Gå til innhold

Er jeg lite gjensidig?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Hei!

Jeg oppdager ofte at jeg snakker om noe for meg selv og er helt på siden av alle andre med det jeg tenker og prater om. Det er litt plagsomt, for jeg prøver ofte å være med på samtaler, men så ender jeg opp med å prate og prate for meg selv om noe som ingen svarer på. Også oppdager jeg at de prater med hverandre, når jeg fortsetter å prate, må jeg avbryte andre i det de sier for å få dem til å høre på det jeg sier og vil ha svar på. Da svarer de, men så sklir vi liksom hver til vårt, de innstiller seg på samme frekvens og jeg er på min helt egen frekvens. Det er nesten som om jeg prater et eget språk og andre snakker et annet språk noen ganger. Det er situasjoner jeg merker dette og jeg skjønner ikke hva som skjer. Min mann sier jeg kan ha tanker om ting som kan være vanskelige å ta stilling til, da de er litt på siden og man kan lure på hvordan jeg kom på det. Men jeg kommer på sånne ting pga av det andre mennesker sier.

Det føles som det er en gjensidighet som mangler, det gjør meg inni mellom lei, jeg vil få til noe jeg ikke får til, lurer på om dette kan ha noe med asperger syndrom å gjøre?

Jeg har de siste dagene lurt på om jeg har ganske mye asperger syndrom, så lenge jeg leser til eksamen nå får jeg ikke tid til å være lei meg for det, men innerst inni meg er jeg lei meg for det hvis det er det som er tilfelle.

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Folk vil snakke om ulike tema og i ulik dybde i ulike settinger. Kanskje du er litt dårlig til å sense hva som er passende tema og passende dybde/grundighet i ulike settinger?

Skrevet

Folk vil snakke om ulike tema og i ulik dybde i ulike settinger. Kanskje du er litt dårlig til å sense hva som er passende tema og passende dybde/grundighet i ulike settinger?

Hei!

Takk ,

Ja du er inne på noe, jeg er ganske grundig av meg og kanskje skulle jeg fjerne ganske, jeg er fryktelig ned til alle mulige detaljer, jeg merker det selv, men min mann sier det også.

Jeg blir så glad hver gang jeg finner en jeg kan snakke skikkelig med, da mener jeg en som ikke mister interessen og som ikke vil slutte å snakke om det ene. Men som regel snakker mennesker bare litt om mye også før jeg vet ordet av det er liksom temaet endret, da klarer ikke jeg i svitsje over, hvis du skjønner?

Er det dette som er å være lite gjensidig? det er vel det?

Det er det dummeste ved meg, for jeg snakker mye, men noe går feil underveis.

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Hei!

Takk ,

Ja du er inne på noe, jeg er ganske grundig av meg og kanskje skulle jeg fjerne ganske, jeg er fryktelig ned til alle mulige detaljer, jeg merker det selv, men min mann sier det også.

Jeg blir så glad hver gang jeg finner en jeg kan snakke skikkelig med, da mener jeg en som ikke mister interessen og som ikke vil slutte å snakke om det ene. Men som regel snakker mennesker bare litt om mye også før jeg vet ordet av det er liksom temaet endret, da klarer ikke jeg i svitsje over, hvis du skjønner?

Er det dette som er å være lite gjensidig? det er vel det?

Det er det dummeste ved meg, for jeg snakker mye, men noe går feil underveis.

Jeg oppfatter ikke at dette har noe med gjensidighet å gjøre. Dette har med sosial forståelse og evnen til å lese andre å gjøre.

Skrevet

Folk vil snakke om ulike tema og i ulik dybde i ulike settinger. Kanskje du er litt dårlig til å sense hva som er passende tema og passende dybde/grundighet i ulike settinger?

Ja jeg tenkte litt til nå, leste svaret ditt igjen, dette er mitt problem! Det er akkurat sånn det er og hvis jeg viser det til min mann vil han si "Yes".

Kan jeg på noen måte endre på dette?

Jeg kan si at jeg i teorien har gjort store fremskritt hva angår å tolke det mennesker sier, men som min mann sier, "Man ser at du tenker", ja tenk på det, at man kan se at andre tenker, da har man jammen både empati og intuisjon. (jeg vet ikke forskjell på de to)

Ja det kommer absolutt ikke av seg selv, dessverre.

