Blackout

[Gjest Patient Online]

Jeg er en jente på 25 år, og lurer på om psykiske lidelser i lengden kan føre til episoder med blackout? Jeg har gått i psykoanalyse etter lange perioder med depresjon og en uforklarlig følelse av stadig rastløshet, og følte at det hjalp veldig mye, og fikk snakket om diverse som har tynget meg veldig siden jeg var liten. Etter et halvt års tid sluttet jeg å gå i terapi på grunn av flytting, og i et halvt års tid etter det følte jeg at jeg hadde det riktig bra -en uvanlig følelse, og med et håp at nå skulle endelig ting ordne seg for meg. Depresjoner har jeg ikke merket noe til, men "anfall" av blackout og en følelse av at jeg vipper mellom bevissthet og underbevissthet har jeg hatt mye av nå i det siste. Jeg studerer psykologi, og vet at uoppklarte problemer kan få "tankene til å vandre", selv når du egentlig burde være konsentrert om noe annet. Men når jeg allerede har vært i terapi? Jeg vet at jeg ikke burde ha avsluttet så tidlig, men følte ikke det hadde vært mye til hjelp å måtte starte på ny med en ny psykolog. I forbindelse med blackout'ene har jeg tatt MRI, og EEG i våken og søvnig tilstand, uten unormale resultater på dette (2 år siden). Det gale var at nevrologen satte meg på epilepsimedisiner for å se om det endret noe, men de ble jeg bare værre av; store søvnforstyrrelser, depressjon, angst, ingen apetitt, uønsket vekttap osv.. Etter samtale med nevrologen sluttet jeg med medisinene, og det var da jeg begynte i psykoanalysen. Men nå er altså blackout'ene tilbake igjen. Det som skjer når blackouten melder seg er at jeg blir plutselig intenst kvalm, så er det helt blankt -fra noen sekunder opptil maks 2 minutter, og etterpå merker jeg at jeg har vært borte, og kan ikke huske hva samtalen gikk ut på. Har hendt ca. annen hver gang at jeg ikke vet hvor jeg er, helt til jeg får summet meg, og da er det kun episoden jeg ikke kan huske. Sist episode var den merkligste av alle, jeg så at moren min satte i halsen, og JEG fikk en blackout! Jeg tenker på det daglig, og er selvsagt livredd for å feks kjøre bil, så dette påvirker jo hverdagen min betraktelig. Dette ble veldig langt, men alt dette for å forklare situasjonen, og for å få greie på om det kan være "bare" noe som gnager i underbevisstheten fremdeles. Skulle det være det så går jeg gjerne i terapi igjen, det som bekymrer meg er om jeg kanskje feiler noe fysisk... Tenker jo tanken når nevrologen gir meg sterke medisiner til en sykdom jeg IKKE har tegn til, om han kanskje har oversett noe som faktisk feiler meg. Psykolog nevnte de jo selvsagt ingenting om, det forstod jeg selv at jeg hadde behov for. Håper på svar, og takker i så fall for det!