Hvordan er man en god venn?

[Madelenemie]

Hei!

Kanskje det er det viktigste, jeg vet ikke hva man forventer av en venn? Altså hvordan skal jeg være en god venn?

Må dette avtales mellom to mennesker at nå er vi venner, eller kan jeg bare gå ut fra dette?

Jeg har gitt opp å finne ut hvem som er venn, for mange mennesker sier rare ting til meg om at, "dette håper jeg blir starten på noe" osv... men så hører jeg ikke mer fra dem.

Noe som er greit, men jeg skjønner ikke hvorfor de sier dette, er det en høflighetsfrase? Eller venter de på at jeg skal ta kontakt?

Jeg har henvendt meg fordi jeg trengte hjelp etter dette, og de sa at de skulle hjelpe meg, men nå vet jeg ikke om de har glemt det, eller om de tullet når de sa de skulle ta meg til en butikk der jeg må ordne noe. Eller det bare er hektisk for dem, det er jo desember.

Jeg henvender meg kun til mennesker når jeg trenger noe, feks hjelp eller vil ha noe, det kjennes naturlig, jeg forventer det samme andre vei, at de gjør det samme med meg, er det her feilen ligger at jeg aldri ringer og lurer på hvordan det står til?

Jeg ringer aldri fordi jeg, 1) er opptatt 2) ikke er en smaltalker. 3) regner med at andre sier i fra hvis de trenger hjelp med noe.

Når jeg sender sms eller mailer er det fordi jeg trenger noe.

"Da skriver jeg samtidig, lenge siden sist, håper det går bra med dem." Jeg sa til en "venninne" en dag at jeg er glad du har vært i utlandet en stund, for da viste jeg du hadde det bra og da ble jeg glad. Hun lente seg tilbake å lo og jeg vet ikke hvorfor hun lo, kanskje fordi hun ble glad, eller fordi hun syns jeg formulerer meg rart?Jeg liker å vite at alle har det bra på sine steder i livet.

Jeg skulle ønske det fantes en god bok "alt du trenger å vite om venner", altså en slags oppslagsbok der man kunne finne svar.

[Gjest Svarttrost]

Venner må pleies av begge parter. Du må også selv ta initiativ, ikke ta alle kommentarer bokstavelig, og ja, mange er travle foran jula. Men det er bare å spørre! Det er mange usikre sjeler der ute, kanskje sitter det noen og lurer på hvorfor ikke DU tar kontakt?

Venner bryr seg, venner er ærlige, venner trives i hverandres selskap. Dette er slikt en merker etter hvert

Her er ei lenke til mye fint om vennskap:

http://www.ordtak.no/index.php?v=sitat&emne=Vennskap

[Madelenemie]

Venner må pleies av begge parter. Du må også selv ta initiativ, ikke ta alle kommentarer bokstavelig, og ja, mange er travle foran jula. Men det er bare å spørre! Det er mange usikre sjeler der ute, kanskje sitter det noen og lurer på hvorfor ikke DU tar kontakt?

Venner bryr seg, venner er ærlige, venner trives i hverandres selskap. Dette er slikt en merker etter hvert

Her er ei lenke til mye fint om vennskap:

http://www.ordtak.no/index.php?v=sitat&emne=Vennskap

Hei!

Takk!

Jeg tar ting bokstavelig og kan ikke endre på det, jeg tenker jo konkret i mange situasjoner!

Vel mye rart der sagt om venner, jeg tror jeg likte denne beste:

Jeg har det med venner som med bøker, jeg vil vite hvor jeg kan finne dem, men jeg bruker dem sjelden. (Ralph Waldo Ernesen)

Den var ganske meg:) Og det betyr vel at man altså kan ha ulike oppfatninger om venner og at jeg bare velger den som passer best for meg?

Ellers likte jeg denne fordi jeg tenker jo svært ofte på hvem som er venner?

Hvem spekulerer ikke i sine venner? Hvem gjør opp sin konto uten dem?

Bjørnstjerne Bjørnson

[Madelenemie]

Venner må pleies av begge parter. Du må også selv ta initiativ, ikke ta alle kommentarer bokstavelig, og ja, mange er travle foran jula. Men det er bare å spørre! Det er mange usikre sjeler der ute, kanskje sitter det noen og lurer på hvorfor ikke DU tar kontakt?

Venner bryr seg, venner er ærlige, venner trives i hverandres selskap. Dette er slikt en merker etter hvert

Her er ei lenke til mye fint om vennskap:

http://www.ordtak.no/index.php?v=sitat&emne=Vennskap

Hei!

jeg syns det er rart at det står så mye positivt om venner, hvorfor feirer man ikke da heller jul med vennene sine hvis de er som roseblader og vin osv osv...

