Ønsket å gifte meg med asperger-mann

[Madelenemie]

Hei!

Etter at jeg hadde hatt asperger syndrom noen år, begynte jeg å tenke at det ville vært lettere og bedre på mange måter å vært gift med en mann som har mere mine begrensninger, samt mer min personlighet.

Jeg har lest om ektepar der begge har asperger, der begge går like mye opp i sine ting og der begge da prater om dette fremfor å ønske så mye kos og nærhet. (men det er et problem i de tilfellene det er barn inne i bildet)

Jeg tenkte det ville vært bedre for min mann også, slik at han kunne leve med en han var mere lik osv...(min mann vil ikke høre på sånt tullprat)

Jeg kom vel frem til at det har mange fordeler i forhold til barn at den ene ikke har asperger, jeg ville feks gitt min mann hovedomsorgen, da jeg ser han har en nødvendig oversikt og gjør ting mer i riktig rekkefølge, jeg tenker på prioriteringer. Jeg slurver med mat, da dette ikke er noe jeg prioriterer osv...barn trenger mer enn kjærlighet.

Så jeg har slått det i fra meg også fordi min psykiater gjorde en del problemstillinger tydelige nok for meg. Da ikke alle menn med asperger er så stabile, samt er lydsensitive og irritable. (sånn er jo ikke min mann)(asperger-menn og irritabilitet hører vist sammen og jeg blir jo lei meg av sinte mennesker)

Men jeg blir i blant fortsatt lei, lei av meg selv fordi det blir så tydelig hvor mye han gjør og hvor jeg har mine begrensinger i dette ekteskapet. Min mann klager aldri på meg, men jeg føler på at jeg ikke orker så mye som han, jeg vil gjerne spise middag med han og barna, men ofte klarer jeg ikke pga av støyen på kjøkkenet, han gjør all handling, nesten, mens når jeg er med må jeg ofte sette meg et sted fordi jeg blir så sliten av alle inntrykk og støy og valg. Mens jeg sitter på en benk og min mann løper rundt, så tenker jeg på fjorårets Blondie serie, der løper Blondie, rundt og handler og mannen sitter på benken og ser mer og mer oppgitt ut. Da tenkte jeg, det er nesten motsatt hos oss, bortsett fra at jeg blir glad når min mann handler, jeg tenker ikke økonomi.

Min mann sier det er fint jeg ikke liker å handle ellers hadde vi gått konkurs, men jeg skulle ønsket jeg orket å handle det ser så gøy ut og jeg elsker pene ting.

Slik at jeg føler at å være gift med en sånn mann som har så mye overskudd at han sitter i styrer, utvalg, komiteer, tar alle telefoner, er sosial, jobber i en hektisk off-shore miljø, setter opp handlelister, gjøremål, betaler regninger, handler aksjer, er på børsene ikke bare i Oslo, men også på andre verdens børser, mens han lager middag og tar lekser med barna, sitter i ansvarsgrupper for 2 barn og en kone. Oppi dette finnes jeg, jeg som mest sitter på en stol og blir svimmel av hans energi, som får trøst og kos fordi en liten forandring blir så for mye for meg. Kan dere tenke dere hvordan jeg føler meg? Jeg tror min mann må elske meg veldig høyt.

Og alle sier til meg, din mann er så elskeverdig, så snill, flink, arbeidsom, hjelpsom, pass på han så han ikke stuper, brenner ut, tar seg ut osv osv... Jeg smiler jeg da og tenker på at ingen vet alt han gjør hjemme, for det sier han ikke til noen, at hans kone ikke kan handle, at det ikke er middager på plass hvis han ikke har sagt hva jeg skal lage. At han tar det meste med barna og han har en kone med begrensninger. han kan si jeg har asperger syndrom, men han sier så, min kone er så flink, hun studerer og er så smart, men ikke den sosiale typen.

Jeg har noen faste ting jeg klarer bra av, lesingen, skrivingen, dyrene, klesvask og rydding, men jeg kan si at alt nesten er det min mann som gjør. Jeg blir trist av å skrive dette, men det er sannheten. Min mann sier jeg svartmaler meg selv, men det gjør jeg ikke, jeg sier bare som sant er, han ser ikke, tror jeg alt han gjør for meg og for barna og for alle.

Jeg sa en dag til han at jeg skriver en bok om all den hjelpen jeg får fra min psykiater, det er en slags kjærlighetsærklæring sa jeg, min mann smilte og ble rørt, men så tenkte jeg at ingen i denne verden gjør så mye for meg som min mann, det er jo ikke minst også han jeg burde skrive en bok til, en kjærlighetserklæring til en mann som strever og aldri klager, klandrer eller angrer.

Inni hjertet mitt har han et eget rom, der finnes bare farger for følelser og ingen ord, for ingen ord kan egentlig noen gang beskrive det han er for meg.

[ariadne]

Han har en kone som på en veldig vakker måte klarer å beskrive han og hva han betyr for henne.

[Mandolaika]

Et flott innlegg. Jeg ble helt rørt. Hva med å vise det til din mann?

[FGT]

Oiii oii oii ,du er ikke sann.

