redd ekssamboer

[Gjest Østfold1975]

Endelig klart, etter mange år, å avslutte mitt forhold til min eks samboer igjennom snart 12 år. Han var svært truende og har ved et par anledninger brukt vold imot meg. Verst er alle de makabre, krenkende og helt grusomme truslene har har sagt til meg igjennom mange år. Ingen kan tro det men han kan få et helt ekremt raseri når han blir sint. Han fikk for et år siden "diagnosen" narsistisk personlighet fra psykolog. For 4 mnd siden begynte han å bruke stoff og han ble enda verre hjemme. Han ble veldig ustabil og enda sintere.Det gikk helt over styr og jeg klarte til slutt å kaste han ut. Det var en vanskelig tid. Dette var helt uforståelig for han. Det går veldig dårligt for han nå og han bruker harde stoffer - spesielt mye amfetamin. Han har mistet jobben, bil lappen og er helt alene. Dette skylder han på meg ( det har han alltid gjort). Han har oppsøkt meg hjemme om natten og prøvd å presse seg inn, og i en mnd skrev han gjennomsnittlig 20 truende meldinger til meg hver dag. Til slutt møtte han opp på jobben og sprang etter meg. Jeg har nå fått hjelp av politiet og har fått brev og besøks forbud i ett år. Han sender forstatt meldinger men nå er de full av anger. Jeg må tillgi han, han skammer seg, han er syk og trenger meg, han elsker meg osv osv. Jeg er redd for å gå til politiet med disse. Han har fremdelses endel personlige eiendeler i garasjen. Han sørger for å hente litt å litt. Han kan komme å "hente" ting sent på kvelden/ om natta. Jeg blir da så redd og jeg nesten ikke får puste. Jeg klarer ikke å bevege meg og blir helt lammet av skrekk. Hører bare hjertet mitt dunke hardt og er redd for at han skal knuse rutene og komme inn å ta meg. Jeg tør ikke å si ifra til politiet. Jeg er livredd for han skal bli enda sintere. Jeg vet han kjører forbi huset mitt om sent natta, ser bilen hans, enda han ikke har lov å kjøre. Jeg ligger våken nesten hver natt og venter på han skal komme å gjøre noe fælt. Jeg er 100% sikker på at han er i stand til det vist han blir sint nokk. Føler jeg lever på en tikkende bombe. Er kjempe redd for å si ifra til politiet for da kommer han til å eksplodere. Blir han sint nokk vet jeg at verken besøks forbud eller ei låst dør vil stanse han. I tillegg har jeg vår felles dater på 15 år som sliter. Hun har store adferdproblemer. Jeg har tatt kontakt med barnevernet etter at jeg avsluttet forholdet og får nå hjelp av MST. Dette er jeg utrolig glad for og adferden hennes er blitt litt bedre. Det krever umiddelbart mye av meg og samtidig går jeg i konstant redsel for hva min eks kan finne på. Jeg har en leder stilling på en større arbeidsplass hvor jeg trives bra. Går nå for tiden på aktiv sykemelding fra min jobb, men det blir sjeldenere og sjeldenere jeg klarer å stille. Jeg er så enormt sliten og når jeg er for meg selv gråter jeg mye. Kjenner at det skal svært svært lite til for at ting går veldig innpå meg. Føler mye skyldfølelse ovenfor min datter som jeg ikke har klart å beskytte mot de dårlige opplevelser hun har fått pga av far og vet at dette er grunnen til 90 % av hennes problemer. Er kjempe redd for hun skal havne ut i kriminalitet og rus som sin far. Hun kan gjerne true meg om ting ikke går som hun ønsker. I kveld sa hun at hun ønsket å brenne av meg håret og drepe meg. En dag skal jeg drepe deg og det gleder jeg meg til. Jeg er ikke redd henne men jeg fikk helt vondt inni meg og ble utrolig lei meg når hun sa dette. Dette er ikke første gangen hun sier slik. Jeg viser henne mye kjærlighet og har klare grenser og jeg vet hun er glad i meg like mye som jeg er glad i henne. Jeg kan ikke snakke med noen om dette - da jeg ikke vil "sverte" min datter. Ingen vet egentlig helt hva jeg har gjennomgått i mitt samliv eller hva jeg gjennomgår med min datter. Jeg skammer meg enormt mye og føler meg så dum som har elsket en mann som har vært slik mot meg og har latt min datter fått oppleve et slit tragisk forhold mellom mor og far.Som sagt lever jeg i en kvalmede reddsel, fortvilelse og frykt. Holder masken ovenfor mine omgivelser. De ser på meg som en resurs sterk kvinne med med "bein" i nesen. Jeg smiler og virker sikkert normal. Men de tar helt feil. Jeg føler meg så liten og ensom og redd. Får ikke sove, klarer ikke å slappe av, er alltid på vakt. Det er akkurat som om stresset viser seg i fysiske plager også. Har mye sterke hodepine, vondt i magen og har vondt i muskler og ledd. Regner med at om dette fortsetter kommer jeg til å miste jobben til slutt og bli psykisk syk. Og det kan bare ikke skje for da har min datter ingen, og hun trenger meg skikkelig nå. Vær så snill å hjelp meg, for jeg klarer snart ikke mer!

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. I Norge i dag begås de fleste mord av personlighetsforstyrrede exmenn. Tillegg av amfetaminmisbruk gjør dem enda farligere.

2. Du må få voldsalarm. Det får du hos politiet.

3. Du må melde til politiet alt brudd på kontakt/besøksforbudet.

4. Du må få noen bekjente til å bringe alle hans resterende saker fra ditt område til hans nye bopel. Om du ikke har slike venner, kan sosialkontoret/politiet hjelpe deg med dette.

[Gjest Har vert i samme situasjon]

Her må du høre på NHD. Det er utrolig viktig at politiet får alle meldingene dine osv. Så raskt som mulig. Min x er også slik, og jeg er fremdeles livredd for å provosere han. 9 år etter at vi rømte. Noen gir seg ikke. Voldsalarm må du ha. I tillegg bør du og din datter flytte. Bo på hemmelig adresse, og aller helst leve på kode. (innebærer bytte av navn osv, alt etter hvilken kode). Forklar dem hvor farlig han faktisk er.

Det første du bør gjøre er å komme deg på krisesenter. Bo der en stund (alle krisesentra har hemmelig adresse), til alle formaliteter er ordnet; voldsalarm, gi meldingene til politiet osv. De kan også hjelpe deg med advokat, om du trenger det, støtte og hjelp til flytting, hjelpe deg til å få sykemelding osv. De kan også bistå under politibesøk, og diskutere bruk av kode/hemmelig adresse med deg og politiet.

Dette MÅ du ta på alvor.

Du bør også få hjelp mht din datter. Her har krisesentrene lang erfaring, og kan nok vite litt om hvem som er lurt å kontakte. Krisesentrene jobber hele tiden til fordel for deg og din datter, du blir trodd, og DU FÅR HJELP. De kan hjelpe deg til å få politiet til å ta det enda mer på alvor. Dette _kan_ du ikke ta ansvar for alene. Her er en kontaktliste, med liste over krisesentrene i Norge.

http://www.krisesenter.com/sekretariatet/kontaktliste.html

Ring nå. Ikke vent. Lykke til, klem fra en i samme situasjon.