Årsak til psykiske problemer

[Gjest Auroria]

Hva tror du er grunnen til at DU begynte å slite psykisk?

[Gjest Min grunn]

Far som var psykisk syk, og som var uføretrygdet. En mor som alltid var sur. Mobbing pga. overvekt.

[Gjest bølger]

Ustabil arbeidssituasjon. Personlighet. En kombinasjon av flere ting.

[Gjest tohundreogfem]

Gener

[Gjest Runs in the family..]

Gener...

[Gjest nickitita]

En svak sjel som ikke tåler livet, dvs voldtekt, misbruk, drapstrusler, selvmordskandidater, paranoide foreldre. Sikkert genene som er for dårlige, man skal jo kunne tåle såpass?

[Gjest Har litt rare tanker]

At jeg ble født er grunnen til at jeg sliter psykisk...

[Gjest Nerda]

Gener, overgrep, mobbing og andre traumer.

[rose23]

En svak sjel som ikke tåler livet, dvs voldtekt, misbruk, drapstrusler, selvmordskandidater, paranoide foreldre. Sikkert genene som er for dårlige, man skal jo kunne tåle såpass?

Herregud, det er da ikke rart du sliter psykisk når en opplever så mye vondt og traumatisk. IKKE skam deg over det. Overgrep rokker med utvikling, tillit til andre og hele verden.

[Gjest fdsgds]

Kjemien i hjernen. (Gener?) ( Har bipolar 1)

Har ingenting med familien, oppvekst eller miljø å gjøre. Har vokst opp under bra forhold.

Det som kan gjøre meg syk er mangel på søvn. Jeg holder meg frisk ved å be om hjelp når jeg kjenner noe er i gjære.

[100%ull]

Ble utsatt for enormt store og gjentatte krenkelser som voksen...

[Gjest nickitita]

Herregud, det er da ikke rart du sliter psykisk når en opplever så mye vondt og traumatisk. IKKE skam deg over det. Overgrep rokker med utvikling, tillit til andre og hele verden.

Jeg tror det må være noe galt med meg siden alt dette har skjedd. Dessuten er det mange som har tålt såpass uten å bli syk. Jeg tåler nesten ingenting. Jeg er sint på meg selv.

[rose23]

Jeg tror det må være noe galt med meg siden alt dette har skjedd. Dessuten er det mange som har tålt såpass uten å bli syk. Jeg tåler nesten ingenting. Jeg er sint på meg selv.

Jeg har truffet kanskje 30-40 mennesker i livet som har vært utsatt for overgrep i større eller mindre grad. Ikke en eneste av dem har gått gjennom dette uten smerter/skader i en eller annen form. Sett fra ytre syn, kan de virke vellykket og sterke, men på innsiden vil det alltid rive enten det er konstant eller i perioder.

Du må slutte å skamme deg, for det har du ingen grunn til. Vetdet ikke er lett, men du fortjener et bedre liv, fortjener hjelp og forståelse.

[avidi]

Gener, min far og farbor var begge svært depresive. Miljø, mye mobbing gjennom oppveksten og i voksen alder.

[Gjest nickitita]

Jeg har truffet kanskje 30-40 mennesker i livet som har vært utsatt for overgrep i større eller mindre grad. Ikke en eneste av dem har gått gjennom dette uten smerter/skader i en eller annen form. Sett fra ytre syn, kan de virke vellykket og sterke, men på innsiden vil det alltid rive enten det er konstant eller i perioder.

Du må slutte å skamme deg, for det har du ingen grunn til. Vetdet ikke er lett, men du fortjener et bedre liv, fortjener hjelp og forståelse.

Konklusjonen min er at når så mange mennesker kan være slemme mot meg så må det være meg det er noe galt ved. Hvorfor skulle ellers så mange forskjellige mennesker være ute etter akkurat meg?

Jeg leter og leter og finner ikke ut hva jeg har gjort for noe galt. Det må være noe synlig som gjør at alle misliker meg og latterliggjør meg.

Hvorfor går noen igjennom livet uten å oppleve overgrep, mens noen opplever dette mange ganger? Hvis jeg hadde oppført meg annerledes ville dette ikke ha skjedd. Jeg har en væremåte som gjør at jeg blir misbrukt, at andre tror de bare kan bruke meg.

Kanskje har dette med grenser å gjøre? At jeg ikke har vært tydelig nok på dette. Hvorfor er jeg sånn og ikke andre?