Det virker veldig oppskrytt, men kanskje det er sånn egentlig, de vennene jeg har vil heller feire med sine familier, jeg ville nok heller feiret med en venn jeg har felles interesser med.

Men jeg skjønner min psykiater at hun som har et godt forhold til barn og barnebarn vil feire med dem, det skjønner jeg. Jeg vil jo være med mine barn feks.

Jeg håper mine barn vil få gode interesser innenfor emnene naturvitenskap slik at familiesamtaler i fremtiden kan bli interessante.

[Madelenemie]

Venner må pleies av begge parter. Du må også selv ta initiativ, ikke ta alle kommentarer bokstavelig, og ja, mange er travle foran jula. Men det er bare å spørre! Det er mange usikre sjeler der ute, kanskje sitter det noen og lurer på hvorfor ikke DU tar kontakt?

Venner bryr seg, venner er ærlige, venner trives i hverandres selskap. Dette er slikt en merker etter hvert

Her er ei lenke til mye fint om vennskap:

http://www.ordtak.no/index.php?v=sitat&emne=Vennskap

hei!

Denne likte jeg også:

Hans stemme hører vi ikke, men vi finner veier overalt og spor i hjertene og stier med lavmælt lys.

Rolf Jacobsen

Veldig fin syns jeg, venner setter spor, men man trenger ikke høre stemmene hele tiden.

[Madelenemie]

Venner må pleies av begge parter. Du må også selv ta initiativ, ikke ta alle kommentarer bokstavelig, og ja, mange er travle foran jula. Men det er bare å spørre! Det er mange usikre sjeler der ute, kanskje sitter det noen og lurer på hvorfor ikke DU tar kontakt?

Venner bryr seg, venner er ærlige, venner trives i hverandres selskap. Dette er slikt en merker etter hvert

Her er ei lenke til mye fint om vennskap:

http://www.ordtak.no/index.php?v=sitat&emne=Vennskap

Behold ingen andre venner enn dem du når som helst har mot til å bli uvenner med.

Gustav Lindborg

[Gjest Svarttrost]

Hei!

Takk!

Jeg tar ting bokstavelig og kan ikke endre på det, jeg tenker jo konkret i mange situasjoner!

Vel mye rart der sagt om venner, jeg tror jeg likte denne beste:

Jeg har det med venner som med bøker, jeg vil vite hvor jeg kan finne dem, men jeg bruker dem sjelden. (Ralph Waldo Ernesen)

Den var ganske meg:) Og det betyr vel at man altså kan ha ulike oppfatninger om venner og at jeg bare velger den som passer best for meg?

Ellers likte jeg denne fordi jeg tenker jo svært ofte på hvem som er venner?

Hvem spekulerer ikke i sine venner? Hvem gjør opp sin konto uten dem?

Bjørnstjerne Bjørnson

Vel, det er jo mye poesi ute og går på den sida, det kan ikke leses som fasiter.

Men en finner alltid noe som en selv synes passer

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Hei!

jeg syns det er rart at det står så mye positivt om venner, hvorfor feirer man ikke da heller jul med vennene sine hvis de er som roseblader og vin osv osv...

Det virker veldig oppskrytt, men kanskje det er sånn egentlig, de vennene jeg har vil heller feire med sine familier, jeg ville nok heller feiret med en venn jeg har felles interesser med.

Men jeg skjønner min psykiater at hun som har et godt forhold til barn og barnebarn vil feire med dem, det skjønner jeg. Jeg vil jo være med mine barn feks.

Jeg håper mine barn vil få gode interesser innenfor emnene naturvitenskap slik at familiesamtaler i fremtiden kan bli interessante.

Problemet med din asperger er bla at du tenker så herlig logisk, og du forteller om tankene dine.

Det finnes noe som heter tradisjoner. Noen av dem er gode, men mange av dem er modne for utskifting. En som er overmoden er familiejulen. Legg merke til alle som skriver inn her og gruer seg til å møte familien i julen, men som føler seg presset fordi "alle andre" gjør det.

Jeg støtter din tanke. En jul med sine beste venner inkl de familiemedlemmer som også er venner, ville vært fantastisk.

[Gjest Gåten]

Hei!

jeg syns det er rart at det står så mye positivt om venner, hvorfor feirer man ikke da heller jul med vennene sine hvis de er som roseblader og vin osv osv...

Det virker veldig oppskrytt, men kanskje det er sånn egentlig, de vennene jeg har vil heller feire med sine familier, jeg ville nok heller feiret med en venn jeg har felles interesser med.

Men jeg skjønner min psykiater at hun som har et godt forhold til barn og barnebarn vil feire med dem, det skjønner jeg. Jeg vil jo være med mine barn feks.

Jeg håper mine barn vil få gode interesser innenfor emnene naturvitenskap slik at familiesamtaler i fremtiden kan bli interessante.

