redsel for og bli gal

[Gjest lillemor1983]

Hei Jeg har gått i terapi i ca. 1 år nå pga. av spiseforstyrrelser og tvangstanker. Tvangstankene er det som virker vanskeligst og bli frisk av. Hele tiden så har redselen for og bli gal vert til stede. Tenk vist jeg blir psykotisk og begynner og høre stemmer....osv. Tenk vist jeg skader noe fordi jeg mister kontrollen over meg selv. Er livredd for at jeg skal kunne provosere frem en psykose ved og tenke sånn (selv om jeg egentlig vet at det er lite sansynlig). Er sliten av og ha det slik. Ønsker bare og ha det godt med meg selv. Hvorfor er det så vanskelig?! Har en god terapaut som jeg føler jeg kan åpne meg til, men føler at fremgangen er liten. Eller er det kanskje bare jeg som er utolmodig av meg! Har prøvd og bli henv. til Modum Bad men de kunne ikke ta mot meg. Virket som jeg ikke var syk nok til og bli behandlet der?! Er veldig frustrert. Hva kan jeg gjøre selv for og bli bedre??

[Madelenemie]

Hei!

Jeg har gått i terapi i 4 år, det har gitt meg alle forutsetninger for et godt liv samt utdanning, men det har vært en lang prosess.

Så vær tålmodig, ting tar tid. Hvis du har en god behandler skal du være glad, det vil likevel ta tid å endre tankemønster, skjønne hva man sliter med, kanskje akseptere dette osv...

Selv har jeg fått mye støtte av likesinnede med autisme på nettet.

Jeg har vært mye utålmodig, jeg ville lære alt på en gang og bli kvitt min diagnose, neste fase er: Lære å akseptere den, den er jeg inne i nå kan man si.

Terapi tar tid, prøv å huske på det. Hvis man sliter med omfattende ting som spisevegring i ditt tilfelle og asperger syndrom i mitt tilfelle, så er det år med behandling man må se for seg.

[Gjest Nerda]

Tror ikke det med angst for å bli psykotisk er så uvanlig egentlig. Man er selvsagt ikke garantert at man ikke vil bli det, men husk at flertallet av oss ikke blir psykotiske! Dette er jo en type angst som handler mye om redselen for å miste kontrollen. Det ligger til grunn for mange typer angst, alle mennesker vil ha kontroll på hva som skjer i så høy grad som mulig.

Terapi tar lang tid, men hvert lille skritt er likevel svæt verdifullt. Siden du har en god terapeut du kan åpne deg for, synes jeg helt avgjort at du sal ta opp denne angsten med henne - den kan jobbes med :-)