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

Ja jeg tenkte litt til nå, leste svaret ditt igjen, dette er mitt problem! Det er akkurat sånn det er og hvis jeg viser det til min mann vil han si "Yes".

Kan jeg på noen måte endre på dette?

Jeg kan si at jeg i teorien har gjort store fremskritt hva angår å tolke det mennesker sier, men som min mann sier, "Man ser at du tenker", ja tenk på det, at man kan se at andre tenker, da har man jammen både empati og intuisjon. (jeg vet ikke forskjell på de to)

Ja det kommer absolutt ikke av seg selv, dessverre.

Ja, noe av dette kan du forbedre ved læring.

Det er litt sent nå, men jeg kan prøve å skrive litt om det i morgen.

Skrevet

Jeg oppfatter ikke at dette har noe med gjensidighet å gjøre. Dette har med sosial forståelse og evnen til å lese andre å gjøre.

Hmm

Okey, jeg må tenke på det,

det er slike begreper som er vanskelige for meg å skjønne meg på...

Men da er jeg gjensidig? Er jeg det? Jeg lytter til andre mennesker, men kan komme med svar som "Ikke falller i god jord", som min mann ville sagt det. Jeg gjør ikke dette med hensikt, bare for å hjelpe eller være snill, det er godt ment.

Ja jeg er en skikkelig sosial klossmajor, men litt bedre har det vel blitt. Likevel er mennesker høyst snille mot meg,(der er jeg heldig) jeg er ikke personen man blir sintest på vist nok, det er en annen fordel. Jeg tror det har å gjøre med at jeg bare er 1.55 cm høy og ser harmløs ut og smiler for mye, men det er sikkert andre ting også.

Jeg smiler ikke så mye hjemme, men jeg smiler til alle jeg ser som jeg bør være hyggelig mot, for jeg vil jo være hyggelig.

Takk for svar.

Skrevet

Ja, noe av dette kan du forbedre ved læring.

Det er litt sent nå, men jeg kan prøve å skrive litt om det i morgen.

:) Tusen takk

Jeg har eksamen jeg vet du så jeg må ikke gå på forelesning nå til uken og da kan jeg ha mere min egen døgnrytme,

Det er snilt av deg hvis du gjør det,

Nils Håvard Dahl, psykiater
Skrevet

:) Tusen takk

Jeg har eksamen jeg vet du så jeg må ikke gå på forelesning nå til uken og da kan jeg ha mere min egen døgnrytme,

Det er snilt av deg hvis du gjør det,

1. Noen teoretiske betraktninger en kan gjøre seg: La oss tenke oss Kari Nordmann. Hun er gift, har to mindreårige barn, er interessert i litteratur og håndball og jobber som lektor på gymnaset med norsk som hovedfag. Hun skal i løpet av november og desember delta i følgende sosiale sammenhenger:

Julebord med alle lærerne på gymnaset og deres partnere, styremøte i den lokale håndballklubben, juleavslutning i datterens tredjeklasse med barn og foreldre, sammenkomst hjemme hos en av de seks kvinnelige medlemmene i "Undset-ringen" og til slutt et fagmøte med etterfølgende middag for alle norsklektorene i fylket.

Kan du prøve å sette deg i hennes sted? Tenk gjennom hva som vil være naturlige tema i hver enkelt setting. Hva snakker en om, hvor lenge på hvert tema, hvor mye går en i dybden, hvor mange tema diskuterer en i løpet av møtet og hvorfor?

2. Så til det praktiske utøvende livet. Når, hvordan og hvor ofte er det rimelig at du innleder/velger tema, og når og hvor ofte lytter du og lar andre velge tema? Når et tema er valgt, hvordan merker du om den/de andre er opptatt og fenget av temaet evt er lite interesserte og gjerne vil snakke om noe annet? Kan du være observatør i diskusjoner som andre har og prøve å observere de enkeltes engasjement eller mangel på sådan? Hva var det som fikk dem til å skifte tema? Hvilke mekanismer brukte den som ville avslutte?

Kan du tenke litt på dette og også prøve ut i praksis? Om det gir deg noe, kan vi evt skrive mer her.

