julegaver og takknemlighet

[Madelenemie]

Hei!

Da min psykiater er veldig opptatt for tiden med en studie, har jeg bestemt meg for å ikke forstyrre min psykiater med mail, selv om dette er vanskelig og uvant så skal jeg ikke det. Ikke før januar.

Men derfor vet jeg ikke hvem som skal hjelpe meg med setninger for julen, jeg tenker på hva man sier når man får gaver man ikke har ønsket seg. Jeg er ikke den person som er så glad i å få overraskelser, dessuten får jeg ikke alltid det jeg ønsker meg, da alle har sine egne ting de vil gi meg. Jeg liker å vite hva jeg får, i vertfall er det ikke morsomt å få noe man aldri har tenkt på.

Jeg vil ha en motorsag og en nymfeparakitt og noen nye bøker, det første får jeg ikke, men får jeg det blir jeg veldig veldig glad (jeg har lest den siste brukerundersøkelsen for motorsag for privatpersoner), nymfeparakitten vet jeg ikke, jeg har vist min mann den i dyrebutikken, fortalt han om alt jeg da kan finne på og jeg har jo alt utstyr, han sier ingen ting, det kan bety at han kjøper den, men han syns jeg har nok dyr. (det sier han når min kanin ligger langflat i sofaen og han er så redd for flekker og lukt min mann, men jeg passer på, det må jeg jo, ellers hadde han blitt sint)

Hvert år ønsker jeg meg nye umbrakonøkelsett og sånne skiftenøkkelkofferter men jeg får aldri det av min mann. Jeg ønsker meg mye fra Chlas Ohlson, men jeg får alltid, sko, kjoler, undertøy, smykker osv og jeg blir glad for det også, men jeg blir litt lei meg for at jeg ikke får de koffertene fra Chlas Ohlson, det er mange jeg ønsker meg, med div. utstyr. Jeg tror det er fordi jeg liker systemer, for jeg er ikke så flink med hammer og spiker og sag. Da jeg lagde fuglekassene ble de skjeve (men jeg sa jeg trenger en elektrisk sag) og da jeg satte inn dør i hønsehuset, hadde jeg satt hengslene på feil vei, derfor er det bare tynne mennesker som kommer inn dit,, jeg tror derfor min mann syns jeg er klønete. (men han gjør jo ikke sånne ting) (han vil ikke ha noe med farmen min å gjøre, for jeg hører vist mere til på bondelandet)

Men det var setninger, hva sier man når man ikke får det man ønsker seg og man ikke ser glad ut på utsiden? Jeg blir ofte glad dagen etter når jeg har fått tenkt meg om, når jeg slipper andres kommentarer og jeg får prøvd en kjole alene, men det er vist i øyeblikket man skal si de riktige ordene og smile og virke takknemlig. Noen ganger blir jeg irritert på meg selv når jeg neste dag kjenner hvor glad jeg ble for en gave, da min mann kjøpte sydentur en gang, klarte jeg ikke å tenke på det, hvordan det skulle bli, men når jeg kom til Hellas var jeg så glad, da skjønte jeg hvor fin gave det var. Det tar litt tid før det går opp for meg tror jeg?

Finnes det noen typer standard-setninger for julen, som gjør alle fornøyd? Skal man "late som "man blir glad for gaver man aldri hadde forestilt seg å få? Jeg har pr av i dag noen setninger som er klønete, og gjenspeiler hvor vanskelig det er for meg å skjule at jeg aldri hadde forestilt meg å få noe sånt.

[Gjest Louise Victoria]

jeg fokuserer ofte på gleden av at noen har tenkt på meg og har brukt tid på å finne en gave til meg. Det gjør meg veldig glad, det er mindre viktig hva jeg faktisk får.

en helt grei standardsetning er tusen takk, og så si noe konkret om tingen. Om du virkelig ikke liker det du får, kan du fokusere på at de tenker på deg. f.eks si, tusen takk, så hyggelig at dere tenker på meg, tusen takk.

[Gjest Gåten]

"Tusen takk, den var fin" :-)

Virker som en tøff dame du, motorsag og verktøy. Stilig

[Madelenemie]

"Tusen takk, den var fin" :-)

Virker som en tøff dame du, motorsag og verktøy. Stilig

Hei!