Jeg tror det er veldig oppskrytt, gode venner er vanskelig å finne. Det er "noe" med alle, ingen er perfekte. Forventer ikke det heller, men noen legger mer i det enn andre. Vennskap må gå begge veier.

[Gjest Hulderen]

Hei!

jeg syns det er rart at det står så mye positivt om venner, hvorfor feirer man ikke da heller jul med vennene sine hvis de er som roseblader og vin osv osv...

Det virker veldig oppskrytt, men kanskje det er sånn egentlig, de vennene jeg har vil heller feire med sine familier, jeg ville nok heller feiret med en venn jeg har felles interesser med.

Men jeg skjønner min psykiater at hun som har et godt forhold til barn og barnebarn vil feire med dem, det skjønner jeg. Jeg vil jo være med mine barn feks.

Jeg håper mine barn vil få gode interesser innenfor emnene naturvitenskap slik at familiesamtaler i fremtiden kan bli interessante.

Jeg skulle også gjerne ha feiret jul med venner i stedet for med familien. Men det er ikke så enkelt å la være. Jeg har forpliktelser, familien forventer å feire sammen med meg, Og de vennene jeg kunne hatt lyst å feire med, ville vel trodd noe var alvorlig galt om jeg kom og heller ville feire med dem enn med familien. De skal jo til sin egen familie.

Jeg har noen ganger invitrert venner på julaften, som jeg visste skulle være alene. men de har alltid takket nei Kanskje fordi jeg samtidig skulle ha familien? Det er ikke så lett for en utenfra å være sammen med andres familie, selv om man er invitert av venninnen.

[Madelenemie]

Problemet med din asperger er bla at du tenker så herlig logisk, og du forteller om tankene dine.

Det finnes noe som heter tradisjoner. Noen av dem er gode, men mange av dem er modne for utskifting. En som er overmoden er familiejulen. Legg merke til alle som skriver inn her og gruer seg til å møte familien i julen, men som føler seg presset fordi "alle andre" gjør det.

Jeg støtter din tanke. En jul med sine beste venner inkl de familiemedlemmer som også er venner, ville vært fantastisk.

Hei!

Jeg syns det var hyggelig sagt av deg til meg:) Det blir nok et gullkorn, du vet jeg husker slike. (min def av gullkorn)

Takk, for jeg sier ofte det jeg tenker, ja det har du rett i. Bortsett fra at jeg er blitt flinkere til å tenke litt først, for jeg vil jo ikke såre noen. Og det er mye rart man kan bli såret over. Og logisk er jeg, det er både et problem som du sier, men det gir vist mange i min omgangskrets en god latter. (det er i orden for meg, jeg liker at mennesker ler, da ler jeg selv:) latter smitter kan man si. Det er jo slett ikke sikkert jeg ler av det samme som andre, jeg ler like ofte av mennesker, særlig ting de sier samtidig med at de slår hendene sammen osv (hvis du skjønner hva jeg mener)

Det som forundrer meg veldig er at den samme venninnen som lente seg tilbake og lo, ved en anledning for flere år siden, forandret ansikt fra strålende, til stum og steinaktig. Dette kun fordi jeg sa til henne (fordi hun bad om det) at "nå syns jeg du har begynt å bli sær", jeg forklarte også hvorfor, og da ting ikke ble bedre og smilet ikke kom, (dette er en svært blid person) sa jeg, "du sa jeg skulle si det til deg, hvis du begynte å bli gammel og sær". Jeg hadde tenkt på dette lenge,at tankene begynte å få åreforkalkning hos min venninne (min venninne er bare 35 år)

Min mann sa at når mennesker sier dette, så er det slett ikke meningen at de vil høre det, det er mere noe man bare sier. Ja vel tenker jeg, det er i vertfall rart i mine ører. Til informasjon; Hun smiler nå, det gikk over.

Ja kanskje jeg rett og slett skulle spørre henne, hvorfor hun ber meg si dette til henne og når jeg sier det, som en god venn, så liker hun det ikke. Det kan jo også hende hun satte pris på det, men at hun fikk noe å tenke på ? jeg tror jeg også ville fått noe å tenke på hvis noen syns jeg oppførte meg sært.

Men jeg har da ikke bedt noen fortelle meg når jeg begynner å bli gammel og sær, jeg tror vel aldri jeg har tenkt på det som noens oppgave. Det er ikke lett å vite hva mennesker mener eller ikke mener, vil de ikke ha konstruktiv kritikk bør de jo ikke be om det.

Tusen takk i alle fall.

[Madelenemie]

Vel, det er jo mye poesi ute og går på den sida, det kan ikke leses som fasiter.

Men en finner alltid noe som en selv synes passer

Hei!