Skrevet

1. Noen teoretiske betraktninger en kan gjøre seg: La oss tenke oss Kari Nordmann. Hun er gift, har to mindreårige barn, er interessert i litteratur og håndball og jobber som lektor på gymnaset med norsk som hovedfag. Hun skal i løpet av november og desember delta i følgende sosiale sammenhenger:

Julebord med alle lærerne på gymnaset og deres partnere, styremøte i den lokale håndballklubben, juleavslutning i datterens tredjeklasse med barn og foreldre, sammenkomst hjemme hos en av de seks kvinnelige medlemmene i "Undset-ringen" og til slutt et fagmøte med etterfølgende middag for alle norsklektorene i fylket.

Kan du prøve å sette deg i hennes sted? Tenk gjennom hva som vil være naturlige tema i hver enkelt setting. Hva snakker en om, hvor lenge på hvert tema, hvor mye går en i dybden, hvor mange tema diskuterer en i løpet av møtet og hvorfor?

2. Så til det praktiske utøvende livet. Når, hvordan og hvor ofte er det rimelig at du innleder/velger tema, og når og hvor ofte lytter du og lar andre velge tema? Når et tema er valgt, hvordan merker du om den/de andre er opptatt og fenget av temaet evt er lite interesserte og gjerne vil snakke om noe annet? Kan du være observatør i diskusjoner som andre har og prøve å observere de enkeltes engasjement eller mangel på sådan? Hva var det som fikk dem til å skifte tema? Hvilke mekanismer brukte den som ville avslutte?

Kan du tenke litt på dette og også prøve ut i praksis? Om det gir deg noe, kan vi evt skrive mer her.

Hei!

Tusen takk, det var ganske komplisert, men jeg skal prøve,

Jeg må som du sikkert skjønner tenke en stund først.

finne ut hvordan jeg skal finne ut hva man bør snakke om når jeg har en lei tendens til å begynne å snakke om noe jeg vil, feks antihydrogen og anti-materie, de lagde jo nettopp antihydrogen og jeg pleier mest å få med meg disse nyhetene, ikke sport og andre sentrale nyheter , men det var veldig fint med dette konkrete eksemplet. (jeg er en allsidig person hva angår naturvitenskapelige emner(en mann jeg kjenner som har særinteresse tog, lever seg helt inni dette og kommer alltid inn på det, jeg er ikke sånn), jeg leser illustrert vitenskap når jeg slapper ordentlig av) Det er faktisk lettere for meg å snakke med fedre, men jeg vil gjerne få til å sette meg med mødrene, det blir jo kanskje litt spennende å høre hva de snakker om. Men jeg har noen ganger blitt lei meg over et bestemt tema som har vært oppe, det er "Mannfolk som bare kan ha en tanke i hodet", da får jeg vondt i magen og ser en annen vei også stikker det i hjertet. (min psykiater sier til meg, det er lettere å være mann med asperger enn kvinne, men noen ganger vet jeg ikke om det er riktig, for jeg blir jo feks forsørget, tror det fortsatt er vanligere at menn forsørger, det gjør mitt liv enklere og mer behagelig. Før NAV og alle kom inn var det jo bare min mann som sørget for meg, til og med fikk meg til legen)

men da er det nok lurt som du sier med en observasjonsperiode, det skal jeg få til, men det betyr at jeg må gå på flere sosiale ting...

Siden jeg har barn og stadig det er ting kan jeg jo avlaste min mann for treningens skyld, da blir han nok glad også.

Jeg vil bli sliten, men jeg skal prøve, kanskje jeg kan sette meg ved siden av noen som snakker sammen å lytte til det de sier.

Jeg kan jo også inni mellom se på klokken slik at jeg får en følelse med tiden mellom hvert emneskifte.

Men jeg lurer litt på om jeg også bør herme etter deres bevegelser, jeg har oppfattet at jeg smiler eller ler litt forsinket, dette fordi jeg ikke oppfatter de andres spontane reaksjon fort nok. (det er litt vanskelig å forklare) Jeg tenkte på det etter at jeg leste noe i den boken om kroppsspråk på 141 sider.

Kjenner du meg godt nok til å si om du oppfatter meg som en gjensidig person?

Tusen takk for denne konkrete hjelpen, jeg vil du skal vite at jeg setter stor pris på slik konkret hjelp:)

Gjest mushroom - kvinne, mor og glad i livet
Skrevet

Hei!

