Hvorfor dukker denne ubehagelige følelsen opp...

[Gjest dårlige følelser]

i meg når jeg møter berusende/fulle mennesker? Noe knyter seg i magen min og får en ekkel følelse. Får hjertebank og blir kvalm.

Hva er denne følelsen egentlig?

Jeg er godt voksen, har samboer og barn.

Jeg har som barn vært utsatt for foreldre som festet mye, de drakk, bråkte og tok ikke hensyn til meg. De dro bort uten å si fra, jeg var kanske liten da. Husker jeg var veldig redd. Dette ble aldri snakket om. Far så meg aldri untatt de gangene han sto i soveromsdøra og sa jeg måtte legge meg å sove. Disse gangene var da han hadde drukket og de skulle feste.

Dette er mange år tilbake i tid, og jeg lurer fortsatt på om barndommen har satt dype spor uten at jeg er klar over det. Foreldrene mine og jeg har pr i dag ikke særlig nært forhold. De er fortsatt ikke tilstede. De lever et helt vanlig liv nå. Festingen er lagt på hylla.

[DOLemannen]

Det er vel ingen følelse, mer en kroppslig affekt? Går under navnet angst.

[Gjest dårlige følelser]

Det er vel ingen følelse, mer en kroppslig affekt? Går under navnet angst.

Er det slik at jeg muligens får angst de gangene jeg har omgang med mennesker som er beruset/fulle? Men kan det stamme fra barndommen. Det er jo 30 år siden nå, det er lang tid.

[DOLemannen]

Er det slik at jeg muligens får angst de gangene jeg har omgang med mennesker som er beruset/fulle? Men kan det stamme fra barndommen. Det er jo 30 år siden nå, det er lang tid.

Spiller ingen rolle hvor lang tid det har gått siden de traumatiske opplevelsene, for angsten din del, om de ikke har blitt bearbeidet på noen måte. Hvis dette er veldig problematisk for deg burde du oppsøke en terapeut. Hvis du virkelig vil skal visst slike angster/fobier som dette være raske å bli kvitt med en kompetent behandler...

[Gjest Nerda]

Det er vodt for et lite barn å se foreldre og andre voksne bli fulle/rusa. At de voksne begynner å oppføre seg unormalt, gi en følelse av at de nermest endrer personlighet.

Jeg skjønner godt at det sitter igjen hos deg. Du blir nok påminnet opplevelsene dine enten ubevisst eller bevisst. Opplevelsene dine har gitt deg en slags fobi/angst - fullt ut ikke noe å være flau over. Jeg klarer ikke å gå inn på forumet for overgrep, lese noe særlig om det eller høre noen snakke om erfaringer med normal seksualitet for den saks skyld. De mest alvorlige overgrepene jeg ble utsatt fant sted i en alder av tre+halvannet år fram. Nå er jeg snart 30 og har et helt skrullete forhold til alt som har med sex å gjøre.

Å møte folk som har putta i seg noe dop på gata er ikke noe hyggelig; det synes ikke jeg heller selv om jeg ikke direkte får angst av det. Det er nok mer fen blanding av at noen faktisk oppfører seg dårlig og/eller at jeg bare får veldig vondt av de...

Jeg synes om ikke annet at du skal være noe flau over at du har det som du beskriver.

[Gjest Nerda]

Det er vodt for et lite barn å se foreldre og andre voksne bli fulle/rusa. At de voksne begynner å oppføre seg unormalt, gi en følelse av at de nermest endrer personlighet.

Jeg skjønner godt at det sitter igjen hos deg. Du blir nok påminnet opplevelsene dine enten ubevisst eller bevisst. Opplevelsene dine har gitt deg en slags fobi/angst - fullt ut ikke noe å være flau over. Jeg klarer ikke å gå inn på forumet for overgrep, lese noe særlig om det eller høre noen snakke om erfaringer med normal seksualitet for den saks skyld. De mest alvorlige overgrepene jeg ble utsatt fant sted i en alder av tre+halvannet år fram. Nå er jeg snart 30 og har et helt skrullete forhold til alt som har med sex å gjøre.

Å møte folk som har putta i seg noe dop på gata er ikke noe hyggelig; det synes ikke jeg heller selv om jeg ikke direkte får angst av det. Det er nok mer fen blanding av at noen faktisk oppfører seg dårlig og/eller at jeg bare får veldig vondt av de...

Jeg synes om ikke annet at du skal være noe flau over at du har det som du beskriver.

''Jeg synes om ikke annet at du skal være noe flau over at du har det som du beskriver.''

Det skal selvsagt stå at du IKKE skal være flau!

[Gjest dårlige følelser]

''Jeg synes om ikke annet at du skal være noe flau over at du har det som du beskriver.''

Det skal selvsagt stå at du IKKE skal være flau!

Tusen takk (0:

[lealaus]

Jeg har tanker om at selv om vi intellektuelt og til dels følelsesmessig kan bearbeide vonde minner, har fremdeles kroppen minner som setter oss i en forsvarsposisjon før hodet rekker å plassere det. Det kan handle om berusede folk (trenger ikke være overstadig engang), lukt (alkohol i dette tilfellet - helt "uskyldige" lukter i andre tilfeller), det kan handle om hvordan vi opplever at personer kommer mot oss, musikk, latter osv. Jeg ble f.eks. helt satt ut før hvis jeg f.eks. tok bussen og noen som luktet alkohol kom på, selv om de ikke var synlig beruset.

Kroppen husker mye mer en vi kanskje gjør, og hvis vi lar oss rive med av angsten, kan det bli veldig vanskelig - kanskje særlig i vårt land med vår alkoholkultur. Jeg har etterhvert lært meg å bare registrere det blaffet av angst når det inntrer, for deretter å koble inn huet og intellektualisere det bort. "Det var den gang da. Jeg er voksen nå. De menneskene som skadet meg er langt borte og kan ikke nå meg lenger. Dette mennesket som fremkaller denne reaksjonen kan heller ikke skade meg, og vil det sannsynligvis ikke heller. For jeg er voksen og har mye bedre muligheter for å håndtere livet mitt..."

Lykke til!

[mushroom]

Det er flere av de som har svart deg her, som ganske riktig beskriver at det er kroppen din som reagerer. Det er det jeg kaller det Genetiske Sinnet. Det sitter i alle cellene dine i kroppen din, og er den delen av sinnet som gjør at vi som mennesker er 100% programmerbare. Det finnes flere måter kroppen programmeres på det, vi programmerer oss selv, vi programmere hverandre og vi programmeres av erfaringer. De smertefulle erfaringene gir den programmeringen som kan skape de aller største problemene for et menneske, og så lenge du ikke "omprogrammerer" deg selv, vil du fortsatt få fysiske reaksjoner, som f.eks. angst, hver gang de smertefulle erfaringene blir restimulert av lignende sanseinntrykk, det kan være lukt, noe du ser, noe du hører osv. Det lealaus beskriver i sitt svar, er at hun bruker sitt Identiske sinn til å "omprogrammere" sitt Genetiske sinn. Det viktigste er at du vet HVORFOR du får disse dårlige følelsene under restimulering, for om du da f.eks. føler angst, vet du at det bare er det Genetiske sinnet som spiller deg et puss, og at du ikke faktisk er i en farlig situasjon. Det er bare kroppen din som setter sanseinntrykkene i sammenheng med tidligere opplevd fysisk eller emosjonell smerte, og dermed gjør hva den kan for å forhindre at du opplever den samme smerten en gang til. Det gjør den ved å sende "smerte"-signaler rundt i kroppen din.