Sårbar

[Gjest forts fortvilet nå]

Jeg sitter her og fryser og fryser..vil bare pakke meg inn i noe..er så sårbar for tida, både når det gjelder kjæresten min og min mor..min mor er ustabil og kan gå fra å skryte av meg til å bli i et helt annet humør på no time. Hakke på meg, beskylde meg for ting, osv..så får jeg skyldfølelse..i dag bare gikk jeg derfra og min far reagerte også på oppførselen hennes mot meg. Når det gjelder kjæresten min, så er han borte for en lengre periode, og jeg er svært sårbar overfor han, over å miste han. Men nå har han foreslått at vi flytter sammen Gleder meg sånn til å få han tilbake, han funker som et slags skjold mot mora mi. Han er så god å prate med.

Hvordan takler man slike ustabile mødre?

[Gjest Gåten]

Holde seg langt unna!

[Gjest forts fortvilet nå]

Holde seg langt unna!

Men samtidig så har jeg jo ikke noen utenom familien min nå når begge de gode venninene mine er borte og kjæresten min er borte..så jeg tror faktisk at da "har hun meg i sin makt" og kan begynne å herje med meg..hun turte ikke holde på sånn når kjæresten min var her..men nå når nettverket mitt er litt skralt, så holder hun på..det er vanskelig å holde seg unna helt, for da må jeg jo være alene mesteparten av tida..synes det er vanskelig, nesten verre enn å bli herja med..ensomheten er liksom verst..samtidig vet jeg at hun er skadelig for meg, og hun er sånn mot meg alltid når jeg er som mest sårbar...så jeg skal prøve å holde en viss distanse...de har liksom litt økonomisk makt over meg også, siden jeg går på veldig lav trygd..selv om de ikke gir meg så mye penger, så er de behjelpelige når det er krise..og det er omtrent den goodwillen som mora mi bruker mot meg når hun er i dårlig humør..så det virker som en vanskelig situasjon..jeg jobber, men får lite igjen for det, for pengene går direkte til nav..så det føles som en håpløs situasjon..

Derfor er det jeg blir sårbar...

[Gjest Gåten]

Men samtidig så har jeg jo ikke noen utenom familien min nå når begge de gode venninene mine er borte og kjæresten min er borte..så jeg tror faktisk at da "har hun meg i sin makt" og kan begynne å herje med meg..hun turte ikke holde på sånn når kjæresten min var her..men nå når nettverket mitt er litt skralt, så holder hun på..det er vanskelig å holde seg unna helt, for da må jeg jo være alene mesteparten av tida..synes det er vanskelig, nesten verre enn å bli herja med..ensomheten er liksom verst..samtidig vet jeg at hun er skadelig for meg, og hun er sånn mot meg alltid når jeg er som mest sårbar...så jeg skal prøve å holde en viss distanse...de har liksom litt økonomisk makt over meg også, siden jeg går på veldig lav trygd..selv om de ikke gir meg så mye penger, så er de behjelpelige når det er krise..og det er omtrent den goodwillen som mora mi bruker mot meg når hun er i dårlig humør..så det virker som en vanskelig situasjon..jeg jobber, men får lite igjen for det, for pengene går direkte til nav..så det føles som en håpløs situasjon..

Derfor er det jeg blir sårbar...

Alle hadde sikkert blitt sårbar i din situasjon, prøv å hold litt avstand da. Så lenge du går til henne, kommer hun til å tro det er ok å behandle deg slik. Jeg tror ensomhet er bedre enn å bli dårlig behandlet, lykke til!

[mushroom]

Jeg har en teknikk som jeg lærte for noen år siden, og som hjelper meg i samvær med denne type mennesker. Det kalles "Solen skinner og alt er bra"-teknikken. Snakk bare om positive ting med din mor, og vri alt til noe positivt. Om hun begynner å klage over noe, bare lat som om du ikke har hørt henne, og begynn å snakke om noe annet som er interessant for henne å høre, f.eks. at hun har fått noen kjempefine gardiner, at det lukter godt av maten hun lager osv. Du kan også spørre henne om ting som interesserer henne, som hva hun liker aller best å gjøre. Eller rett og slett spørre henne om råd, kanskje råd om hvordan hun lager de fantastiske gode pannekakene eller noe liknende. Din mor har dårlig samvittighet og er bitter på livet, og hun har sannsynligvis et enda større behov enn deg for å føle seg viktig og verdsatt.

Men viktigtigst av alt, er at du tar avstand til det hun sier, at du skal vite med deg selv at det er hun som har et problem, ikke du. Tenk på det som at du kan hjelpe henne litt på vei så hun kan føle seg noe bedre, og forsøk å se på situasjonen med litt humoristiske øyne, da får du det også bedre selv :-)

[Gjest forts fortvilet nå]

Jeg har en teknikk som jeg lærte for noen år siden, og som hjelper meg i samvær med denne type mennesker. Det kalles "Solen skinner og alt er bra"-teknikken. Snakk bare om positive ting med din mor, og vri alt til noe positivt. Om hun begynner å klage over noe, bare lat som om du ikke har hørt henne, og begynn å snakke om noe annet som er interessant for henne å høre, f.eks. at hun har fått noen kjempefine gardiner, at det lukter godt av maten hun lager osv. Du kan også spørre henne om ting som interesserer henne, som hva hun liker aller best å gjøre. Eller rett og slett spørre henne om råd, kanskje råd om hvordan hun lager de fantastiske gode pannekakene eller noe liknende. Din mor har dårlig samvittighet og er bitter på livet, og hun har sannsynligvis et enda større behov enn deg for å føle seg viktig og verdsatt.

Men viktigtigst av alt, er at du tar avstand til det hun sier, at du skal vite med deg selv at det er hun som har et problem, ikke du. Tenk på det som at du kan hjelpe henne litt på vei så hun kan føle seg noe bedre, og forsøk å se på situasjonen med litt humoristiske øyne, da får du det også bedre selv :-)

Takk for et veldig nyttig innlegg. Det skal jeg huske på neste gang jeg treffer henne :-)