Voksenlivet suger enig?

[Gjest 8tti sydenturer på ett år]

Var mye greiere å være barn.

[jubalong70]

På mange måter var det det. Det var mindre å bekymre seg for (i mitt tilfelle i alle fall). Samtidig var jeg jo prisgitt omsorgspersonene og lærerne. Jeg kunne i liten grad bestemme over livet mitt selv.

Tror nok jeg tross alt foretrekker å være voksen. Men det hadde vært godt å fått lov til å være barn innimellom

[Gjest liten løve]

Barndommen min var 90% trasig. Har det mye bedre som voksen og ville _aldri_ ha vært barn igjen...

[tonie]

Ikke enig, men av og til hadde det vært godt å ha litt mindre ansvar.

[Gjest Liker å være voksen]

Kommer an på hvordan barndommen var. Jeg ville aldri i verden hatt barndommen tilbake. Mens mine barn "mimrer" stadig om hvor fin og bekymringsløs barndomstida var og ønsker seg den tilbake iblandt. Det gjør meg glad:)

[Gjest Livet er mye mas]

Nå til dags vet jeg ikke om det er så fryktelig greit å være barn alltid heller. Man er i instituasjon fra kl. 8-16 fra man er 1 år gammel og deretter er det krav og masete hverdager med skole, lekser og aktiviteter.

Nå svartmaler jeg fælt, men jeg synes ofte livet er et jævla mas og lurer på meningen med det av og til.

Jeg hadde ingen lykkelig barndom, sånn sett synes jeg det er bedre å være voksen, men det blir mye krav, plikter, mas og stress i hverdagen.

Hadde jeg visst hvordan det var å ha barn før jeg fikk dem, skulle jeg sørget for å kunne jobbe deltid i mange år og hatt bedre tid til dem, bare fått tatt brodden av det verste stresset om ettermiddagene med middag, lekser, aktiviteter og legging og opp igjen neste morgen, det hadde vært noe. Det går i ett.

[Gjest Signaturak]

Jeg hadde en lykkelig barndom, men jeg husker at jeg trodde at voksne ikke hadde noen problemer. de kunne jo alt, fikset alt, visste alt, gjorde som de ville. Det var uforståelig at de ikke kjøpte og spiste godterier hele tiden, de fikk jo lov! Husker en gang foreldrene mine diskuterte et dilemma de hadde i forhold til en voksen venn, og det slo meg for aller første gang at "Oj, det er jo akkurat som å være barn jo, de vet ikke helt hva de skal gjøre og si!!"

Voksne har mye mer frihet enn barn, det er en fordel med å være voksen. Og kanskje den store ulempen, ingen tar ansvar for en.

[Gjest nikkolino]

Fram til jeg var 14 år er jeg enig. Etter det kom depresjonene og dritten.

[cathlin]

Jeg syns ingen av delene har vært greit. Håper livet tar seg opp innen 5-10 år. Eller helst at jeg blir et bedre menneske.

[Gjest Ingen fasit]

Det er jo to vidt forskjellige ting å være barn og voksen. Men jeg foretrekker det siste. Som voksen tar jeg mine egne valg og styrer mitt eget liv. Finnes vel ikke noe som er bedre enn det?