ikke hvorfor...

Til og med leger, kommer nærmere og nærmere og når man går tilbake kommer de etter. Sist gang dette skjedde måtte jeg snu meg, det var min sønns allergilege, men så tenkte jeg "snu deg tilbake og vær høflig nå" også snudde jeg meg tilbake, men legen stod så nær meg at jeg ikke hørte hva han sa eller klarte å tenke, det var nesten så jeg sluttet å puste, men når han endelig satte seg, da slappet jeg av og klarte å svare på div. spørsmål.

Når jeg gikk sa han "Hadde jeg vist det din sønn nå sier hadde jeg tatt noen andre prøver", ja han mente jeg ikke hadde sagt nok, men jeg kunne jo ikke tenke når en mann på nesten 2 m står helt inntil meg og jeg må se opp i en sånn grad at jeg føler nakken knekker. Hans frakk berørte meg, da er det nære, slik at selv i helsevesenet tror jeg noen burde lært seg hvor nære man bør stå og ikke.

Kan jeg si til denne legen at jeg setter pris på at du står med en avstand på ca 1 meter eller er det mye? Jeg skal dit snart igjen for jeg skulle diskutere noen prøvesvar. Han vet ikke at jeg har asperger syndrom, bør jeg si dette eller er det uvesentlig?

Jeg har sagt det en annen gang til en annen lege da jeg ville ha en utskrift etter på fordi jeg er redd for å misforstå. Tror ikke jeg sa det denne gangen, men når sånne ting skjer så vet jeg nesten ikke hva jeg sier og jeg vet ikke hva han sier og alt flyter bare sammen og blir grums. Men jeg så han smilte til meg, så jeg tror han bare var et sånt ytterst hyggelig menneske, han brukte veldig lang tid, 1 1/2 time har aldri vært så lenge hos en lege før tror jeg, 1 time inne på hans kontor bare. Jeg er en hel time til min psykiater, men det er fordi jeg har dobbeltimer.

''Kan jeg si til denne legen at jeg setter pris på at du står med en avstand på ca 1 meter eller er det mye? Jeg skal dit snart igjen for jeg skulle diskutere noen prøvesvar. Han vet ikke at jeg har asperger syndrom, bør jeg si dette eller er det uvesentlig?''

Ja det synes jeg godt du kan si til ham. Si gjerne at du har asperger syndrom også, slik får han bakgrunnen for ønsket ditt, og siden han er lege regner jeg med han da vil forstå deg uten at du trenger å si noe mer.

[Kolesjanka]

''Kan jeg si til denne legen at jeg setter pris på at du står med en avstand på ca 1 meter eller er det mye? Jeg skal dit snart igjen for jeg skulle diskutere noen prøvesvar. Han vet ikke at jeg har asperger syndrom, bør jeg si dette eller er det uvesentlig?''

Ja det synes jeg godt du kan si til ham. Si gjerne at du har asperger syndrom også, slik får han bakgrunnen for ønsket ditt, og siden han er lege regner jeg med han da vil forstå deg uten at du trenger å si noe mer.

Ang. om du skal si at du foretrekker 1 meters avstand, så gjør det ikke noe om du sier det synes jeg, men når du ber om litt fysisk avstand er det ikke sikkert det er nødvendig å spesifisere hvor langt.

Hvis han er litt oppegående (og NT) vil han automatisk bli mer oppmerksom på din reaksjon på hans nærvær, og trekke seg litt tilbake.

[Mary Poppins]

Jeg synes du skal slutte på kurset, med mindre din psykiater sier noe annet selvfølgelig.

[Madelenemie]

Ang. om du skal si at du foretrekker 1 meters avstand, så gjør det ikke noe om du sier det synes jeg, men når du ber om litt fysisk avstand er det ikke sikkert det er nødvendig å spesifisere hvor langt.

Hvis han er litt oppegående (og NT) vil han automatisk bli mer oppmerksom på din reaksjon på hans nærvær, og trekke seg litt tilbake.

Hei!

Ja tror han var NT siden han stod så nære meg, men det hender nettopp enkelte med AS også kan gjøre det, men jeg tror han var NT. Som du sikkert leste hans frakk kom nær meg flere ganger.

Men han var hyggelig når han satte seg bak sitt skrivebord.

[PieLill]

Helt på siden.

''Det kan være feks, et smil under nesen, mens over nesen er øynene sinte = Et hånlig smil.''

En glimrende formulering. Har aldri tenkt på det slik.

mvh

[PieLill]

Hei!

Må jeg avklare med sin psykiater å slutte på dette kurset eller er dette noe jeg velger selv?

Eller bør jeg ta det opp med min psykiater?

Min psykiater syns jeg er flink nok, men syns slike kurs også kan være bra, hun mener det er noe galt med speilnevronene og at jeg må leve med denne "blindheten".