Ja de fleste klør i ørene på et uforklarlig vis, men så er det lyspunkt inni mellom, ord man skjønner og identifiserer seg med.

Jeg likte godt "Jeg har det med venner som med bøker. Jeg vil vite hvor jeg kan finne dem, men jeg bruker dem sjelden.

Ralph Waldo Emerson".

Jeg tror jeg ville forandret den til " Jeg har det med venner som med smykker. Jeg vil vite hvor jeg kan finne dem, men jeg bruker dem sjelden".

Jeg syns jeg bruker mine bøker relativt mye i forhold til mine venner, men smykkene, som bare stresser meg fordi de er verdier, sier min mann, de må jeg vite hvor er. Jeg bryr meg ikke om smykker, men min mann bryr seg om verdier.

Jeg vet ikke om det er helt riktig å si smykker der, for venner er ikke noe man pynter seg med, men jeg mente det ikke sånn, jeg mente at jeg må holde styr på hvor de er, fordi de har en verdi.

Jeg skal finne en bedre sammenligning en annen gang. Jeg må jo tenke på saken. Jeg er ikke spesielt idérik av meg.

[Gjest Ikke akkurat nå]

'' Jeg har gitt opp å finne ut hvem som er venn ''

Kanskje det ikke er så viktig hva det heter, men at det viktigste er at disse betyr noe for deg i livet ditt på hver sin måte?

Jeg vet ikke helt selv jeg hvem som er venner, hvem som er bekjente eller kanskje midt i mellom?

Da jeg traff mannen min hadde han en stor vennegjeng hvor alle var par og som jeg ble en naturlig del av. Etter mange år kan jeg si at disse betyr noe i livet mitt, selv om det tok lang tid før jeg følte det slik, kanskje mest pga av aldersforskjellen mellom dem og meg. Nå virker den ikke så stor lenger, men jeg vet fremdeles ikke om dette er mine venner, mine bekjente eller om de er et sted midt i mellom.

Jeg tror mest det er et sted midt i mellom og det er fordi jeg vet at om det skulle bli slutt mellom meg og mannen min, vil jeg miste hele denne gjengen. Det er han som sitter igjen med alle sammen.

Jeg begynte å tenke gjennom dette for et par år siden og det skremte meg virkelig, fordi jeg har ikke vært flink nok til å pleie egne vennskap. Jeg begynte å savne dem. Sikkert en naturlig følge av at ungene ble større og jeg fikk bedre tid og mer overskudd.

Så jeg kom til at jeg måtte bli flinkere til å prioritere egne venner og eget liv.

Og nå merker jeg forskjellen. Dette er uten tvil _mine_ venner. Disse vennene har jeg valgt selv, disse er på min alder og jeg merker det på kjemien. Dette er venner jeg kan sitte og skravle og le med over et glass vin i timer utover natta en og en. Vi behøver ikke være mange for at samtalen skal flyte. Disse skal prioriteres i fremtiden.

Det er ikke noe galt med vennene til mannen min. Jeg føler de mer og mer som venner for meg etter som årene går, men det har tatt tid, men om jeg skal omtale dem som venner eller bekjente er jeg sannelig fremdeles litt usikker på selv om vi tilbringer en del tid sammen og mer nå ettersom ungene har blitt eldre. Ja jeg bruker nok fremdeles mer tid på disse enn på egne venner, men egne venner er likevel mer venner.

Men det er kanskje ikke så viktig hva det heter? Jeg tror ikke det.

[Madelenemie]

'' Jeg har gitt opp å finne ut hvem som er venn ''

Kanskje det ikke er så viktig hva det heter, men at det viktigste er at disse betyr noe for deg i livet ditt på hver sin måte?

Jeg vet ikke helt selv jeg hvem som er venner, hvem som er bekjente eller kanskje midt i mellom?

Da jeg traff mannen min hadde han en stor vennegjeng hvor alle var par og som jeg ble en naturlig del av. Etter mange år kan jeg si at disse betyr noe i livet mitt, selv om det tok lang tid før jeg følte det slik, kanskje mest pga av aldersforskjellen mellom dem og meg. Nå virker den ikke så stor lenger, men jeg vet fremdeles ikke om dette er mine venner, mine bekjente eller om de er et sted midt i mellom.

Jeg tror mest det er et sted midt i mellom og det er fordi jeg vet at om det skulle bli slutt mellom meg og mannen min, vil jeg miste hele denne gjengen. Det er han som sitter igjen med alle sammen.

Jeg begynte å tenke gjennom dette for et par år siden og det skremte meg virkelig, fordi jeg har ikke vært flink nok til å pleie egne vennskap. Jeg begynte å savne dem. Sikkert en naturlig følge av at ungene ble større og jeg fikk bedre tid og mer overskudd.

Så jeg kom til at jeg måtte bli flinkere til å prioritere egne venner og eget liv.

