Separasjons angst fra kona

[Gjest Mori 19]

Hei, jeg er en mann på 33 år som har vært gjennom ett forhold på 14 år, der de siste ti årene var ett mareritt. Min tidligere samboer slet med angst og gikk på medisiner som gjorde at hun mistet sex lyst, dette førte at vi kom lengre og lengre unna hverandre. Jeg fikk hverken se eller ta på henne tilslutt. Jeg ville jo få dette til å fungere fordi det kunne jo bli bedre om hun ble frisk og vi hadde jo ei datter sammen som var verdt litt "smerte" det ble ikke noe bedre, jeg var prioritet nummer ti, og vi sov ikke engang på samme soverom. Jeg holdt mine følelser tilbake, det gikk bra i flere år, men så sa det pang. følelsene rev og slet i meg. behovene for kos og samliv, bli annerkjent og respektert og for sex dunket inne i kroppen min.. jeg tok dette opp med samboer, vi prøvde litt men fant ut at vi måtte gå fra hverandre. Jeg bestemte meg for å være singel lenge. men traff drømmedama bare noen få måneder etter, Hun lamslo meg totalt, jeg har aldri følt noe i nærheten for noen før, og med følelsene mine som hadde blitt undertrykt i mange år. var det ikke lite jeg oversvømte henne med. vi hadde og har ett fantastisk samliv. vi passer veldig godt sammen. det har vært noen ting som har gått på sjalusi på hennes tidligere liv, noe som har gjort at vi har hatt noen runder rundt dette Jeg ble veldig redd for å miste henne og dette har gjort at jeg har knyttet meg ekstra til henne. i tillegg er det fantastisk å bli prioritert. jeg er nummer1. selvtilliten min er oppe igjen. Men Problemet er når hun en gang i blandt har lyst til å besøke noen uten meg. og dette går over natt, eller helg spesielt. og hun gjør klart at dette er viktig hun gjør uten meg. Da kommer dette gamle inn igjen. Jeg føler meg nedprioritert og lite verdt. Kan vi ikke besøke denne sammen?? Jeg kan være med deg, finne på noe noen timer, så dere får snakket alene noen timer, skjønner dere har behov for det... Jeg føler selv jeg prøver å møte, mens kona føler jeg holder henne "fanget" det forstår jeg er det dummeste jeg kan gjøre. det er bare fryktelig vanskelig at hun ikke savner meg, eller synes det er vanskelig å være uten meg. Jeg kan ikke ringe henne mens hun er hos andre, fordi da har hun tid med dem, og føler hun må være høffelig å bruke den lille tiden der. Jeg skjønner det på en måte, men blir veldig lei meg og føler meg lite verdt igjen. kommer inn i gammel spiral Hvordan kommer jeg meg ut av dette. Jeg kan ikke miste denne fantastiske kjæresten, som jeg vil dele resten av livet med. Jeg gjør alt jeg kan for ikke holde henne igjen. og sier til henne er det noe som er viktig for deg så må du si ifra så får vi det til....

[nitty-gritty]

Dette må det forhandles om.

Det er viktig at dere først finner en noe nøytral standard å forholde dere til som kan gi dere veiledning i løpet av denne forhandlingen. Hennes og dine følelser er svært viktige, men jeg tror ikke dere vil komme noen vei med mindre dere ser utenfor dere selv.

For de fleste par er det naturlig å reise bort uten den andre en helg nå og da. Det er vel like naturlig at man ringes en gang eller to i løpet av denne tiden.

Jeg synes dere skal snakke ut. Kanskje sier hun nei til å ringes fordi du oppfører deg spesielt i løpet av samtalene. Maser du om at du savner henne og at det er vanskelig å være fra henne? Gjør du det problematisk for henne å avslutte telefonsamtalen? Finn ut om dette er tilfellet og si at du skal forbedre denne oppførselen.

Noen ganger er det beste å "fake it 'til you make it". Det handler like mye om hennes følelser som om dine. At du øser ut om din seperasjonsangst når hun planlegger noe hyggelig for seg selv, ødelegger for henne. Seperasjonsangsten er noe dere kan snakke om til andre tider, om det er behov for det. Du vil mest sannsynlig merke at den letter litt om du viser med hele deg hvor glad du er for at hun skal ha det koselig. Smil, vær oppmuntrende og gjør det lett for henne når hun drar. Det samme gjør du når dere snakker på telefonen i løpet av oppholdet.

[Gjest relax man]

Du må ikke kvele henne, da varer det ikke lenge! Jeg har fått hetta om noen skulle henge på meg som en tyggis og ikke la meg leve ut alle mine ønsker og interesser. Hun har en måte å forholde seg til deg som hun har valgt som partner. Med venninner kan hun snakke med om helt andre ting. Dette må du bare godta, og del heller gleden med henne om hun feks. har hatt en bra kveld på kafe eller hva det skal være. Enig i at det hørtes lite tilfredstillende ut det forrige forhold, og etter min syn burde du forlatt forholdet mange år tidligere. Men ikke vits å være bitter over dette. Det er bedre å ha opplevd å ha elsket noen enn å unngå å bli sviktet sier et ordtak.