Hun er da også 100 % sikker på diagnosen i motsetning til meg, det er en fordel kan man si. Jeg ble selv enda mere sikker i går, også fordi noen lo av meg på kurset og det er også et lite tegn på asperger syndrom, da man kan si rare ting. (Jeg ser det selv også)

''Må jeg avklare med sin psykiater å slutte på dette kurset eller er dette noe jeg velger selv?

Eller bør jeg ta det opp med min psykiater?''

Det er selvfølgelig helt og holdent din avgjørelse. Er du usikker på avgjørelsen, kan du kanskje ha nytte av å rådføre deg med psykiateren.

mvh

[PieLill]

Takk nå ble jeg litt lettet:)

Jeg skjønner ikke disse ansiktene, det ble rene gjetteleken og hver gang jeg gjettet riktig tenkte jeg litt sånn, Jippi,

Det er bare det at det står ikke en tekst og to ord under ansiktene til mennesker i RL, slik at jeg kan velge et uttrykk, hvis du skjønner hva jeg mener,

Det stod jo tekst under bildene og jeg kunne velge et uttrykk, 50 %sjanse for riktig eller galt.

''Det er bare det at det står ikke en tekst og to ord under ansiktene til mennesker i RL, slik at jeg kan velge et uttrykk, hvis du skjønner hva jeg mener,''

Jeg må si det igjen. Du uttrykker deg helt fantastisk. Du sier ting på en måte jeg ikke ville kommet på.

Håper du finner ut av dette.

mvh

[PieLill]

hei!

Ja nettopp, jeg sank sammen i sofaen i går kveld og min mann sa, "Du ser fryktelig sliten ut".

Egentlig hadde jeg lyst til å gråte, men jeg gråter nesten aldri utenpå, noen ganger inni meg bare.

Han ville trøste meg og stryke meg, men jeg orket ikke, ville bare være alene, dessuten brenner det når min mann stryker meg på armene osv, men jeg tror han glemmer seg noen ganger fordi han vil meg godt.

Ja jeg blir faktisk ristet med jevne mellomrom, jeg vet ikke om dette er vanlig eller uvanlig, men det i vertfall vanlige mennesker som gjør det.

Noen klyper meg også i kinnene og slår meg i hodet, men det er godt ment alt sammen, det er forklart og avklart med min psykiater. Uansett får jeg en følelse av å være et lite barn og jeg liker ikke det, men jeg vet noen asperger-gutter også irriterer seg over at de til tider blir behandlet som barn, men jeg velger å prøve å se det positive i det, at det er godt ment.

Det har blitt litt mindre av det, det er jo bra, men det forekommer likevel til tider og stadig noe nytt dukker opp.

''Ja jeg blir faktisk ristet med jevne mellomrom, jeg vet ikke om dette er vanlig eller uvanlig, men det i vertfall vanlige mennesker som gjør det.

Noen klyper meg også i kinnene og slår meg i hodet, men det er godt ment alt sammen, det er forklart og avklart med min psykiater. Uansett får jeg en følelse av å være et lite barn og jeg liker ikke det, men jeg vet noen asperger-gutter også irriterer seg over at de til tider blir behandlet som barn, men jeg velger å prøve å se det positive i det, at det er godt ment. ''

Jeg ville også opplevd det du beskriver negativt, selv om jeg visste det var godt ment. Klype i kinnet ville fått de fleste jeg kjenner til å føle at de blir behandlet som barn.

mvh

[PieLill]

Hei!

Ja det er noen bestemte mennesker som gjør dette.

Kanskje jeg altså kan si i fra og ikke lukke øynene.

Det er en gammel dame på 90 år og min tante.

Slå meg i hodet syns jeg flere gjør, jeg husker ikke helt hvem, men jeg misliker det, jeg syns bare det er vanskelig å vite hva man kan si i fra om osv...for man vil jo være vennlig og høflig mot andre. Jeg syns de slår, de syns nok de klapper, men jeg får ristninger innover i hjernestrukturen og blir et øyeblikk svimmel.

Men det er hyggelig ment, det er et vesentlig poeng.

Ristet syns jeg stadig at jeg opplever eller overfallsklemmene, når mennesker sier, "Du er så god" da kan man vente seg nærmest et innvendig brudd. Det er ubehagelig, men jeg vet dette er godt ment og dette har jeg bestemt meg for å leve med.

Jeg skulle selv vise at jeg kunne klemme like hardt som andre en gang, men det endte med at jeg slo meg fordi jeg snublet rett før klemmen fordi jeg ikke så noen sekker som lå på gulvet foran meg. Sannsynligvis fordi jeg var så konsentrert om å få til klemmen.

Takk jeg skal tenke på det med å si det på en vennlig måte at ikke klyp meg i kinnet eller slå meg i hodet, jeg liker det ikke.