Og nå merker jeg forskjellen. Dette er uten tvil _mine_ venner. Disse vennene har jeg valgt selv, disse er på min alder og jeg merker det på kjemien. Dette er venner jeg kan sitte og skravle og le med over et glass vin i timer utover natta en og en. Vi behøver ikke være mange for at samtalen skal flyte. Disse skal prioriteres i fremtiden.

Det er ikke noe galt med vennene til mannen min. Jeg føler de mer og mer som venner for meg etter som årene går, men det har tatt tid, men om jeg skal omtale dem som venner eller bekjente er jeg sannelig fremdeles litt usikker på selv om vi tilbringer en del tid sammen og mer nå ettersom ungene har blitt eldre. Ja jeg bruker nok fremdeles mer tid på disse enn på egne venner, men egne venner er likevel mer venner.

Men det er kanskje ikke så viktig hva det heter? Jeg tror ikke det.

Hei!

Ja jeg kan altså velge å se det slik, samtidig med at jeg tenker litt som Bjørnson og Jacobsen, jeg syns de er inne på noe.

Min mann har også så masse venner, men heldigvis inviterer han ikke de hit, altså hjem til oss, men nå skal han invitere noen damevenner, men da har jeg sagt jeg skal ut, kanskje jeg drar på biblioteket eller drar til min egen asperger venn og driver med data. Eller jeg rett og slett skulle blitt hjemme og brukt nhd sitt forslag, kanskje det....

Ja for da hadde jeg hatt en svært komplisert situasjon å bryne meg på, damer syns jeg er det mest kompliserte å snakke med, selv om jeg er dame selv, meg selv snakker jeg imidlertid fint med. Men jeg følger da bedre mine egne tanker, de er jo godt kjent.

Uansett er jeg invitert på julelunsj denne uken med min venn og hennes venner. Jeg vet ikke om jeg skal orke å gå, da de skal treffes på et utested og jeg liker ikke utesteder. Det pleier jo å være bråkete musikk og da hører jeg ingenting. Tror det er noe feil med omsetningen av lyd i hjernen. Altså at jeg hører det jeg skal, jeg har ikke problemer med sansecellene i basilarmembranen, det er når lyden kommer til hørselssenteret at det nærmest skjer en overbelastning og denne overbelastningen er det jeg ofte sier, "klør i øret". Jeg har slett ikke problemer med hørselen, det er altså å skille vesentlig lyd fra uvesentlig lyd, det er der jeg har problemer.

Jeg så en gang et BBC program der jeg kjente meg igjen, på programmet ble en gruppe menn og en gruppe kvinner testet, de fikk to forskjellige lyder inn på hvert øret via øretelefoner, kvinnene klarte utrolig nok å få med seg begge lyder/informasjon (helt utrolig) men mennene klarte faktisk ikke det, de fikk bare med seg det som ble sagt på et øre. Rart at det er en slik kjønnsforskjell syns jeg, men jeg har altså litt samme problem, men jeg tror i tillegg det er noen hakk verre, for jeg hører ikke heller hva noen sier til meg hvis jeg kutter løk, jeg kutter da løk så veldig.

[Angustia]

Hei!

Beklager at jeg kopierer inn mesteparten av innlegget ditt, men jeg har korttidshukommelse som en kløyvd peanøtt for tida..

Fikk imidlertid lyst til å dele mine tanker og erfaringer på noen områder, sjøl om de ikke har allmenngyldig verdi.

''Kanskje det er det viktigste, jeg vet ikke hva man forventer av en venn? Altså hvordan skal jeg være en god venn? Må dette avtales mellom to mennesker at nå er vi venner, eller kan jeg bare gå ut fra dette?''

Jeg tror ikke dette dette er noe som avtales, men man merker det / tolker det slik.

Personlig kan jeg dele de i tre kategorier etter å ha tenkt meg litt om:

*Nære bekjente som f.eks gode naboer, foreldre til venner av barna mine, en "datakompis" som hjelper meg når jeg er i datateknisk nød o.l. Her stiller vi opp for hverandre mtp praktisk hjelp og kan dele en kaffe eller middag, men "betror" oss ikke til hverandre i nevneverdig grad.

* Noen få gode venner som jeg kan dra på ferie med, vi kjenner hverandre ut og inn, kan dele det meste, stiller opp i tykt og tynt, deler gleder og sorger osv.

* Noen barndomsvenninner som er spredt geografisk som jeg kommuniserer med via telefon og e-post. Treffes kanskje et par ganger i året, og da føles det om det var "i går".

''Jeg har gitt opp å finne ut hvem som er venn, for mange mennesker sier rare ting til meg om at, "dette håper jeg blir starten på noe" osv... men så hører jeg ikke mer fra dem. Noe som er greit, men jeg skjønner ikke hvorfor de sier dette, er det en høflighetsfrase? Eller venter de på at jeg skal ta kontakt?''

