Kan noen svare på dette?

[Gjest Anonym 22222]

Jeg lurer litt på hvorfor de med angst, depresjon, atferdspborlemer, adhd, autismespekter, psykose og de med fobi og andre psykiske problemer må bli innlagt på psykiatrisk sykehus?

De er jo syke så hva er det som gjør at de da ikke kan bli innlagt på vanlig sykehus?

Hva som gjør at det er lettere å få hjelp av barn slik at barn kan gå til psykolog å trene på problemene og vanskeligere for voksne?

Voksne kan jo ha det like gale som barn og de kan jo også ha de samme problemene som det barn har.

[FGT]

Det må vel være for at de der kan få en bedre behandling og hjelp, Kan ikke finne noen bedre forklaring på det.

[Gjest mener jeg]

''Jeg lurer litt på hvorfor de med angst, depresjon, atferdspborlemer, adhd, autismespekter, psykose og de med fobi og andre psykiske problemer må bli innlagt på psykiatrisk sykehus? De er jo syke så hva er det som gjør at de da ikke kan bli innlagt på vanlig sykehus?''

Sykehuset er inndelt i mange ulike avdelinger, hvorav psykiatrisk er en av dem. Å være psykisk syk er ikke så annerledes enn andre sykdommer, det er ting som kommer fra hjernen, og en psykiatrisk avdeling er også en del av det vanlige sykehuset. På en psykiatrisk avdeling er der eksperter på nettopp de tilstandene eller lidelsene du ramser opp, og der er ingen andre avdelinger det ville vært naturlig å legge de inn på. I noen tilfeller er der nok grensetilfeller til medisinsk eller kanskje nevrologisk avdeling, men avdelingene kan jo også samarbeide om fagkunnskapen. Så psykiatrisk avdeling er en del av sykehuset, selv om det av og til geografisk ligger for seg selv.

Barn må ha et eget vern. De er ikke i stand til å søke hjelp selv på samme måte som voksne. De har heller ikke samme mulighet til å forholde seg til psykisk smerte som voksne har, da de naturlig nok har mindre trening og erfaring enn voksne. Det er også viktig å hjelpe barna før problemene får utviklet seg. Synes du ikke det burde være slik?

Voksne burde selvsagt også kommet raskt til og fått den nødvendige hjelpen de trenger.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Psykiatriske sykdommer behandles på psykiatrisk sykehus fordi det er her en har kompetansen på behandling av slike sykdommer. Også på somatisk sykehus legges en inn på ulike avdelinger alt etter hva en trenger hjelp med: Fødende på fødeavdelingen og benbrudd på ortopedisk avd og ikke omvendt.

Det er ikke korrekt at det er lettere for barn å få hjelp med psykiske problemer enn det er for voksne. De fleste plasser er det faktisk omvendt.

[Gjest Anonym 22222]

''Jeg lurer litt på hvorfor de med angst, depresjon, atferdspborlemer, adhd, autismespekter, psykose og de med fobi og andre psykiske problemer må bli innlagt på psykiatrisk sykehus? De er jo syke så hva er det som gjør at de da ikke kan bli innlagt på vanlig sykehus?''

Sykehuset er inndelt i mange ulike avdelinger, hvorav psykiatrisk er en av dem. Å være psykisk syk er ikke så annerledes enn andre sykdommer, det er ting som kommer fra hjernen, og en psykiatrisk avdeling er også en del av det vanlige sykehuset. På en psykiatrisk avdeling er der eksperter på nettopp de tilstandene eller lidelsene du ramser opp, og der er ingen andre avdelinger det ville vært naturlig å legge de inn på. I noen tilfeller er der nok grensetilfeller til medisinsk eller kanskje nevrologisk avdeling, men avdelingene kan jo også samarbeide om fagkunnskapen. Så psykiatrisk avdeling er en del av sykehuset, selv om det av og til geografisk ligger for seg selv.

Barn må ha et eget vern. De er ikke i stand til å søke hjelp selv på samme måte som voksne. De har heller ikke samme mulighet til å forholde seg til psykisk smerte som voksne har, da de naturlig nok har mindre trening og erfaring enn voksne. Det er også viktig å hjelpe barna før problemene får utviklet seg. Synes du ikke det burde være slik?

Voksne burde selvsagt også kommet raskt til og fått den nødvendige hjelpen de trenger.

Hei mener jeg.

Jeg er helt enig med deg i at voksne også bør få hjelp før det går så langt at de blir innlagt, begynner med selvmord, selvskading eller utvikler anorexi.

Jeg har panikkangst/angst.

Jeg er redd for hunder og tør ikke å gå på tur alene på grunn av det.

Før jeg ble 18 år fikk jeg hjelp for det og etter jeg ble 18 år når det kom tilbake, da har jeg ikke fått hjelp.

Hjelpen jeg fikk var trening.

Jeg klarer ikke det selv pluss at jeg klarer ikke å få hjelp selv.

Jeg har også ritualer i form av at alt må planlegges, ting kan ikke bli forandret på for da blir jeg urolig, jeg har sosialeproblemer, jeg liker ikke at noen tar på meg og jeg liker ikke å få klem.

Jeg har diagnosene føtalt alkohol syndrom, litt adhd, diabetes og refluks.

Jeg har også diagnosen mild psykisk utviklingshemmet selv om jeg får IQ på 104 på pcen.

Er det noen som vet hva som gjør det med ritualene?

Når psykologer tar IQ test, bruker de samme tester på voksne som på barn eller er det forskjellig?