Noen folk er så glade i klemming, dulting og annen fysisk kontakt at de ikke helt skjønner at ikke alle setter pris på det og da burde de la være.

Om det er folk du har mye bed å gjøre, kan du forsøke å si vennlig ifra. F.eks. "Jeg vet at du mener det godt, men jeg synes det blir ubehagelig når du gjør slik."

Si for all del ikke at de _slår_ deg i hodet eller på ryggen. Da kan hele fokuset bli at de insisterer på at dette ikke var å slå. "Vet det ikke er vondt ment, men jeg får vondt når du gjør slik / ...jeg skvetter sånn når du gjør slik."

mvh

[PieLill]

Hei!

Takk for setningen.

Ingen senser at jeg ikke liker å bli tatt på eller ha mennesker for nære, jeg vet ikke hvorfor...

Til og med leger, kommer nærmere og nærmere og når man går tilbake kommer de etter. Sist gang dette skjedde måtte jeg snu meg, det var min sønns allergilege, men så tenkte jeg "snu deg tilbake og vær høflig nå" også snudde jeg meg tilbake, men legen stod så nær meg at jeg ikke hørte hva han sa eller klarte å tenke, det var nesten så jeg sluttet å puste, men når han endelig satte seg, da slappet jeg av og klarte å svare på div. spørsmål.

Når jeg gikk sa han "Hadde jeg vist det din sønn nå sier hadde jeg tatt noen andre prøver", ja han mente jeg ikke hadde sagt nok, men jeg kunne jo ikke tenke når en mann på nesten 2 m står helt inntil meg og jeg må se opp i en sånn grad at jeg føler nakken knekker. Hans frakk berørte meg, da er det nære, slik at selv i helsevesenet tror jeg noen burde lært seg hvor nære man bør stå og ikke.

Kan jeg si til denne legen at jeg setter pris på at du står med en avstand på ca 1 meter eller er det mye? Jeg skal dit snart igjen for jeg skulle diskutere noen prøvesvar. Han vet ikke at jeg har asperger syndrom, bør jeg si dette eller er det uvesentlig?

Jeg har sagt det en annen gang til en annen lege da jeg ville ha en utskrift etter på fordi jeg er redd for å misforstå. Tror ikke jeg sa det denne gangen, men når sånne ting skjer så vet jeg nesten ikke hva jeg sier og jeg vet ikke hva han sier og alt flyter bare sammen og blir grums. Men jeg så han smilte til meg, så jeg tror han bare var et sånt ytterst hyggelig menneske, han brukte veldig lang tid, 1 1/2 time har aldri vært så lenge hos en lege før tror jeg, 1 time inne på hans kontor bare. Jeg er en hel time til min psykiater, men det er fordi jeg har dobbeltimer.

''Ingen senser at jeg ikke liker å bli tatt på eller ha mennesker for nære, jeg vet ikke hvorfor...'

Til og med leger, kommer nærmere og nærmere og når man går tilbake kommer de etter....''

Slikt synes jeg er uhøflig og en smule taktløst. Noen er vel ensporet på at deres grad av fysisk nærhet er den riktige. Vil man ha dem lengre unna, mener de kanskje at det er den andre det er noe galt med og forsøker å oppdra litt.

Fysiske grenser skal man stort sett ikke behøve å begrunne og slett ikke unnskylde. Det burde holde å vise/si hvor de går. Et mindretall blir fornærmet av det, men da er det de det er noe galt med.

''Når jeg gikk sa han "Hadde jeg vist det din sønn nå sier hadde jeg tatt noen andre prøver", ja han mente jeg ikke hadde sagt nok, men jeg kunne jo ikke tenke når en mann på nesten 2 m står helt inntil meg og jeg må se opp i en sånn grad at jeg føler nakken knekker. Hans frakk berørte meg, da er det nære, slik at selv i helsevesenet tror jeg noen burde lært seg hvor nære man bør stå og ikke.''

Jeg hadde blitt både sint og frustrert om en lege oppførte seg slik - og veldig distrahert.

''Kan jeg si til denne legen at jeg setter pris på at du står med en avstand på ca 1 meter eller er det mye? Jeg skal dit snart igjen for jeg skulle diskutere noen prøvesvar. Han vet ikke at jeg har asperger syndrom, bør jeg si dette eller er det uvesentlig?''

I forhold til at han får holde en fornuftig fysisk avstand synes jeg det er uvesentlig at du har asberger syndrom. Etter mitt syn burde han ikke stått så kloss oppi noen med mindre det var nødvendig for en undersøkelse. Å være så konkret som en meter, synes jeg kan være lurt.

