Ønsket å gifte meg med asperger-mann

[Gjest MayLynn]

Jeg sier som de andre - nydelig innlegg!!

[Gjest peanøtt]

Nå ble jeg rørt. Dette nydelige innlegget bør du skrive i et kort og gi mannen din, for seg selv eller sammen med julegaven. Det viser med ord hvor mye du setter pris på han, og han kan ta vare på det og lese det igjen senere. De to siste avsnittene var så nydelige.

[Madelenemie]

Jeg ble også rørt over å lese dette innlegget. Håper du viser det til din mann en dag :-)

''Jeg sa en dag til han at jeg skriver en bok om all den hjelpen jeg får fra min psykiater, det er en slags kjærlighetsærklæring sa jeg, min mann smilte og ble rørt, men så tenkte jeg at ingen i denne verden gjør så mye for meg som min mann, det er jo ikke minst også han jeg burde skrive en bok til, en kjærlighetserklæring til en mann som strever og aldri klager, klandrer eller angrer.

''

Jeg tenker at din mann fortjener en kjærlighetserklæring enda mer enn din psykiater.

[Madelenemie]

Jeg trodde det for hun skriver også på en slik måte:

''Inni hjertet mitt har han et eget rom, der finnes bare farger for følelser og ingen ord''

Bøkene er meget interessante og forteller mye om hvordan hverdagen til en person med Aspergers syndrom arter seg og om at hun ikke takler nærhet til andre mennesker. Hun er gift/samboer med en som også har Aspergers syndrom.

Det er flere år siden jeg leste bøkene og de er anbefalelsesverdige for de som har ønske om å få nærmere kjennskap til syndromet.

Hei!

Jeg lånte bøkene en gang på biblioteket, etter å ha åpnet den ene fikk jeg sjokk, hun beskrev min indre verden på noen ganske få første sider, derfor ble jeg syk, kvalm, sint, fortvilt,skjelven, trist noe som jeg trodde var mitt, var plutselig noen annens. Jeg ble også veldig redd.

Derfor leste jeg ikke, derfor leverte jeg bøkene alle tre tilbake samme dag. Hennes navn har jeg ikke ville høre om, jeg har lukket ørene for hennes bøker, ikke villet høre eller ha noe med det å gjøre.

Jeg har dårlige følelser fra den opplevelsen, men jeg begynner nå å skjønne at jeg har liten rett til å være så sint på henne, jeg begynner vel å komme over sinnet, men jeg vil ikke lese bøkene, det tørr jeg ikke.

[Madelenemie]

Jeg slutter meg til de andre. Dette var et fantastisk vakkert innlegg. :-) Du er heldig som har mannen din, og han er heldig som har deg. Ta vare på det du har.

takk

[Madelenemie]

Hvis du ikke har lest bøkene til Donna Williams, så synes jeg du burde skaffe deg dem. Jeg tenker ofte om ting du skriver, at det ligner på det hun skrev.

Huff er det sant?

Jeg er redd henne, jeg er redd bøkene hennes, jeg er redd for å høre navnet hennes osv.

Jeg skulle delta på en autisme konferanse på nettet, men så oppdaget jeg hennes navn og da logget jeg ut, for jeg ble så redd.

Jeg leste de første sidene i hennes første bok og ble akutt syk, jeg leste ikke mer, Det er kanskje 6 år siden, jeg ble så redd for noen hadde invadert mitt liv, mitt indre, mitt hjerte, mitt sinn, ingen andre skulle kjenne til de tingene i meg,

Jeg vil ikke lese hennes bøker, dessverre, jeg tørr ikke det.

Jeg klarer ikke forklare frykten som grep meg av de første sidene.

[Madelenemie]

Jeg trodde det for hun skriver også på en slik måte:

Inni hjertet mitt har han et eget rom, der finnes bare farger for følelser og ingen ord

Bøkene er meget interessante og forteller mye om hvordan hverdagen til en person med Aspergers syndrom arter seg og om at hun ikke takler nærhet til andre mennesker. Hun er gift/samboer med en som også har Aspergers syndrom.

Det er flere år siden jeg leste bøkene og de er anbefalelsesverdige for de som har ønske om å få nærmere kjennskap til syndromet.

Hei!

Huff det er skremmende for meg, det er en dame i Sverige som er autist som jeg vist nok også ligner på i skrivestil sa en mor som har barn med asperger, tror hun heter Iris Johansen, sånt gjør meg bare redd, fryktelig redd, jeg takler det dårlig. Jeg forstår det ikke, jeg forstår ikke hvordan de kan beskrive sitt indre på samme måte som meg?