Jeg får som sagt sjelden det jeg ønsker meg av verktøy, jeg lurer på om min mann syns det blir feil å gi slikt til damer, jeg vet ikke, han bare tuller med meg så jeg gidder ikke spørre han mer. Dermed forblir det nok et mysterium.

Jeg tror ikke jeg er så tøff, jeg ser vertfall ikke så tøff ut, ingen blir redd for meg selv ikke når jeg lager sinte øyne! Men kanskje med den motorsagen? (og når jeg blir rasende, er det ganske irriterende, jeg går meg da en tur. Det er ikke så ofte jeg blir så sint, men min mann sier da jeg skal gå meg en tur og det hjelper)

Det som ofte gjør meg rasende er at han begynner å le!

Jeg tror ikke jeg skjønner hva du mener er fint?

Uansett har jeg nå kommet til at jeg ønsker meg symaskin også, min mann sa da "ja det er en lur ting å ønske seg", jeg har lyst å sy meg en kåpe, jeg har tegnet den, den heter "isprinsesse" er inspirert av eventyr, men jeg vet ikke om det går bra å lage den. Jeg tror jeg egner meg bedre til å sette sammen en harddisk for å si det sånn, jeg er utålmodig på syting, jeg krangler med strikkepinner og garnnøster og tramper på dem hvis jeg mister en maske, derfor strikker jeg ikke, jeg har prøvd mange ganger. Min mann skjønner ikke hva det er med meg og sying, jeg stikker meg på nåler og klarer ikke sy i en knapp uten å skade meg, men å sette sammen en harddisk er mye morsommere. Slik at det er mulig det er noe der, jeg har slett ikke problemer med motorikk når det kommer til små komponenter, få dem på plass, jeg stikker med da heller ikke på komponenter.

Kanskje jeg kunne fått noen til å sy den kåpen til meg?

Skredder er for dyrt, har sjekket det. Men kanskje jeg kunne spurt noen? Jeg liker å gjøre praktiske ting inni mellom, men det er helst hagen jeg holder på med, der får jeg til ting, grave i jorden, snekre skjeve gjerder osv...eller gjerder som ramler ned, fordi jeg har glemt noe, det skjedde med et gjerdet, da jeg var helt ferdig raste alt sammen, da lo noen mennesker, men jeg husker ikke hvem(jeg var nok da for opptatt og sjokkert over det inntrufne), da ble jeg frustrert, men det var det første gjerdet jeg hadde lagd så jeg hadde ikke tenkt på at man må ha tversover stenger, langs gjerdet for å stabilisere. Det jeg nok burde gjort var å se på andre gjerder før jeg startet å lage mitt eget, men jeg trodde ikke gjerder var annet enn et rekkverk med spiker i, men der tok jeg feil. Kaninen min ble glad i vertfall for han fikk seg en utflukt, han løp og er umulig å få hentet når han har bestemt seg for å ta seg en tur. Jeg har en nabodame som er redd for han, hun har sagt til min mann at, "jeg blir så redd for den kaninen som ligger på trappen vår", det er utrolig syns jeg at noen er redd for kaniner!

[Madelenemie]

jeg fokuserer ofte på gleden av at noen har tenkt på meg og har brukt tid på å finne en gave til meg. Det gjør meg veldig glad, det er mindre viktig hva jeg faktisk får.

en helt grei standardsetning er tusen takk, og så si noe konkret om tingen. Om du virkelig ikke liker det du får, kan du fokusere på at de tenker på deg. f.eks si, tusen takk, så hyggelig at dere tenker på meg, tusen takk.

Jeg skal huske på det, takk.

Jeg gjør jo det når jeg får det mine barn lager, jeg blir jo glad fordi de nettopp har strevet med å lage noe til meg eller finne noe.

Men med voksne føler jeg det er anerledes, jeg hører noen klager over hvor dyrt det er med julegaver osv og min mor er en av de som kjøper gaver, men ergrer seg over alle pengene hun må bruke.

Jeg syns også det er dyrt, men når jeg kjøper noe glemmer jeg pris og penger, da er jeg mest glad, spent og lettet, både fordi jeg håper personen som får det blir glad i hjertet sitt og fordi jeg endelig fant noe jeg tror er bra og gjør noen glad.

[Gjest Gåten]

Hei!