Jeg har mange ganger bedt leger skrive ting ned for meg fordi jeg ellers lett kan glemme det. På den ene siden er det litt merarbeid for legen. På den andre siden kaster jeg vekk både legens og min egen tid om jeg ikke får med meg de viktige tingene legen vil formidle.

mvh

[PieLill]

''Kan jeg si til denne legen at jeg setter pris på at du står med en avstand på ca 1 meter eller er det mye? Jeg skal dit snart igjen for jeg skulle diskutere noen prøvesvar. Han vet ikke at jeg har asperger syndrom, bør jeg si dette eller er det uvesentlig?''

Ja det synes jeg godt du kan si til ham. Si gjerne at du har asperger syndrom også, slik får han bakgrunnen for ønsket ditt, og siden han er lege regner jeg med han da vil forstå deg uten at du trenger å si noe mer.

Jeg synes faktisk at å stå så kloss oppi trynet når man snakker med noen er fryktelig uhøflig, nesten ubehøvlet, særlig om personen rygger for å skaffe avstand. Man skal ikke behøve å ha en diagnose for å slippe noe slikt.

Er det i tillegg stor høydeforskell mellom de som snakker sammen er det ganske innlysende at nær trynekontakt er både upraktisk og dårlig ergonomi. Hva om vedkommende hadde et nakkeproblem.

Jeg har _aldri_ opplevd at en lege har stått så nær som frakkberøring for å snakke med meg. Vanlig avstand er minst et halvt skrivebord. Som regel sitter man også når man snakker sammen.

mvh

[Madelenemie]

''Ingen senser at jeg ikke liker å bli tatt på eller ha mennesker for nære, jeg vet ikke hvorfor...'

Til og med leger, kommer nærmere og nærmere og når man går tilbake kommer de etter....''

Slikt synes jeg er uhøflig og en smule taktløst. Noen er vel ensporet på at deres grad av fysisk nærhet er den riktige. Vil man ha dem lengre unna, mener de kanskje at det er den andre det er noe galt med og forsøker å oppdra litt.

Fysiske grenser skal man stort sett ikke behøve å begrunne og slett ikke unnskylde. Det burde holde å vise/si hvor de går. Et mindretall blir fornærmet av det, men da er det de det er noe galt med.

''Når jeg gikk sa han "Hadde jeg vist det din sønn nå sier hadde jeg tatt noen andre prøver", ja han mente jeg ikke hadde sagt nok, men jeg kunne jo ikke tenke når en mann på nesten 2 m står helt inntil meg og jeg må se opp i en sånn grad at jeg føler nakken knekker. Hans frakk berørte meg, da er det nære, slik at selv i helsevesenet tror jeg noen burde lært seg hvor nære man bør stå og ikke.''

Jeg hadde blitt både sint og frustrert om en lege oppførte seg slik - og veldig distrahert.

''Kan jeg si til denne legen at jeg setter pris på at du står med en avstand på ca 1 meter eller er det mye? Jeg skal dit snart igjen for jeg skulle diskutere noen prøvesvar. Han vet ikke at jeg har asperger syndrom, bør jeg si dette eller er det uvesentlig?''

I forhold til at han får holde en fornuftig fysisk avstand synes jeg det er uvesentlig at du har asberger syndrom. Etter mitt syn burde han ikke stått så kloss oppi noen med mindre det var nødvendig for en undersøkelse. Å være så konkret som en meter, synes jeg kan være lurt.

Jeg har mange ganger bedt leger skrive ting ned for meg fordi jeg ellers lett kan glemme det. På den ene siden er det litt merarbeid for legen. På den andre siden kaster jeg vekk både legens og min egen tid om jeg ikke får med meg de viktige tingene legen vil formidle.

mvh

Hei!

Takk for et godt og konkret råd.

Ja det er nok mange som ikke helt vet hvor grensene går, samt muligens som du sier, "skal oppdra litt", jeg har ikke tenkt på det.

Men jeg tror han ville kjent ubehag hvis jeg var en halv meter høyere enn han og stilte meg så nære.

Men som sagt han var hyggelig, så jeg kan nok bare si dette til han.

[PieLill]

Hei!

Takk for et godt og konkret råd.

Ja det er nok mange som ikke helt vet hvor grensene går, samt muligens som du sier, "skal oppdra litt", jeg har ikke tenkt på det.

Men jeg tror han ville kjent ubehag hvis jeg var en halv meter høyere enn han og stilte meg så nære.

Men som sagt han var hyggelig, så jeg kan nok bare si dette til han.

Det er mye for en lege å tenke på i løpet av en konsultasjon. Så det er ikke så rart om ikke alt blir perfekt hele tiden. De fleste vil vel synes det er nyttig å få en tydelig tilbakemelding.

I min personlige statistikk er det som oftes kvinner som vil oppdra andre til å like den tette kroppskontakten. Men det behøre selvsagt ikke være allmenngyldig.

mvh