Tipper de meiner det de sier, men de vil kanskje ikke trenge seg på om de ikke hører noe meir fra deg?

''Jeg har henvendt meg fordi jeg trengte hjelp etter dette, og de sa at de skulle hjelpe meg, men nå vet jeg ikke om de har glemt det, eller om de tullet når de sa de skulle ta meg til en butikk der jeg må ordne noe. Eller det bare er hektisk for dem, det er jo desember.''

Ja, det er hektisk i desember, puh! Send en sms og minn dem på det. Har de ikke lyst eller mulighet, må du ikke ta det personlig.

''Jeg henvender meg kun til mennesker når jeg trenger noe, feks hjelp eller vil ha noe, det kjennes naturlig, jeg forventer det samme andre vei, at de gjør det samme med meg, er det her feilen ligger at jeg aldri ringer og lurer på hvordan det står til?''

Vennskap og mennesker er så forskjellige, kanskje du rett og slett skal spørre dem?

''Jeg ringer aldri fordi jeg, 1) er opptatt 2) ikke er en smaltalker. 3) regner med at andre sier i fra hvis de trenger hjelp med noe.''

Som sagt er vi så forskjellige, jeg har venner som avskyr telefon og andre som er telefonskravlere. For tida føler jeg at jeg egner meg best på telefon da jeg har vært fysisk sjuk ei stund.

''Når jeg sender sms eller mailer er det fordi jeg trenger noe. "Da skriver jeg samtidig, lenge siden sist, håper det går bra med dem." Jeg sa til en "venninne" en dag at jeg er glad du har vært i utlandet en stund, for da viste jeg du hadde det bra og da ble jeg glad. Hun lente seg tilbake å lo og jeg vet ikke hvorfor hun lo, kanskje fordi hun ble glad, eller fordi hun syns jeg formulerer meg rart?Jeg liker å vite at alle har det bra på sine steder i livet.''

Aner ikke hvorfor ho lo, men det var uansett hyggelig og omtenksomt sagt og tenkt av deg!

''Jeg skulle ønske det fantes en god bok "alt du trenger å vite om venner", altså en slags oppslagsbok der man kunne finne svar.''

Jeg også, og det gjelder mange mellommenneskelige forhold!

Livet er ikke langt, men det er bredt :-)

[Madelenemie]

Hei!

Beklager at jeg kopierer inn mesteparten av innlegget ditt, men jeg har korttidshukommelse som en kløyvd peanøtt for tida..

Fikk imidlertid lyst til å dele mine tanker og erfaringer på noen områder, sjøl om de ikke har allmenngyldig verdi.

''Kanskje det er det viktigste, jeg vet ikke hva man forventer av en venn? Altså hvordan skal jeg være en god venn? Må dette avtales mellom to mennesker at nå er vi venner, eller kan jeg bare gå ut fra dette?''

Jeg tror ikke dette dette er noe som avtales, men man merker det / tolker det slik.

Personlig kan jeg dele de i tre kategorier etter å ha tenkt meg litt om:

*Nære bekjente som f.eks gode naboer, foreldre til venner av barna mine, en "datakompis" som hjelper meg når jeg er i datateknisk nød o.l. Her stiller vi opp for hverandre mtp praktisk hjelp og kan dele en kaffe eller middag, men "betror" oss ikke til hverandre i nevneverdig grad.

* Noen få gode venner som jeg kan dra på ferie med, vi kjenner hverandre ut og inn, kan dele det meste, stiller opp i tykt og tynt, deler gleder og sorger osv.

* Noen barndomsvenninner som er spredt geografisk som jeg kommuniserer med via telefon og e-post. Treffes kanskje et par ganger i året, og da føles det om det var "i går".

''Jeg har gitt opp å finne ut hvem som er venn, for mange mennesker sier rare ting til meg om at, "dette håper jeg blir starten på noe" osv... men så hører jeg ikke mer fra dem. Noe som er greit, men jeg skjønner ikke hvorfor de sier dette, er det en høflighetsfrase? Eller venter de på at jeg skal ta kontakt?''

Tipper de meiner det de sier, men de vil kanskje ikke trenge seg på om de ikke hører noe meir fra deg?

''Jeg har henvendt meg fordi jeg trengte hjelp etter dette, og de sa at de skulle hjelpe meg, men nå vet jeg ikke om de har glemt det, eller om de tullet når de sa de skulle ta meg til en butikk der jeg må ordne noe. Eller det bare er hektisk for dem, det er jo desember.''

Ja, det er hektisk i desember, puh! Send en sms og minn dem på det. Har de ikke lyst eller mulighet, må du ikke ta det personlig.