Jeg får som sagt sjelden det jeg ønsker meg av verktøy, jeg lurer på om min mann syns det blir feil å gi slikt til damer, jeg vet ikke, han bare tuller med meg så jeg gidder ikke spørre han mer. Dermed forblir det nok et mysterium.

Jeg tror ikke jeg er så tøff, jeg ser vertfall ikke så tøff ut, ingen blir redd for meg selv ikke når jeg lager sinte øyne! Men kanskje med den motorsagen? (og når jeg blir rasende, er det ganske irriterende, jeg går meg da en tur. Det er ikke så ofte jeg blir så sint, men min mann sier da jeg skal gå meg en tur og det hjelper)

Det som ofte gjør meg rasende er at han begynner å le!

Jeg tror ikke jeg skjønner hva du mener er fint?

Uansett har jeg nå kommet til at jeg ønsker meg symaskin også, min mann sa da "ja det er en lur ting å ønske seg", jeg har lyst å sy meg en kåpe, jeg har tegnet den, den heter "isprinsesse" er inspirert av eventyr, men jeg vet ikke om det går bra å lage den. Jeg tror jeg egner meg bedre til å sette sammen en harddisk for å si det sånn, jeg er utålmodig på syting, jeg krangler med strikkepinner og garnnøster og tramper på dem hvis jeg mister en maske, derfor strikker jeg ikke, jeg har prøvd mange ganger. Min mann skjønner ikke hva det er med meg og sying, jeg stikker meg på nåler og klarer ikke sy i en knapp uten å skade meg, men å sette sammen en harddisk er mye morsommere. Slik at det er mulig det er noe der, jeg har slett ikke problemer med motorikk når det kommer til små komponenter, få dem på plass, jeg stikker med da heller ikke på komponenter.

Kanskje jeg kunne fått noen til å sy den kåpen til meg?

Skredder er for dyrt, har sjekket det. Men kanskje jeg kunne spurt noen? Jeg liker å gjøre praktiske ting inni mellom, men det er helst hagen jeg holder på med, der får jeg til ting, grave i jorden, snekre skjeve gjerder osv...eller gjerder som ramler ned, fordi jeg har glemt noe, det skjedde med et gjerdet, da jeg var helt ferdig raste alt sammen, da lo noen mennesker, men jeg husker ikke hvem(jeg var nok da for opptatt og sjokkert over det inntrufne), da ble jeg frustrert, men det var det første gjerdet jeg hadde lagd så jeg hadde ikke tenkt på at man må ha tversover stenger, langs gjerdet for å stabilisere. Det jeg nok burde gjort var å se på andre gjerder før jeg startet å lage mitt eget, men jeg trodde ikke gjerder var annet enn et rekkverk med spiker i, men der tok jeg feil. Kaninen min ble glad i vertfall for han fikk seg en utflukt, han løp og er umulig å få hentet når han har bestemt seg for å ta seg en tur. Jeg har en nabodame som er redd for han, hun har sagt til min mann at, "jeg blir så redd for den kaninen som ligger på trappen vår", det er utrolig syns jeg at noen er redd for kaniner!

Mente at du kan si "Tusen takk, den var fin" når du får en gave du egentlig ikke ønsker. Det er jo bra når noen tenker på en, og vil gi en gave uansett hva det er. En kan glede seg over det, det at de vil gi noe.

Og var det at du likte motorsag og verktøy som fikk meg til å kalle deg tøff, er ikke så vanlig at damer ønsker seg det.

Den kåpen du skriver om blir sikkert kjempefin, sikkert noen som kan sy den til deg.

Har en sønn som muligens har asberger, han tar ting veldig bokstavlig. Det er lett å trekke på smilebåndet da, men jeg mener ikke noe vondt med det. Det vet han, han kan le av det selv også når jeg forklarer sammenhengen. Så din mann mener nok ikke noe vondt med det.

Har du sett på "unge Fleksnes" som går på tv om kveldene?

Har lurt på det tidligere om Fleknes har asberger, han tar ofte ting bokstavlig.

Uansett, jeg lærer mye av å lese det du skriver. Så takk for det :-)

[nitty-gritty]

"Tusen takk."

"Takk! Vet du, det hadde jeg ikke kommet på selv. Så kreativ du er."