Tusen takk, det var ganske komplisert, men jeg skal prøve,

Jeg må som du sikkert skjønner tenke en stund først.

finne ut hvordan jeg skal finne ut hva man bør snakke om når jeg har en lei tendens til å begynne å snakke om noe jeg vil, feks antihydrogen og anti-materie, de lagde jo nettopp antihydrogen og jeg pleier mest å få med meg disse nyhetene, ikke sport og andre sentrale nyheter , men det var veldig fint med dette konkrete eksemplet. (jeg er en allsidig person hva angår naturvitenskapelige emner(en mann jeg kjenner som har særinteresse tog, lever seg helt inni dette og kommer alltid inn på det, jeg er ikke sånn), jeg leser illustrert vitenskap når jeg slapper ordentlig av) Det er faktisk lettere for meg å snakke med fedre, men jeg vil gjerne få til å sette meg med mødrene, det blir jo kanskje litt spennende å høre hva de snakker om. Men jeg har noen ganger blitt lei meg over et bestemt tema som har vært oppe, det er "Mannfolk som bare kan ha en tanke i hodet", da får jeg vondt i magen og ser en annen vei også stikker det i hjertet. (min psykiater sier til meg, det er lettere å være mann med asperger enn kvinne, men noen ganger vet jeg ikke om det er riktig, for jeg blir jo feks forsørget, tror det fortsatt er vanligere at menn forsørger, det gjør mitt liv enklere og mer behagelig. Før NAV og alle kom inn var det jo bare min mann som sørget for meg, til og med fikk meg til legen)

men da er det nok lurt som du sier med en observasjonsperiode, det skal jeg få til, men det betyr at jeg må gå på flere sosiale ting...

Siden jeg har barn og stadig det er ting kan jeg jo avlaste min mann for treningens skyld, da blir han nok glad også.

Jeg vil bli sliten, men jeg skal prøve, kanskje jeg kan sette meg ved siden av noen som snakker sammen å lytte til det de sier.

Jeg kan jo også inni mellom se på klokken slik at jeg får en følelse med tiden mellom hvert emneskifte.

Men jeg lurer litt på om jeg også bør herme etter deres bevegelser, jeg har oppfattet at jeg smiler eller ler litt forsinket, dette fordi jeg ikke oppfatter de andres spontane reaksjon fort nok. (det er litt vanskelig å forklare) Jeg tenkte på det etter at jeg leste noe i den boken om kroppsspråk på 141 sider.

Kjenner du meg godt nok til å si om du oppfatter meg som en gjensidig person?

Tusen takk for denne konkrete hjelpen, jeg vil du skal vite at jeg setter stor pris på slik konkret hjelp:)

Jeg synes NHD har gitt deg gode svar, han er dyktig som menneskekjenner og hjelper. Om det kan være noen trøst for deg, så er det ganske vanlig å ha sine interesser som man gjerne kan snakke om i timesvis. Jeg har lett for å omgås mennesker i sosiale sammenhenger, og i jobbsammenheng regnes som en glad solstråle som bryr meg om menneskene rundt meg. Men det er et faktum at det også kan bli mye overfladisk småprat som interesserer en midt i ryggen innimellom. Jeg synes det finnes mange ting i livet som er viktigere enn siste mote, farven på gardinene og fotball. Men altså, det handler som NHD sier, om at jeg er litt oppmerksom på om menneskene rundt meg begynner å kjede seg når jeg snakker om ting som interesserer meg. Jeg synes også det er lettere å snakke med menn enn med kvinner, for jeg hater husarbeid og shopping, og interesserer meg mer for kvantefysikk, økonomi, våre soldater som kommer fra Afganistan, og hvorfor vi mennesker er som vi er. Dette medfører jo at de mest overfladiske av de jeg kjenner fort mister interessen for å prate med meg, men det er greit, jeg fikser ikke overfladiskhet allikevel. Og dessuten, Illustrert Vitenskap er kjempebra lesestoff, mye mer interessant enn Se&Hør og KK. Så sånn sett er du ganske så normal ;-)