''Jeg henvender meg kun til mennesker når jeg trenger noe, feks hjelp eller vil ha noe, det kjennes naturlig, jeg forventer det samme andre vei, at de gjør det samme med meg, er det her feilen ligger at jeg aldri ringer og lurer på hvordan det står til?''

Vennskap og mennesker er så forskjellige, kanskje du rett og slett skal spørre dem?

''Jeg ringer aldri fordi jeg, 1) er opptatt 2) ikke er en smaltalker. 3) regner med at andre sier i fra hvis de trenger hjelp med noe.''

Som sagt er vi så forskjellige, jeg har venner som avskyr telefon og andre som er telefonskravlere. For tida føler jeg at jeg egner meg best på telefon da jeg har vært fysisk sjuk ei stund.

''Når jeg sender sms eller mailer er det fordi jeg trenger noe. "Da skriver jeg samtidig, lenge siden sist, håper det går bra med dem." Jeg sa til en "venninne" en dag at jeg er glad du har vært i utlandet en stund, for da viste jeg du hadde det bra og da ble jeg glad. Hun lente seg tilbake å lo og jeg vet ikke hvorfor hun lo, kanskje fordi hun ble glad, eller fordi hun syns jeg formulerer meg rart?Jeg liker å vite at alle har det bra på sine steder i livet.''

Aner ikke hvorfor ho lo, men det var uansett hyggelig og omtenksomt sagt og tenkt av deg!

''Jeg skulle ønske det fantes en god bok "alt du trenger å vite om venner", altså en slags oppslagsbok der man kunne finne svar.''

Jeg også, og det gjelder mange mellommenneskelige forhold!

Livet er ikke langt, men det er bredt :-)

Tusen takk for et langt og fyldig brev.

Jeg har nå hatt eksamen slik at da får jeg sikkert tid til å kopiere ut ting som jeg må huske på som er sagt til meg her.

Det var omtenksomt av deg å svare så langt, jeg ville nemlig ha svar på de tingene. Jeg får jo ikke svar på alt jeg spør om her inne, men en venninne med asperger hadde en kommentar på det som jeg ikke husker, den gikk på det at det er umulig for noe menneske å svare meg på alt jeg lurer på, jeg lurer på mer enn de fleste og jeg lurer veldig på hvorfor det er sånn også?

Vet du det?

[Angustia]

Tusen takk for et langt og fyldig brev.

Jeg har nå hatt eksamen slik at da får jeg sikkert tid til å kopiere ut ting som jeg må huske på som er sagt til meg her.

Det var omtenksomt av deg å svare så langt, jeg ville nemlig ha svar på de tingene. Jeg får jo ikke svar på alt jeg spør om her inne, men en venninne med asperger hadde en kommentar på det som jeg ikke husker, den gikk på det at det er umulig for noe menneske å svare meg på alt jeg lurer på, jeg lurer på mer enn de fleste og jeg lurer veldig på hvorfor det er sånn også?

Vet du det?

''Jeg får jo ikke svar på alt jeg spør om her inne, men en venninne med asperger hadde en kommentar på det som jeg ikke husker, den gikk på det at det er umulig for noe menneske å svare meg på alt jeg lurer på, jeg lurer på mer enn de fleste og jeg lurer veldig på hvorfor det er sånn også?

Vet du det?''

Nei, jeg veit ikke det, men kan dele noen tanker.

Jeg tror de aller fleste søker svar på diffuse problemstillinger. Noen klarer å slå seg til ro med at det er "uforklarlig / vilkårlig", andre trenger meir håndfaste svar eller forklaringer.

Det er personavhengig, og kanskje aspergerdiagnosen din gjør at du søker "fasitsvar" i større grad? Men det er så mye i livet som ikke har rett svar med to streker under, dessverre...

[Madelenemie]

''Jeg får jo ikke svar på alt jeg spør om her inne, men en venninne med asperger hadde en kommentar på det som jeg ikke husker, den gikk på det at det er umulig for noe menneske å svare meg på alt jeg lurer på, jeg lurer på mer enn de fleste og jeg lurer veldig på hvorfor det er sånn også?

Vet du det?''

Nei, jeg veit ikke det, men kan dele noen tanker.

Jeg tror de aller fleste søker svar på diffuse problemstillinger. Noen klarer å slå seg til ro med at det er "uforklarlig / vilkårlig", andre trenger meir håndfaste svar eller forklaringer.

Det er personavhengig, og kanskje aspergerdiagnosen din gjør at du søker "fasitsvar" i større grad? Men det er så mye i livet som ikke har rett svar med to streker under, dessverre...

Hei!

Takk der sa du nesten det min mann sier,

ja det har nok med asperger syndrom å gjøre,

da kan jeg nok være enda litt sikrere på at jeg har asperger.