"Du er flink til å kjøpe gaver. Takk!"

[tonie]

Så hyggelig av deg. Tusen takk!

Og klarer du å få det sagt med en smule innlevelse og et smil er det selvsagt det beste;)

[Madelenemie]

Så hyggelig av deg. Tusen takk!

Og klarer du å få det sagt med en smule innlevelse og et smil er det selvsagt det beste;)

Hei!

ja det var det da, jeg smiler, men jeg vil ikke se på mennesker for det orker jeg ikke i en sånn situasjon, hvis du skjønner?

Men jeg kopierer setningene som nå kommer, jeg kan skrive de i en liten bok slik at jeg ikke midt i julaften strevet plutselig merker at de er borte for meg. Det er greit å ha "sikre" setninger , slik at man ikke fornærmer noen:)

[tonie]

Hei!

ja det var det da, jeg smiler, men jeg vil ikke se på mennesker for det orker jeg ikke i en sånn situasjon, hvis du skjønner?

Men jeg kopierer setningene som nå kommer, jeg kan skrive de i en liten bok slik at jeg ikke midt i julaften strevet plutselig merker at de er borte for meg. Det er greit å ha "sikre" setninger , slik at man ikke fornærmer noen:)

Jeg antar at de som gir deg gaver kjenner deg og vet hvordan du har det med slikt, så om du smiler uten å se dem i øynene går det helt sikkert bra:)

[Madelenemie]

"Tusen takk."

"Takk! Vet du, det hadde jeg ikke kommet på selv. Så kreativ du er."

"Du er flink til å kjøpe gaver. Takk!"

Takk, takk, takk, hvor finner dere på dette?

Er det slikt dere bare tenker ut spontant der og da?

Jeg tror jeg deler disse med en annen stakkars venn av meg med asperger som selv nå lurer litt på hva han skal si på julaften? Dette sa ikke vedkommende, men da jeg spurte på mail om noen setninger, kom usikkerheten og fortvilelse frem, da jeg ikke vil forstyrre min psykiater i arbeide nå i desember måned må jeg greie meg selv.

[Madelenemie]

Jeg antar at de som gir deg gaver kjenner deg og vet hvordan du har det med slikt, så om du smiler uten å se dem i øynene går det helt sikkert bra:)

Hei!

ja det går ganske bra, men min mor pleier å si jeg er en utakknemlig person, men min psykiater sier, "Du er da så takknemlig" og jeg forholder meg til min psykiater og ikke min mor.

Dessuten er ikke min mor så irritert mye mer på meg mer, hun er blitt mye greiere, fordi jeg finner meg ikke i mer tull heller. Dermed tror jeg ikke at hun tørr komme med kommentarene sine som er ironisk og, går på at jeg ikke blir glad for gaver.

Problemet er at jeg ikke roper ut, slår i hendene, lener meg tilbake, slår meg på lårene, strekker armene i veret, jubler, hyler eller kommer med utbrudd, jeg sitter ofte og tenker og det er her våre personligheter kolliderer, jeg er en tenker, min mor vet jeg ikke om har evnen, hun har blant annet ikke egne meninger, jeg vet ikke hva dette skyldes det er meget spesielt.

Heldigvis at jeg har min mann.

[nitty-gritty]

Takk, takk, takk, hvor finner dere på dette?

Er det slikt dere bare tenker ut spontant der og da?

Jeg tror jeg deler disse med en annen stakkars venn av meg med asperger som selv nå lurer litt på hva han skal si på julaften? Dette sa ikke vedkommende, men da jeg spurte på mail om noen setninger, kom usikkerheten og fortvilelse frem, da jeg ikke vil forstyrre min psykiater i arbeide nå i desember måned må jeg greie meg selv.

Ja, del det med han.

Jeg tenker følgende: "Tusen takk" er bedre enn "takk", fordi det vil framstå ekstra takknemlig om man mangler mimikken som skal følge med et gledesutbrudd. (Men du burde ikke heve stemmen, altså.)

Du sier at noen ganger får du noe du ikke hadde tenkt selv at du ville ha. Jeg prøvde da å tenke ut hvordan det kan være positivt. Nemlig: "Så kreativ du er med gaver!".

[....AV]

Hei!

ja det går ganske bra, men min mor pleier å si jeg er en utakknemlig person, men min psykiater sier, "Du er da så takknemlig" og jeg forholder meg til min psykiater og ikke min mor.

