Madelenemie Skrevet 25. november 2010 Skrevet 25. november 2010 Jeg vil imidlertid legge til at jeg her i første rekke tenker på voksne mennesker. Barn og mennesker i nød har ofte ikke ord til å si nøyaktig hva de mener, og derfor må jeg av og til sette meg ned og finne ut hva som egentlig blir sagt, slik at jeg kan møte dem på en empatisk måte. Men sånn i dagliglivet kjører jeg "det du har sagt er det jeg forholder meg til"-løpet. Hei! Ja det er jeg enig i. jeg spør ofte barn: er du lei deg, glad, trist osv... Hva kjenner du nå inni hjertet ditt, jeg må spørre sånn fordi ellers oppfatter jeg det ikke. Mine barn er således ganske flinke til å kjenne etter å sette ord på ting inni seg, det er fint og det hjelper meg/oss/dem. Men til tider kan det bli for mye spørring også, da sier de, "Mamma kutt ut", da kutter jeg ut. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.