Jeg har alltid fått høre, fra mine foreldre, at mennesker er slemme og farlige. Jeg har alltid kjempet imot og prøvd å ha et positivt syn på denne verden. Men hvor jeg enn snur og vender meg så ser jeg at de nok hadde rett.

Jeg orker ikke å kjempe hele tiden og dermed blir jeg litt depressiv. Orker ikke å smile til en verden som ikke smiler til meg. Sorry, bad day today

[Gjest grumsa]

Mobbing i barneår og krisemaksimerende foreldre. En svært politisk engasjert far som hele tiden var på meg om alt og ingenting i tillegg til at han stadig fortalte meg at jeg aldri kom til å duge til noe. Dårlig forhold mellom mamma og pappa. Mye krangling pga dårlig økonomi. Ingen tok hensyn til at dette gjorde oss barna engstelige og redde for fremtiden. Dette gjorde meg skjør.

[Gjest Auroria]

Konklusjonen min er at når så mange mennesker kan være slemme mot meg så må det være meg det er noe galt ved. Hvorfor skulle ellers så mange forskjellige mennesker være ute etter akkurat meg?

Jeg leter og leter og finner ikke ut hva jeg har gjort for noe galt. Det må være noe synlig som gjør at alle misliker meg og latterliggjør meg.

Hvorfor går noen igjennom livet uten å oppleve overgrep, mens noen opplever dette mange ganger? Hvis jeg hadde oppført meg annerledes ville dette ikke ha skjedd. Jeg har en væremåte som gjør at jeg blir misbrukt, at andre tror de bare kan bruke meg.

Kanskje har dette med grenser å gjøre? At jeg ikke har vært tydelig nok på dette. Hvorfor er jeg sånn og ikke andre?

Jeg har alltid fått høre, fra mine foreldre, at mennesker er slemme og farlige. Jeg har alltid kjempet imot og prøvd å ha et positivt syn på denne verden. Men hvor jeg enn snur og vender meg så ser jeg at de nok hadde rett.

Jeg orker ikke å kjempe hele tiden og dermed blir jeg litt depressiv. Orker ikke å smile til en verden som ikke smiler til meg. Sorry, bad day today

Dette innlegget kunne jeg skrevet selv. Du er ikke alene!

[Gjest og det mener jeg]

Jeg tror det må være noe galt med meg siden alt dette har skjedd. Dessuten er det mange som har tålt såpass uten å bli syk. Jeg tåler nesten ingenting. Jeg er sint på meg selv.

Et barn lærer seg mønstre. Ikke så rent få er kanskje født med en større sårbarhet enn andre, og med kombinasjonen av sårbarhet og uheldige handlingsmønstre så kan en oppleve igjen og igjen å bli utsatt for overgrep og overtramp. Det betyr ikke at en ikke er mer verdt enn andre, men for å bryte mønsteret skal en enten ha veldig stor flaks, eller selv lære andre måter å reagere og samhandle med andre på. Det er nettopp for slikt en har terapi til. Lære mer hensiktsmessige mønstre, og selv kunne kontrollere litt mer hva som hender og skjer med en og hvordan en responderer på det som skjer med en.

Så det er sant at det ikke er helt tilfeldig. Men det har med uheldige mønstre å gjøre, ikke at noen er født med merkelappen verdiløs i panna. Ditt ansvar blir å lære disse nye mønstrene. Det er ikke din feil at du ikke lærte dem som barn, men nå er du voksen og verden er ofte et hardt sted å være uten slike hensiktsmessige mønstre. Så derfor blir det ikke forandring før de læres og du tar på deg ansvaret. Selv om en skulle treffe på verdens kjekkeste mennesker, er menneskenaturen laget slik at en etterhvert vil få en uheldig slagside på samhandlingens skøyte. Så selv om du i utgangspunktet treffer på kjekke folk, må disse mønstrene læres hvis en skal opprettholde likeverdighet i relasjonen. Igjen, det er det vi har terapi for. Ikke minst kognitiv terapi.

Det er ikke lett å bryte disse inngrodde mønstrene alene, og det synes jeg ikke du skal forvente av deg selv. Oppsøk terapi nettopp for dette området:o)

Så; Det _er_ litt tilfeldig, men når det gjentar seg er det kanskje tilfeldig eller kanskje ikke helt tilfeldig likevel, men du er akkurat like mye verdt selv om du skulle være blant de tusener som har det slik som dette.