Mistet livskvaliteten :(

[Gjest jentejente21]

Hei. Jeg er en jente på 21 år med utenlands opprinnelse. Helt siden jeg var en liten jente ( 6 år ) har foreldrene mine sagt at jeg skal bli lege.. Jeg har ikke hatt mulighet til å planlegge min egen fremtid. Jeg var skoleflink på ungdomsskolen, men da jeg jeg begynte på vgs. fikk jeg dårlig karakter på min første prøve og etter det gav jeg opp.. jeg tenkte at jeg ikke kunne gjøre noe siden legefremtiden min var borte. Jeg turte ikke å si noe til foreldrene min om at jeg fikk dårlige karakterer, de maste på meg hele tiden om at jeg skulle få bra karakterer. jeg klarte meg ikke på eksamen i 3. året, så jeg ble veldig oppgitt. jeg hadde ingen andre muligheter enn å bli lege. da foreldrene mine fant det ut ble de veldig skuffet og sint. jeg følte meg som et mislykket menneske. jeg prøvde å forbedre karakterer for å komme inn på universiteter i Norge, men jeg hadde ingen motivasjon siden legeutdanningen var ikke det jeg ville.. Jeg dro til slutt til utlandet for å studere, men orket ikke å være der.. er veldig deprimert ,ingen motivasjon.. jeg klarer ingenting; sover for det meste, har ingen venner her så det er veldig tøft. Jeg tør ikke å fortelle foreldrene mine om at jeg ikke vil dette.. jeg er veldig deprimert og sliten.. klarer ingen ting. føler meg totalt mislykket. de har fortalt alle at jeg studere så alle vil se ned på meg dersom jeg avslutter studiet. Jeg har tenkt mye og funnet ut av at jeg vil studere jus, men det er ikke noe jeg kan gjøre fordi foreldrene mine ikke vil godta det. nå føler jeg meg veldig sliten og lei. ligger og sover for det meste og tenker. føler meg som et null. er 23 år gammel med ingen fremtid.. har mange dumme tanker i hodet mitt, om å avslutte livet pga dette. hva tror du jeg kan gjøre? vil ikke skuffe foreldrene mine heller føler meg utrolig mislykket

[jubalong70]

Jeg blir så trist når jeg leser innlegget ditt. Hvorfor skal foreldre legge planer for ungene sine? Hvorfor kan de ikke bare la ungene få bli de menneskene de er ment å bli?

Du må jo snakke med foreldrene dine! Du kan ikke fortsette å lure dem, og lure deg selv. Du må være sterk, og du må finne deg selv. Da tror jeg også du får det bedre med deg selv.

Kanskje blir foreldrene dine sinte - men hva så? Det er jo ditt liv dette dreier seg om, ikke deres.

Klem

[Madelenemie]

Hei!

Jeg skjønner litt hva du snakker om da min mann er utenlansk og har hatt forventninger om at jeg skal bli lege.

Jeg er eldre enn deg og har andre grunner for å slutte på den utdanningen, jeg hadde gode nok karakterer, men kan av andre grunner ikke jobbe som lege, da jeg har en mild form for autisme.

Jeg har skuffet min mann tror jeg, han ble ikke sint, men i hans kultur er alt man kan bli nesten, lege, alle foreldre legger de samme planer for barna, lege.

Når jeg da i tillegg får karakterene, men av andre grunner ikke er i stand til å bli lege, så blir han meget frustrert.

Jeg håper du har foreldre som forstår, for du bør forsøke å snakke med dem, legge alt frem, jeg vet det ikke er lett fordi de tenker jo både på din fremtid og på sin egen stolthet ære. men meste av alt vil de nok innerst inne ha deg som datter, men hvordan du skal legge det frem vet jeg ikke, men vær ærlig og tydelig, si også at du er lei deg for at du ikke strekker til.

Mine svigerforeldre var pga av kultur vanskelig å overtale for at min man kunne gifte seg med meg, sånn er kulturen, han klarte det, han allierte seg med sin søster kanskje du har noen andre du kan få støtte hos i din familie og betro deg til?

Jeg vet i vertfall du ikke har det lett.

[Gjest klæm 2u]

Kjære deg! Du er da pur ung enda... Gi f. i foreldrene dine og gjør akkurat som du vil selv. Et arbeidsliv kan faktisk vare i over 50 år. Du har masse tid til å finne ut hva du vil bli, og du vil sikkert forandre mening og skifte yrke også gjennom livet. Noe som er blitt ganske vanlig i senere tid. Uten motivasjon har du ikke sjans til å studere medisin. Det er heller ikke noe poeng i å gjøre det heller når du ikke vil.

Da jeg var yngre kollapset hele verden når jeg strøk i matte på videregående. Men jeg fikk tatt det opp igjen. Jeg begynte på en sosionomutdannelse, men endte opp med en kjempespennende jobb i media i stedet. Noe jeg aldri hadde trodd tor år tidligere. Ofte spiller også tilfeldighetene inn. Men jeg er bombesikker på at du vil finne noe givendes. På Nav.no er det diverse interessetester en kan ta, og forslag til yrker som kan passe deg. Hva med å prøve dette?

Foreldrene dine vil nok akseptere det til slutt at du ikke er lege.

[Gjest klæm 2u]

Kjære deg! Du er da pur ung enda... Gi f. i foreldrene dine og gjør akkurat som du vil selv. Et arbeidsliv kan faktisk vare i over 50 år. Du har masse tid til å finne ut hva du vil bli, og du vil sikkert forandre mening og skifte yrke også gjennom livet. Noe som er blitt ganske vanlig i senere tid. Uten motivasjon har du ikke sjans til å studere medisin. Det er heller ikke noe poeng i å gjøre det heller når du ikke vil.

Da jeg var yngre kollapset hele verden når jeg strøk i matte på videregående. Men jeg fikk tatt det opp igjen. Jeg begynte på en sosionomutdannelse, men endte opp med en kjempespennende jobb i media i stedet. Noe jeg aldri hadde trodd tor år tidligere. Ofte spiller også tilfeldighetene inn. Men jeg er bombesikker på at du vil finne noe givendes. På Nav.no er det diverse interessetester en kan ta, og forslag til yrker som kan passe deg. Hva med å prøve dette?

Foreldrene dine vil nok akseptere det til slutt at du ikke er lege.