Dessuten er ikke min mor så irritert mye mer på meg mer, hun er blitt mye greiere, fordi jeg finner meg ikke i mer tull heller. Dermed tror jeg ikke at hun tørr komme med kommentarene sine som er ironisk og, går på at jeg ikke blir glad for gaver.

Problemet er at jeg ikke roper ut, slår i hendene, lener meg tilbake, slår meg på lårene, strekker armene i veret, jubler, hyler eller kommer med utbrudd, jeg sitter ofte og tenker og det er her våre personligheter kolliderer, jeg er en tenker, min mor vet jeg ikke om har evnen, hun har blant annet ikke egne meninger, jeg vet ikke hva dette skyldes det er meget spesielt.

Heldigvis at jeg har min mann.

''Problemet er at jeg ikke roper ut, slår i hendene, lener meg tilbake, slår meg på lårene, strekker armene i veret, jubler, hyler eller kommer med utbrudd''

Det gjør ikke jeg heller, og jeg har ikke asperger.

Forslag til hva du kan si:

Tusen takk, den gleder jeg meg til å prøve.

Tusen takk, den blir spennende å lese/sette seg inn i, etc.

Ofte sier jeg bare tusen takk og gir en klem.

[Madelenemie]

Mente at du kan si "Tusen takk, den var fin" når du får en gave du egentlig ikke ønsker. Det er jo bra når noen tenker på en, og vil gi en gave uansett hva det er. En kan glede seg over det, det at de vil gi noe.

Og var det at du likte motorsag og verktøy som fikk meg til å kalle deg tøff, er ikke så vanlig at damer ønsker seg det.

Den kåpen du skriver om blir sikkert kjempefin, sikkert noen som kan sy den til deg.

Har en sønn som muligens har asberger, han tar ting veldig bokstavlig. Det er lett å trekke på smilebåndet da, men jeg mener ikke noe vondt med det. Det vet han, han kan le av det selv også når jeg forklarer sammenhengen. Så din mann mener nok ikke noe vondt med det.

Har du sett på "unge Fleksnes" som går på tv om kveldene?

Har lurt på det tidligere om Fleknes har asberger, han tar ofte ting bokstavlig.

Uansett, jeg lærer mye av å lese det du skriver. Så takk for det :-)

Hei!

Ja jeg lo veldig da min sønn stekte en pizza med plast og papp og alt og huset var fylt av røyk.

Jeg hadde sagt til han at sett inn pizzaen som står ved siden av ovnen og det gjorde han, med papir og alt da.

Jeg lo veldig da jeg kom hjem og da jeg fortalte min mann dette senere og søsknene, lo jeg også, da fikk min sønn nok, men jeg mente det jo ikke vondt, jeg hadde det bare så gøy:) Og når jeg ler klarer jeg ikke stoppe, da må jeg gå et annet sted ofte.

Slik at der minnet du meg, jeg kan jo selv le av andre aspergere.

Jeg lo også av en del tilfeller jeg traff i en gruppe som bare pratet usammenhengende om sine tanker/interesser osv... de syns jeg var skikkelig rare, og jeg tenker ikke da at min mann av og til syns jeg kanskje er litt rar. Jeg ristet på hodet og lo for meg selv så jeg ristet av det de sa og de skjønte selvsagt ingenting for de så jo bare rett frem for seg. Menn med asperger er ofte et kapittel for seg vil jeg tro.

Men uansett som du sier, det er jo ikke vondt ment.

[Gjest Kayia]

Her er du inne på et "problem" også vi uten asberger har. Når man får noe man egentlig ikke liker eller ønsker seg blir man jo ikke ordentlig glad, man må late som, og også vi er redde for at mottakeren skal se dette.

''Skal man "late som "man blir glad for gaver man aldri hadde forestilt seg å få?'' Ja det skal man, fordi gaveutveksling handler om følelser hos både giveren og mottakeren. Selv om mottakeren ikke blir ordentlig glad er det god etikkette å likevel sørge for at giverens opplevelse av å gi blir positiv.