Skrevet

Jeg synes NHD har gitt deg gode svar, han er dyktig som menneskekjenner og hjelper. Om det kan være noen trøst for deg, så er det ganske vanlig å ha sine interesser som man gjerne kan snakke om i timesvis. Jeg har lett for å omgås mennesker i sosiale sammenhenger, og i jobbsammenheng regnes som en glad solstråle som bryr meg om menneskene rundt meg. Men det er et faktum at det også kan bli mye overfladisk småprat som interesserer en midt i ryggen innimellom. Jeg synes det finnes mange ting i livet som er viktigere enn siste mote, farven på gardinene og fotball. Men altså, det handler som NHD sier, om at jeg er litt oppmerksom på om menneskene rundt meg begynner å kjede seg når jeg snakker om ting som interesserer meg. Jeg synes også det er lettere å snakke med menn enn med kvinner, for jeg hater husarbeid og shopping, og interesserer meg mer for kvantefysikk, økonomi, våre soldater som kommer fra Afganistan, og hvorfor vi mennesker er som vi er. Dette medfører jo at de mest overfladiske av de jeg kjenner fort mister interessen for å prate med meg, men det er greit, jeg fikser ikke overfladiskhet allikevel. Og dessuten, Illustrert Vitenskap er kjempebra lesestoff, mye mer interessant enn Se&Hør og KK. Så sånn sett er du ganske så normal ;-)

Hei!

Ja og jeg snakket her om dagen med en jente som studerer material og nanoteknologi og det var lite problemer med gjensidighet. Jeg hørte på henne da hun kunne mye jeg var interessert i å lære mer om, samt at jeg hadde spørsmål hun ble interessert i, det var en samtale som gjorde meg glad inni meg etterpå. Meget berikende.

Ja nhd har alltid vært svært hjelpsom og hyggelig mot meg, han har svart på mange ting jeg har lurt på, og denne gangen fikk jeg som du sier et ganske konkret råd/forslag, det likte jeg, for jeg vil mestre/få til skjønne de vanlige tingene også.

Jeg fikk et gratis eksemplar av KK i posten for 2 uker siden, jeg leser litt i det inni mellom for det er noen muffinsoppskrifter der som interesserte meg, samt at jeg så en del kjoler og min mann liker at jeg pynter meg. Jeg tror han blir glad hvis jeg kjøper en av de kjolene, det var en rød kjole der og min mann liker rødt på meg og jeg liker det selv, samt sånn der rosedings i håret. Slik at slike blader kan jo være nyttige å se på inni mellom, men se og hør, det vet jeg ikke hvem mennesker på denne jord som leser? Jo da det vet jeg når jeg tenker meg om, min mor.

Skrevet

Hei!

Ja og jeg snakket her om dagen med en jente som studerer material og nanoteknologi og det var lite problemer med gjensidighet. Jeg hørte på henne da hun kunne mye jeg var interessert i å lære mer om, samt at jeg hadde spørsmål hun ble interessert i, det var en samtale som gjorde meg glad inni meg etterpå. Meget berikende.

Ja nhd har alltid vært svært hjelpsom og hyggelig mot meg, han har svart på mange ting jeg har lurt på, og denne gangen fikk jeg som du sier et ganske konkret råd/forslag, det likte jeg, for jeg vil mestre/få til skjønne de vanlige tingene også.

Jeg fikk et gratis eksemplar av KK i posten for 2 uker siden, jeg leser litt i det inni mellom for det er noen muffinsoppskrifter der som interesserte meg, samt at jeg så en del kjoler og min mann liker at jeg pynter meg. Jeg tror han blir glad hvis jeg kjøper en av de kjolene, det var en rød kjole der og min mann liker rødt på meg og jeg liker det selv, samt sånn der rosedings i håret. Slik at slike blader kan jo være nyttige å se på inni mellom, men se og hør, det vet jeg ikke hvem mennesker på denne jord som leser? Jo da det vet jeg når jeg tenker meg om, min mor.

:-) .....og du har god humor, det er bra !

Skrevet

:-) .....og du har god humor, det er bra !

Hei!

Hvordan kan du merke det?

Jeg elsker humor faktisk jeg ser det meste av slike programmer faktisk.

Da skjønner jeg ironi tror jeg også, men det er mulig det er fordi jeg vet om at ironi kommer og jeg vet at noen tuller osv..

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...
×
×
  • Opprett ny...