[Madelenemie]

Jeg mener at du har så mange tanker, at jeg venter snart en bok fra deg ;- )

Hei!

så hyggelig da:) Takk:)

[Parasoll]

Huff er det sant?

Jeg er redd henne, jeg er redd bøkene hennes, jeg er redd for å høre navnet hennes osv.

Jeg skulle delta på en autisme konferanse på nettet, men så oppdaget jeg hennes navn og da logget jeg ut, for jeg ble så redd.

Jeg leste de første sidene i hennes første bok og ble akutt syk, jeg leste ikke mer, Det er kanskje 6 år siden, jeg ble så redd for noen hadde invadert mitt liv, mitt indre, mitt hjerte, mitt sinn, ingen andre skulle kjenne til de tingene i meg,

Jeg vil ikke lese hennes bøker, dessverre, jeg tørr ikke det.

Jeg klarer ikke forklare frykten som grep meg av de første sidene.

Jeg skjønner godt at du ble redd jeg, hvis du trodde du var alene om å ha et slikt indre liv, og noen andre beskrev det akkurat som det var. Men det betyr jo ikke at hun har vært i _ditt_ indre for å vite hvordan det er, det betyr bare at hun også har det akkurat som deg.

Men dersom du blir så urolig av å lese det kan du vel la være :-) Eller la det modne og ikke presse deg til det før du er klar.

[frosken]

Huff er det sant?

Jeg er redd henne, jeg er redd bøkene hennes, jeg er redd for å høre navnet hennes osv.

Jeg skulle delta på en autisme konferanse på nettet, men så oppdaget jeg hennes navn og da logget jeg ut, for jeg ble så redd.

Jeg leste de første sidene i hennes første bok og ble akutt syk, jeg leste ikke mer, Det er kanskje 6 år siden, jeg ble så redd for noen hadde invadert mitt liv, mitt indre, mitt hjerte, mitt sinn, ingen andre skulle kjenne til de tingene i meg,

Jeg vil ikke lese hennes bøker, dessverre, jeg tørr ikke det.

Jeg klarer ikke forklare frykten som grep meg av de første sidene.

Vent med å lese dem til du er klar for det :-) Kanskje treffer de deg fortsatt litt for nært.

Bok nr en (Nobody nowhere) handler om barndommen hennes og veien frem til å finne ut av hva navnet på "annerledesheten" hennes er. I bok nr to (somebody somewhere) skriver hun mye spesifikt om symptomer, den gir innblikk i særegne fenomener relatert til autisme. Bok nr tre (Like Color To The Blind,) er om da hun innledet forhold til en mann på sine egne premisser. Ser nå at hun også har skrevet en fjerde bok (Everyday Heaven) som jeg ikke har lest.

Det er mange år siden jeg leste bøkene nå, men de gjorde et sterkt inntrykk på meg.

[Madelenemie]

Vent med å lese dem til du er klar for det :-) Kanskje treffer de deg fortsatt litt for nært.

Bok nr en (Nobody nowhere) handler om barndommen hennes og veien frem til å finne ut av hva navnet på "annerledesheten" hennes er. I bok nr to (somebody somewhere) skriver hun mye spesifikt om symptomer, den gir innblikk i særegne fenomener relatert til autisme. Bok nr tre (Like Color To The Blind,) er om da hun innledet forhold til en mann på sine egne premisser. Ser nå at hun også har skrevet en fjerde bok (Everyday Heaven) som jeg ikke har lest.

Det er mange år siden jeg leste bøkene nå, men de gjorde et sterkt inntrykk på meg.

Hei!

Rart at jeg klarer å skrive og kommentere dette, så vondt har hennes navn gjort.

Det var de første sidene i bok en som ga meg sjokket, det stod noen ting der som om hun var en del av meg.

Ja jeg er nok ikke klar for å lese hennes bøker:)

Kanskje en dag:)

[Madelenemie]

Jeg skjønner godt at du ble redd jeg, hvis du trodde du var alene om å ha et slikt indre liv, og noen andre beskrev det akkurat som det var. Men det betyr jo ikke at hun har vært i _ditt_ indre for å vite hvordan det er, det betyr bare at hun også har det akkurat som deg.

Men dersom du blir så urolig av å lese det kan du vel la være :-) Eller la det modne og ikke presse deg til det før du er klar.

Hei!