''Finnes det noen typer standard-setninger for julen, som gjør alle fornøyd?'' Ja heldigvis, og det beste er å rose giveren for omtenksomheten. Du har sikkert hørt uttrykket "det er tanken som teller", og det henspeiler nettopp på at hovedsaken med en gave ikke er selve gaven, men hensikten man ønsker å oppnå med å GI gaven. Jeg vet ikke hvor enig jeg er i at det er riktig

Men altså, dersom du får en gave du ikke har ønsket deg eller liker kan du si en av disse tre setningene:

"Tusen takk, så snilt av deg å tenke på meg"

"Tusen takk, en slik har jeg ikke fra før"

Tusen takk, det var hyggelig av deg"

Det du sier her er ikke løgn. Du sier ingenting om gaven (tingen), ingenting om dine følelser, og det ER jo hyggelig og snilt av den andre å gi, sant.

Sånn som dette har vi menneske holdt på i alle tider. Romerne foreksempel, brukte gaver strategisk for å opprettholde maktbalanse mellom ulike personer. Dersom du vil lese litt om dette kan du søke på patronus/ client.

[Madelenemie]

Ja, del det med han.

Jeg tenker følgende: "Tusen takk" er bedre enn "takk", fordi det vil framstå ekstra takknemlig om man mangler mimikken som skal følge med et gledesutbrudd. (Men du burde ikke heve stemmen, altså.)

Du sier at noen ganger får du noe du ikke hadde tenkt selv at du ville ha. Jeg prøvde da å tenke ut hvordan det kan være positivt. Nemlig: "Så kreativ du er med gaver!".

Hei!

Ja veldig lurt!

Før hadde jeg det sånn at jeg måtte si hva jeg mente om noe helt i detaljer det har jeg lært er unødvendig, man kan også tenke på andre ting rundt det å få gaver som dere sier.

. Mange ganger sier jeg også "tusen takk", men da får jeg høre jeg er utakknemlig fordi jeg sier det ikke nok?

En venninne ga meg masse syltetøy til jul, jeg tenkte "så rart tror hun ikke at jeg kan kjøpe syltetøy selv?", jeg syns det var en rar gave, men jeg sa "tusen takk for alt syltetøyet"(10 krukker). Jeg har vennet meg til å få alt mulig, nå må jeg bare venne meg til å si de riktige tingene som gjør mennesker fornøyde og ikke lei seg.

Hvis jeg får syltetøy og vin kan jeg sikkert si:

"Tusen takk for syltetøyet, det smakte jammen godt"(hvis det gjør det da, jeg liker egentlig ikke syltetøy for jeg liker ikke brød) eller

"Tusen takk for vinen, den kommer godt med", Høres dette okey ut også?

Jeg har fått en forferdelig bok før som handler om en dame som har det helt grusomt, det er en skjønnlitteratur bok og ikke noe jeg liker å lese, jeg ble helt trist av å lese bare på baksiden. For ikke lenge siden var det et intervju med forfatteren og hadde det ikke vært for at jeg hadde fått denne triste boken ville jeg ikke sett programmet men jeg gjorde det fordi jeg tenkte "la meg se hvem som skriver så triste bøker", det var en Herbjørg Wassmo (kjent forfatter) Nå viste det seg at hun var utsatt for incest som liten da skjønte jeg mer av hvorfor hun skriver så triste bøker. Det var en trist dokumentar, hun flyktet ut på havet i en liten trebåt etter hvert overgrep og jeg ble så lei meg inni meg fordi sånne ting skjer og jeg kan ikke gjøre noe for å stoppe det, derfor vil jeg heller ikke lese om sånt. Hun har blitt en kjent forfatter og jeg tror man må være usedvanlig sterk for å overleve en slik barndom.

Men hva sier man da når man får bøker som man ikke vil ha?

Jeg er så dårlig på å skjule at jeg ikke liker eller ikke forstår noe, jeg tror jeg må trene meg litt nå før jul. Som sagt dette er ikke løgn, det handler om å ikke såre andre. Jeg gir nå stadig oftere en klem og jeg klapper ikke lenger på ryggen da dette betyr, "fort deg nå bli ferdig", jeg sier, "mmmmm" hvis dere skjønner, tenker på barna mine og lukker øynene og lar det stå til som man sier.