[nitty-gritty]

I et forhold er det ikke slik at man teller etter om alle gir likt. Begge to gir 100 prosent av hva de klarer til enhver tid. Det er slik om man elsker hverandre.

[Gjest sweeetsteakpotato]

ble veldig rørt av dette innlegget!

[Gjest ingen nick]

Heldige deg, som har fått en så god og snill mann.

Jeg tror det er vanskelig for et par hvor begge har Aspergers syndrom å gi barna trygge og stabile omsorgsforhold så du bør være glad for at mannen din ikke har samme diagnose. Har du lest selvbiografiene som Donna Williams har skrevet?

[Elis31]

Det er ikke uvanlig at det er mannen i dag som lager middag. Kjenner opp til flere som har det sånn.

Det er lett å tenke at man skulle hatt det sånn og sånn. Men det er ikke sikkert at gresset hadde vært grønnere på andre siden.

Når din mann elsker deg så får han sikkert noe tilbake fra deg som betyr mye for han.

[Parasoll]

''Inni hjertet mitt har han et eget rom, der finnes bare farger for følelser og ingen ord, for ingen ord kan egentlig noen gang beskrive det han er for meg.''

Nydelig.

[Madelenemie]

Heldige deg, som har fått en så god og snill mann.

Jeg tror det er vanskelig for et par hvor begge har Aspergers syndrom å gi barna trygge og stabile omsorgsforhold så du bør være glad for at mannen din ikke har samme diagnose. Har du lest selvbiografiene som Donna Williams har skrevet?

Hei!

Nei jeg har ikke lest de,

[Madelenemie]

Oiii oii oii ,du er ikke sann.

Hei!

Jeg tror ikke jeg skjønte helt...

[Madelenemie]

Et flott innlegg. Jeg ble helt rørt. Hva med å vise det til din mann?

Hei!

Hmm, ja jeg har ikke tenkt på det, kanskje det,....

jeg skal tenke på det, det kan jo hende han blir glad i sitt slit.

[Gjest Elextra]

Så flott du skriver! Din mann er heldig :-).

[Gjest Zahira]

Jeg slutter meg til de andre. Dette var et fantastisk vakkert innlegg. :-) Du er heldig som har mannen din, og han er heldig som har deg. Ta vare på det du har.

[Gjest ingen nick]

Jeg trodde det for hun skriver også på en slik måte:

''Inni hjertet mitt har han et eget rom, der finnes bare farger for følelser og ingen ord''

Bøkene er meget interessante og forteller mye om hvordan hverdagen til en person med Aspergers syndrom arter seg og om at hun ikke takler nærhet til andre mennesker. Hun er gift/samboer med en som også har Aspergers syndrom.

Det er flere år siden jeg leste bøkene og de er anbefalelsesverdige for de som har ønske om å få nærmere kjennskap til syndromet.

[Gjest ingen nick]

Hei!

Nei jeg har ikke lest de,

Jeg trodde det for hun skriver også på en slik måte:

Inni hjertet mitt har han et eget rom, der finnes bare farger for følelser og ingen ord

Bøkene er meget interessante og forteller mye om hvordan hverdagen til en person med Aspergers syndrom arter seg og om at hun ikke takler nærhet til andre mennesker. Hun er gift/samboer med en som også har Aspergers syndrom.

Det er flere år siden jeg leste bøkene og de er anbefalelsesverdige for de som har ønske om å få nærmere kjennskap til syndromet.

[Gjest ingen nick]

Jeg trodde det for hun skriver også på en slik måte:

''Inni hjertet mitt har han et eget rom, der finnes bare farger for følelser og ingen ord''

Bøkene er meget interessante og forteller mye om hvordan hverdagen til en person med Aspergers syndrom arter seg og om at hun ikke takler nærhet til andre mennesker. Hun er gift/samboer med en som også har Aspergers syndrom.

Det er flere år siden jeg leste bøkene og de er anbefalelsesverdige for de som har ønske om å få nærmere kjennskap til syndromet.

Dette innlegget kom feil sted i tråden.

[FGT]

Hei!

Jeg tror ikke jeg skjønte helt...

Jeg mener at du har så mange tanker, at jeg venter snart en bok fra deg ;- )

[frosken]

Hei!

Nei jeg har ikke lest de,

Hvis du ikke har lest bøkene til Donna Williams, så synes jeg du burde skaffe deg dem. Jeg tenker ofte om ting du skriver, at det ligner på det hun skrev.

[frosken]

Jeg ble også rørt over å lese dette innlegget. Håper du viser det til din mann en dag :-)

''Jeg sa en dag til han at jeg skriver en bok om all den hjelpen jeg får fra min psykiater, det er en slags kjærlighetsærklæring sa jeg, min mann smilte og ble rørt, men så tenkte jeg at ingen i denne verden gjør så mye for meg som min mann, det er jo ikke minst også han jeg burde skrive en bok til, en kjærlighetserklæring til en mann som strever og aldri klager, klandrer eller angrer.

''

Jeg tenker at din mann fortjener en kjærlighetserklæring enda mer enn din psykiater.