Gjest Realitets-sjekk? Skrevet 21. november 2010 Skrevet 21. november 2010 Hvordan kan en vite at de tanker en har er vrangforestillinger? På mange måter kjenner en jo best seg selv og sine opplevelser, og da er det jo mere nærliggende å stole på disse enn på hva andre måtte mene. Hva gjør andres oppfatninger så mye bedre enn mine? Jeg tenker også at man kan få ord på seg for å ha vrangforestillinger når det står i journalen, slik at nye behandlere tror mer på det som står skrevet der enn på det pasienten sier. Jeg opplever at medisinene gjør noe ugunstig med meg, og det gjør meg oppgitt når dette oppfattes som vrangforestillinger. Jeg kjenner det ganske tydelig og det påvirker hverdagen min på en ugunstig måte. Det er viktig for meg at behandlingsapparatet forstår dette. Hvordan kommuniserer man best dette for å få gehør? Hvor går grensene mellom sjeldnere bivirkninger og vrangforestillinger? Hvordan kan man foreta en realitets-sjekk? 0 Siter
frosken Skrevet 21. november 2010 Skrevet 21. november 2010 ''Jeg opplever at medisinene gjør noe ugunstig med meg, og det gjør meg oppgitt når dette oppfattes som vrangforestillinger. Jeg kjenner det ganske tydelig og det påvirker hverdagen min på en ugunstig måte. Det er viktig for meg at behandlingsapparatet forstår dette. Hvordan kommuniserer man best dette for å få gehør? '' Hvordan vet du at behandlingsapparatet ikke tror deg når du sier at medisinene påvirker deg på en ugunstig måte? Jeg har tilgode å høre psykiatere påstå at psykofarmaka ikke kan gi negative bivirkninger, og betviler at det er der uenigheten ligger. Derimot er det en del pasienter som er overbevist om at de ville hatt det bedre uten medisiner, og hvor behandlingsapparatet mener å ha sett at så ikke er tilfelle. Hvordan har du hatt det de gangene du evt. har sluttet med medisiner? 0 Siter
bibben Skrevet 21. november 2010 Skrevet 21. november 2010 ''Jeg opplever at medisinene gjør noe ugunstig med meg, og det gjør meg oppgitt når dette oppfattes som vrangforestillinger. Jeg kjenner det ganske tydelig og det påvirker hverdagen min på en ugunstig måte. Det er viktig for meg at behandlingsapparatet forstår dette. Hvordan kommuniserer man best dette for å få gehør? '' Hvordan vet du at behandlingsapparatet ikke tror deg når du sier at medisinene påvirker deg på en ugunstig måte? Jeg har tilgode å høre psykiatere påstå at psykofarmaka ikke kan gi negative bivirkninger, og betviler at det er der uenigheten ligger. Derimot er det en del pasienter som er overbevist om at de ville hatt det bedre uten medisiner, og hvor behandlingsapparatet mener å ha sett at så ikke er tilfelle. Hvordan har du hatt det de gangene du evt. har sluttet med medisiner? Når jeg tenker meg litt om så innser jeg at jeg kanskje var urettferdig i forhold til den hjelpen jeg tross alt har fått, både i og utenfor behandlingssystemet. Jeg har blitt møtt med respekt i mange sammenhenger, og det er feil av meg å generalisere på bakgrunn av de forholdsvis få gangene jeg ikke har blitt hørt. Jeg har helt klart blitt dårligere de gangene jeg har foretatt medisinendringer på egenhånd. Jeg er lei meg for at jeg skrev denne tråden, og skulle helst se det ugjort, det føler jeg nå i ettertenksomhetens lys. Skriver under med mitt egentlige nick...(og lover bot og bedring...) 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.