Jeg tror det er instinktiv adferd som gjør at jeg bærer, klapper, stryker, kysser, snuser på barna mine, jeg glemmer at andre mennesker liker å få en klem. Men jeg har ikke noe stort problem med det når jeg skjønner hva det betyr for dem, før viste jeg ikke hva som skjedde og jeg følte meg angrepet. Nå har jeg bestemt meg for å si i fra hvis andre slår meg i hodet, da skal jeg si, " Jeg ville foretrukket en klem" håper ikke det er uhøflig å si?

[frosken]

Jeg mener at du kan gjøre dette på en svært enkel og ukomplisert måte. Du kan kort og godt si "Tusen takk" til den du får gaven av.

Da slipper du å si noe du ikke mener, for selv om du får gaver du ikke nødvendigvis ønsker deg, så tror jeg du er taknemlig for at folk gir deg gaver.

...og hvis ingen gir deg verktøysett i år heller, så synes jeg du skal kjøpe et i gave til deg selv :-)

[nitty-gritty]

Hei!

Ja veldig lurt!

Før hadde jeg det sånn at jeg måtte si hva jeg mente om noe helt i detaljer det har jeg lært er unødvendig, man kan også tenke på andre ting rundt det å få gaver som dere sier.

. Mange ganger sier jeg også "tusen takk", men da får jeg høre jeg er utakknemlig fordi jeg sier det ikke nok?

En venninne ga meg masse syltetøy til jul, jeg tenkte "så rart tror hun ikke at jeg kan kjøpe syltetøy selv?", jeg syns det var en rar gave, men jeg sa "tusen takk for alt syltetøyet"(10 krukker). Jeg har vennet meg til å få alt mulig, nå må jeg bare venne meg til å si de riktige tingene som gjør mennesker fornøyde og ikke lei seg.

Hvis jeg får syltetøy og vin kan jeg sikkert si:

"Tusen takk for syltetøyet, det smakte jammen godt"(hvis det gjør det da, jeg liker egentlig ikke syltetøy for jeg liker ikke brød) eller

"Tusen takk for vinen, den kommer godt med", Høres dette okey ut også?

Jeg har fått en forferdelig bok før som handler om en dame som har det helt grusomt, det er en skjønnlitteratur bok og ikke noe jeg liker å lese, jeg ble helt trist av å lese bare på baksiden. For ikke lenge siden var det et intervju med forfatteren og hadde det ikke vært for at jeg hadde fått denne triste boken ville jeg ikke sett programmet men jeg gjorde det fordi jeg tenkte "la meg se hvem som skriver så triste bøker", det var en Herbjørg Wassmo (kjent forfatter) Nå viste det seg at hun var utsatt for incest som liten da skjønte jeg mer av hvorfor hun skriver så triste bøker. Det var en trist dokumentar, hun flyktet ut på havet i en liten trebåt etter hvert overgrep og jeg ble så lei meg inni meg fordi sånne ting skjer og jeg kan ikke gjøre noe for å stoppe det, derfor vil jeg heller ikke lese om sånt. Hun har blitt en kjent forfatter og jeg tror man må være usedvanlig sterk for å overleve en slik barndom.

Men hva sier man da når man får bøker som man ikke vil ha?

Jeg er så dårlig på å skjule at jeg ikke liker eller ikke forstår noe, jeg tror jeg må trene meg litt nå før jul. Som sagt dette er ikke løgn, det handler om å ikke såre andre. Jeg gir nå stadig oftere en klem og jeg klapper ikke lenger på ryggen da dette betyr, "fort deg nå bli ferdig", jeg sier, "mmmmm" hvis dere skjønner, tenker på barna mine og lukker øynene og lar det stå til som man sier.

Jeg tror det er instinktiv adferd som gjør at jeg bærer, klapper, stryker, kysser, snuser på barna mine, jeg glemmer at andre mennesker liker å få en klem. Men jeg har ikke noe stort problem med det når jeg skjønner hva det betyr for dem, før viste jeg ikke hva som skjedde og jeg følte meg angrepet. Nå har jeg bestemt meg for å si i fra hvis andre slår meg i hodet, da skal jeg si, " Jeg ville foretrukket en klem" håper ikke det er uhøflig å si?

Ja, alt det høres fint ut.

Og så synes jeg faktisk ikke du skal høre så veldig på de som kritiserer slik du er og det du sier. Det er fint du vil "passe inn" og "gjøre det som er riktig", men vi har alle vår personlighet - asperger eller ikke.