Ja jeg har hatt store problemer med å skjelne verdener fra hverandre på et vis. jeg skjønte noe da jeg var 12 år, men noe var fortsatt ikke klart.

feks da jeg begynte hos min psykiater på Ullevål sa hun noe en dag som overrasket meg som gikk på at hun også hadde et annet liv. Jeg tenkte inni meg, "Så er hun ikke alltid på dette kontoret", en del av meg tror at ting er på en måte, og ikke kan være annerledes. På kvelden kjørte jeg ned til Ullevål for å få se det som jeg på en måte viste, men likevel måtte se med egne øyne, at avdelingen der min psykiater jobbet var mørk og låst. Jeg satt lenge der ute i mørket og lot det hele synke inn, at slik er det. Jeg gikk rundt huset, tenkte på det gule huset sånn som det var i dagslys og sånn som det var nå, på min psykiater som kanskje hadde kjørt i en bil, til et annet sted, for å gjøre andre ting, sånne følelser blir rare inni meg. men jeg ble glad for å se hvordan det hele var.

Jeg har også hatt problemer med å skjønne hva min psykiater vet og ikke, hvilken rolle hun har og hvilken rolle jeg har, om vi på noe vis henger sammen eller ikke, det er ikke så klart for meg som for andre. Det er som om jeg har to hjernehalvdeler som forteller motstridende ting til hverandre, derfor må jeg spørre, oppdage, erfare selv for å forstå det andre bare forstår sånn helt av seg selv og av en slags erfaring.

Jeg fortalte dette til min psykiater og hun smilte og sa noe om at "Sånn er det også for barn de må også se selv", jeg husker det godt selv om jeg ikke helt forstod hva hun mente med det.

[Gjest ingen nick]

Hei!

Huff det er skremmende for meg, det er en dame i Sverige som er autist som jeg vist nok også ligner på i skrivestil sa en mor som har barn med asperger, tror hun heter Iris Johansen, sånt gjør meg bare redd, fryktelig redd, jeg takler det dårlig. Jeg forstår det ikke, jeg forstår ikke hvordan de kan beskrive sitt indre på samme måte som meg?

Da tenker du anderledes enn det jeg gjør, for jeg synes at det gjør godt å lese om andre som lider av samme sykdommen som jeg gjør, lese om hvordan de har det og også å prate med de og kjenne seg selv igjen i andre. Min lidelse er nokså sjelden derfor er det godt å høre at andre har det på samme måte som jeg selv og å møte forståelse for sykdomsproblematikken.

Det kalles likemannshjelp.

[Gjest prust]

Jeg synes du skal vise dette til mannen din :-)

Fant forresten et foredrag av Gro Dahle om hvordan hun opplever å ha asberger og ha barne med asberger:

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/429188/

Du har kanskje hørt det?

[Madelenemie]

Jeg synes du skal vise dette til mannen din :-)

Fant forresten et foredrag av Gro Dahle om hvordan hun opplever å ha asberger og ha barne med asberger:

http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/429188/

Du har kanskje hørt det?

Hei!

Ja hun er min yndlingsforfatter, lenge før jeg hadde hørt om asperger syndrom og litt mer etter at jeg oppdaget at hun fikk samme diagnose som meg

[Madelenemie]

Da tenker du anderledes enn det jeg gjør, for jeg synes at det gjør godt å lese om andre som lider av samme sykdommen som jeg gjør, lese om hvordan de har det og også å prate med de og kjenne seg selv igjen i andre. Min lidelse er nokså sjelden derfor er det godt å høre at andre har det på samme måte som jeg selv og å møte forståelse for sykdomsproblematikken.

Det kalles likemannshjelp.

Hei!

Ja da er vi forskjellige,

men jeg var med i en asperger gruppe på autismeenheten Rikshospitalet og det likte jeg, vi snakket om utfordringer knyttet til det å ha asperger syndrom.

Men jeg likte ikke å få noen så inn i min egen kropp, at det var som om å bli frastjålet eller dele noe av seg selv med en annen som ikke en gang hadde spurt først.

[PieLill]

Nydelig skrevet.

Dere er begge priviligerte som har hverandre.

mvh

[Gjest Nickløsheletiden]

Dette innlegget bør du vise til mannen din :-)

[Madelenemie]

Dette innlegget bør du vise til mannen din :-)

Ja nå som så mange har sagt det kanskje jeg skal det, men jeg vet ikke hvordan jeg gjør det, jeg er ikke så flink med sånt, ...

Når jeg gir min psykiater en gave er dette svært vanskelig for meg, jeg tørr ikke helt møte blikket hennes før det er ferdig. Men jeg smiler, og myser og det ser ut som jeg ser, men følelser er ikke alltid så lette skjønner du.