[Mirabell]

''Jeg henvender meg kun til mennesker når jeg trenger noe, feks hjelp eller vil ha noe, det kjennes naturlig, jeg forventer det samme andre vei, at de gjør det samme med meg, er det her feilen ligger at jeg aldri ringer og lurer på hvordan det står til?''

Dette kan nok noe føle er utnytting. I mange vennskap deler man erfaringer, både hyggelige småting fra dagliglivet og problemer. På den måten føler man seg sett og man føler at man kjenner vennen. Ofte lufter man problemer eller vanskeligheter uten at man egentlig ønsker råd om hvordan de skal løses. Man vil kanskje bare ha en bekreftelse på at "ja, jeg skjønner at du ikke har det greit". Det kan kanskje være lurt at du sier at du ikke er en smaltalker, og at du setter pris på vedkommende som venn likevel.

''Jeg sa til en "venninne" en dag at jeg er glad du har vært i utlandet en stund, for da viste jeg du hadde det bra og da ble jeg glad. Hun lente seg tilbake å lo og jeg vet ikke hvorfor hun lo, kanskje fordi hun ble glad, eller fordi hun syns jeg formulerer meg rart?Jeg liker å vite at alle har det bra på sine steder i livet.''

Jeg vet ikke hvorfor hun lo, dette var egentlig veldig koselig sagt av deg. Men hvis du hadde avsluttet etter "jeg er glad du har vært i utlandet", kunne det blitt oppfattet som at du syns det var godt å ha henne utenfor landets grenser så du slapp å se henne. Kanskje det var motsetningen mellom dette og den hyggelige avslutningen som gjorde at hun lo?

''Jeg skulle ønske det fantes en god bok "alt du trenger å vite om venner", altså en slags oppslagsbok der man kunne finne svar.''

Du får bruke DOL :-)

[Madelenemie]

''Jeg henvender meg kun til mennesker når jeg trenger noe, feks hjelp eller vil ha noe, det kjennes naturlig, jeg forventer det samme andre vei, at de gjør det samme med meg, er det her feilen ligger at jeg aldri ringer og lurer på hvordan det står til?''

Dette kan nok noe føle er utnytting. I mange vennskap deler man erfaringer, både hyggelige småting fra dagliglivet og problemer. På den måten føler man seg sett og man føler at man kjenner vennen. Ofte lufter man problemer eller vanskeligheter uten at man egentlig ønsker råd om hvordan de skal løses. Man vil kanskje bare ha en bekreftelse på at "ja, jeg skjønner at du ikke har det greit". Det kan kanskje være lurt at du sier at du ikke er en smaltalker, og at du setter pris på vedkommende som venn likevel.

''Jeg sa til en "venninne" en dag at jeg er glad du har vært i utlandet en stund, for da viste jeg du hadde det bra og da ble jeg glad. Hun lente seg tilbake å lo og jeg vet ikke hvorfor hun lo, kanskje fordi hun ble glad, eller fordi hun syns jeg formulerer meg rart?Jeg liker å vite at alle har det bra på sine steder i livet.''

Jeg vet ikke hvorfor hun lo, dette var egentlig veldig koselig sagt av deg. Men hvis du hadde avsluttet etter "jeg er glad du har vært i utlandet", kunne det blitt oppfattet som at du syns det var godt å ha henne utenfor landets grenser så du slapp å se henne. Kanskje det var motsetningen mellom dette og den hyggelige avslutningen som gjorde at hun lo?

''Jeg skulle ønske det fantes en god bok "alt du trenger å vite om venner", altså en slags oppslagsbok der man kunne finne svar.''

Du får bruke DOL :-)

Hei!

Ja jeg får bruke DOL:)

Men det er et poeng der at du skriver at hvis jeg bare hadde sagt det første da ville min venninne kanskje ikke følt det så hyggelig?

Siden jeg bruker litt tid på det jeg skal si er det en reell mulighet for at pausen gjorde at det siste veide positivt opp og at hun derfor lo. Ja kanskje det er det?

Jeg tror dette er noe i min natur at jeg husker på mennesker når jeg har et behov, når jeg trengte noen møbler og ikke fikk penger av min mann sendte jeg en sms til en dame og spurte henne om hun hadde noen møbler til meg, det hadde hun. (hun har bedt meg si i fra hvis jeg trenger noe) men jeg blir glad om andre kontakter meg også, hvis de vil ha hjelp med noe, jeg sier sjelden nei. da jeg strekker meg langt for å være til hjelp.

Min mann sier jeg ikke skal be damen om ting, men damen har jo sagt jeg skal si i fra når jeg trenger noe og jeg får ting hele tiden. Hun til og med går og handler for meg. Jeg har tilbudt meg å betale men da sier hun, "det er så lite", da sier jeg "tusen takk".