utredning av seg selv eller?

[Sool1365380740]

Må spørre..har gått fire ganger til psykolog nå,etter første time fikk jeg ett skjema med ca 300 spm. Har levert dette og de to siste gangene jeg har vært hos han har vi gått igjennom svarene mine hvor han har bedt meg utdype litt.Er enda ikke ferdig med å gå igjennom skjemaet. Er dette en del av utredning for å finne ut hva som feiler meg? Jeg vil ikke selvdiagnosere meg selv,så har ikke sagt noe om at jeg tror jeg har unnvikende og avhenging pfs. Burde jeg si det? Er så redd for ikke å bli trodd også. Føler enda ikke at jeg får noe ut av disse timene annet enn at jeg får tømt meg. Han snakker ikke så mye,annet enn å spørre hvordan føltes det og hva føler du nå... men jeg kommer til timene,er ærlig og prøver å fortelle om meg selv. Men klarer ikke få ut allt riktig enda føler jeg,er for utrygg på han enda.Mitt største problem er skyldfølelse. For allt mulig.At jeg ikke duger,at ingenting jeg gjør er bra nok. Skjemmes for ting jeg gjør og for ting jeg ikke gjør.Slitsomme greier. Har løsst vite hvorfor jeg er som jeg er.Håper på at psykologen kan hjelpe meg å finne svar...og forhåpentligvis hjelpe meg å tenke anneledes om meg selv. Jeg vil bare være gla og fornøyd. Det er mitt største ønske...

[Gjest Lykke til videre!]

Kan du ikke spørre psykologen om disse spørsmålene neste time så får du klarhet i hvordan vedkommende tenker seg opplegget fremover og om skjemaet skal gi grunnlag for å gi deg en diagnose?

[Sool1365380740]

Kan du ikke spørre psykologen om disse spørsmålene neste time så får du klarhet i hvordan vedkommende tenker seg opplegget fremover og om skjemaet skal gi grunnlag for å gi deg en diagnose?

ja..kan prøve. Er bare så redd for at han ikke skal tro på meg. Lurer på om ikke han skal si noe snart.For det er jo bare jeg som snakker og snakker. Må bare prøve mote meg opp til å spørre han da.

[Madelenemie]

ja..kan prøve. Er bare så redd for at han ikke skal tro på meg. Lurer på om ikke han skal si noe snart.For det er jo bare jeg som snakker og snakker. Må bare prøve mote meg opp til å spørre han da.

Hei!

ja det gikk ikke med meg og psykolog heller. Jeg gik to ganger, men var da nære ved et sammenbrudd, noe som aldri før har skjedd.

Min mann og min fastlege sa at jeg ikke måtte gå tilbake. Jeg skjønte ingen verdens ting, jeg satt og ventet i 45 min på at psykologen skulle fortelle meg noe, eller si noe om hva jeg strevde med og da jeg ikke sa noe, ble det en meget lang time skal jeg si. (i stillhet)

Jeg holdt meg for ørene da jeg kom i bilen, ringte min mann og sa jeg måtte sitte i bilen da jeg var i en svært forvirret tilstand.

Derfor liker jeg ikke spykologer, det føltes som om jeg ble psyket ut, men jeg vet fortsatt ikke hva som foregikk. Min mann ble rasende på psykologen.

Heldigvis at jeg kom til 2 psykiater på Ullevål universitetssykehus, de sa nesten med en gang hva som feilte meg, det var en befrielse. Jeg hadde ikke noe å si, så noen måtte jo stille spørsmål og jeg fikk noen enkle spørsmål jeg svarte feil på og et enkelt spørreskjema også¨hadde jeg diagnosen asperger syndrom. Som de heldigvis ikke tviler på, da jeg stadig får mine tvil, men den diagnosen er vist meget enkel, det kan ikke være noe annet, i følge dem.

Jeg tror det er bedre å komme til psykiatere, de er leger og har mer konkret tenkning, jeg sa dette til min psykiater og hun sa, "Vet du sånn føler jeg det også", i vertfall hvis man ikke liker for mye synsing og uklar tale er psykiatere det aller beste.

De sier mer 2 + 2 = 4. Hvis du skjønner hva jeg mener.

Jeg håper du får bedre hjelp.