Sover alle deprimerte trygdede lenge?

[Helmi]

selvsagt, burde hatt apostrof på "lettere"

jeg har selv et barn. og er seff enig med deg..man må uansett

[Gjest dette hjalp meg...]

Her er noen oppgaver til deg: 1) Sett bena på gulvet, kjenn hvordan det føles mot føttene dine og tenk en takknemlig tanke til de som la gulvet der for deg å gå på. Gjør det samme med andre ting. Kjenn klærne mot kroppen og send en takknemlig tanke til de som sydde dem, som fraktet dem og som gjorde dem tilgjengelig for deg. Fortsett med dette til du føler takknemlighet i kroppen din, og takk deg selv for å være den du er og for alt du kan bringe av godt til denne verden, stort som smått. 2) Gå en runde rundt i området der du bor, se på alle du møter, smil og si hei. Og vit at det er mange som trenger et smil og som vil føle seg verdsatt av det. Tenk på alle de som smilte tilbake, og glem eventuelt de som ikke gjorde det, for de har større problemer enn deg. 3) Se for deg hvordan du skulle ønske du hadde det, og de tingene du vet ville gitt deg denne følelsen. Forestill deg hvordan det er å være i en situasjon hvor du kjenner deg lykkelig og glad, hva ser du, hva hører du, hva kjenner du? Hold denne tanken så lenge som mulig og så ofte du kan, og forestill deg at du allerede har det så godt som du ønsker. 4) Gå på biblioteket eller søk på internett, og finn alt du kan komme over som handler om selvutvikling, hvordan tenke seg til suksess, hvordan oppnå det man vil og positiv tankestyring. 5) Vit at du er arkitekten i ditt eget liv, det er du som bestemmer hvem du vil være, hva du vil være og hvordan du skal oppnå det. Ingen andre bestemmer over deg, selv om de mener det godt, for det er opp til deg og ingen andre å ta dine valg i livet, like så mye som det er opp til dem å ta sine valg i livet.

Noe sånt hjalp meg - men da var jeg vel ikke deprimert da. Basert på de andre svarene her. Hadde kanskje bare lavt selvbilde...