Jeg liker for eksempel ikke å klemme. Så om jeg klemmer noen, så gjør jeg det unna fort. Det må være greit. Vi er forskjellige. Det samme gjelder gaver. I min familie er vi ikke overstrømmende, hverken på den ene eller den andre måten. Et enkelt "takk" holder som oftest i massevis. Vi demper betydningen av gavene og er mer opptatt av at vi er samlet, spiser god mat og koser oss på andre måter.

Så neste gang noen sier du er utakknemlig, selv om du er høflig, takker og sier helt vanlige fraser, så svarer du: "Nei, jeg er ikke utakknemlig. Jeg bruker bare ord mer enn kroppsspråk når jeg kommuniserer, så lytt til det jeg sier."

[Kolesjanka]

Hei!

Ja veldig lurt!

Før hadde jeg det sånn at jeg måtte si hva jeg mente om noe helt i detaljer det har jeg lært er unødvendig, man kan også tenke på andre ting rundt det å få gaver som dere sier.

. Mange ganger sier jeg også "tusen takk", men da får jeg høre jeg er utakknemlig fordi jeg sier det ikke nok?

En venninne ga meg masse syltetøy til jul, jeg tenkte "så rart tror hun ikke at jeg kan kjøpe syltetøy selv?", jeg syns det var en rar gave, men jeg sa "tusen takk for alt syltetøyet"(10 krukker). Jeg har vennet meg til å få alt mulig, nå må jeg bare venne meg til å si de riktige tingene som gjør mennesker fornøyde og ikke lei seg.

Hvis jeg får syltetøy og vin kan jeg sikkert si:

"Tusen takk for syltetøyet, det smakte jammen godt"(hvis det gjør det da, jeg liker egentlig ikke syltetøy for jeg liker ikke brød) eller

"Tusen takk for vinen, den kommer godt med", Høres dette okey ut også?

Jeg har fått en forferdelig bok før som handler om en dame som har det helt grusomt, det er en skjønnlitteratur bok og ikke noe jeg liker å lese, jeg ble helt trist av å lese bare på baksiden. For ikke lenge siden var det et intervju med forfatteren og hadde det ikke vært for at jeg hadde fått denne triste boken ville jeg ikke sett programmet men jeg gjorde det fordi jeg tenkte "la meg se hvem som skriver så triste bøker", det var en Herbjørg Wassmo (kjent forfatter) Nå viste det seg at hun var utsatt for incest som liten da skjønte jeg mer av hvorfor hun skriver så triste bøker. Det var en trist dokumentar, hun flyktet ut på havet i en liten trebåt etter hvert overgrep og jeg ble så lei meg inni meg fordi sånne ting skjer og jeg kan ikke gjøre noe for å stoppe det, derfor vil jeg heller ikke lese om sånt. Hun har blitt en kjent forfatter og jeg tror man må være usedvanlig sterk for å overleve en slik barndom.

Men hva sier man da når man får bøker som man ikke vil ha?

Jeg er så dårlig på å skjule at jeg ikke liker eller ikke forstår noe, jeg tror jeg må trene meg litt nå før jul. Som sagt dette er ikke løgn, det handler om å ikke såre andre. Jeg gir nå stadig oftere en klem og jeg klapper ikke lenger på ryggen da dette betyr, "fort deg nå bli ferdig", jeg sier, "mmmmm" hvis dere skjønner, tenker på barna mine og lukker øynene og lar det stå til som man sier.

Jeg tror det er instinktiv adferd som gjør at jeg bærer, klapper, stryker, kysser, snuser på barna mine, jeg glemmer at andre mennesker liker å få en klem. Men jeg har ikke noe stort problem med det når jeg skjønner hva det betyr for dem, før viste jeg ikke hva som skjedde og jeg følte meg angrepet. Nå har jeg bestemt meg for å si i fra hvis andre slår meg i hodet, da skal jeg si, " Jeg ville foretrukket en klem" håper ikke det er uhøflig å si?

''Nå har jeg bestemt meg for å si i fra hvis andre slår meg i hodet, da skal jeg si, " Jeg ville foretrukket en klem" håper ikke det er uhøflig å si?''

Det var en veldig fin ting å si synes jeg.