Deprimert og trist

[Gjest AnonymJLL]

Hei! Vell..Jeg er en jente på 15 år som har hatt det ganske dårlig i det siste. Jeg er ganske moden for alderen og jeg er en av de jentene som skiller seg ut av de så kalte "fjortiss" jentene. Alt har bare vært trist og har mistet helt kjærligheten til livet nå i det siste. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor plutselig det har skjedd, men jeg antar jeg bare har gått lei. Og når jeg mener å gå lei, så mener jeg lei av å vente på både nye venner og kjærlighet. Selv om jeg kun er en 15 år gammel jente, så føler jeg ett sterkt behov for å få litt kjærlighet inn i bildet. Jeg er en kristen person og prøver på alle måter å se lyst på livet og være takknemlig for det livet jeg har fått, men jeg ligger fortsatt våken om natten og gråter og gråter fordi alt er så deprimerende og jeg kunne ikke følt meg mer ensom. Er klar over at dette rammer mange mennesker og ikke er noe uvanlig, hvert fall ikke for oss hormonfylte ungdommer. Jeg har ikke så altfor mange venner, jeg har en beste venninne som jeg er så glad for jeg har, fordi hun forstår meg på alle måter. Jeg har også slitt mye med angst, noe som hun har respektert og hjulpet meg med. Men jeg lurer på om det er mange andre som sliter på samme måte fordi de føler seg ensom og ulykkelig? Noe annet enn helsen min som går i dass er skolen.. Når jeg ikke får sove om nettene, så klarer jeg heller ikke å gå på skolen, og det stresser meg enda mer med tanken på fravær. Jeg aner bare ikke hva jeg skal gjøre, om jeg skal gå ut å løpe etter hver og en gutt jeg ser eller å gå til psykolog og snakke ut om det, selv om jeg ikke føler det er så riktig på en måte.. Men det å bare være trist og at jeg griner både om dagen og natten gjør meg ganske sint på meg selv. Føler meg som en liten egoistisk jente som ikke kan få ut annet enn tårer og egoisme og sippe over hvor synd det er i meg selv, fordi det er ikke slik jeg vil fremstå i det hele tatt! Men nå må jeg prøve å få meg på rett spor. Jeg har snakket med min mor og hun har sagt hun skal prøve å få meg litt på rett spor ved å få meg til og begynne å trene igjen. Jeg vet ikke om det skal hjelpe, men å bli forelsket og finne en kjæreste hadde vært fantastisk. Jeg tror kjærlighet hadde lyst opp livet mitt på et blunk. Jeg fikk også vite at den gutten jeg er meget interessert i å bli kjent med, har så og si en i kikkerten allerede, og da blir selvtilliten enda lavere enn den er. Jeg tenker på det hele tiden og aner igjen ikke hva jeg skal gjøre. Kunne så gjerne ønske å bli bedre kjent med denne gutten! Føler meg nesten forelsket også, han er også mye av grunnen til at jeg ligger lys våken om natten. Tanken på han gjør meg både trist og glad. Så jeg vet egentlig ikke hvorfor jeg skriver dette innlegget siden du kan ikke akkurat hjelpe meg med å finne kjærligheten, men jeg følte vell at jeg måtte få ut dette og spørre deg hvorfor dette skjer og om du har noen tips eller noe lignende, det hadde vært fantastisk! Tusen hjertelig takk for denne siden ! Håper på svar:) Takk for meg!

[Gjest Gåten]

Er nok mange unge som har det som deg, som du skriver selv er det masse hormoner i sving. Å trene er veldig lurt i grunn, praktiske ting er bra fokus. Skader heller ikke å prate med psykolog, og få proffesjonelt synspunkt på saken.

Veldig bra at du kan prate med din mor om det :-)

Masse lykke til!

[Gjest Gåten]

Er nok mange unge som har det som deg, som du skriver selv er det masse hormoner i sving. Å trene er veldig lurt i grunn, praktiske ting er bra fokus. Skader heller ikke å prate med psykolog, og få proffesjonelt synspunkt på saken.

Veldig bra at du kan prate med din mor om det :-)

Masse lykke til!

[Madelenemie]

Hei!

Jeg studerte med en jente som i tenårene pga av humørsvinginger og hormoner måtte bruke SSRI en periode, hun brukte dem i noen år, seponerte og sluttet da hun ble 20 år ca. Nå er hun 27 og har ikke trengt dette noe mer, men jeg husket at jeg tenkte at for noen som sliter så kraftig kan det sikkert i noen tilfeller være bra. Men da hvis man er slik over lengre tid.

Hun sa det var til god hjelp da hun hadde det forferdelig slitsomt.

[Gjest mine råd]

Jeg har hatt mye søvnproblemer opp igjennom årene. Jeg har prøvd alt mulig av kjerringeråd uten at det har hjulpet noe som helst. Men de siste årene har jeg funnet ut hva som hjelper meg best for å få sove og når jeg er flink til det sover jeg bra. Jeg ønsker derfor å dele desse rådene:

1) slapp av de par siste timene før sengetid i godstolen.

2) Demp mest mulig lys på ettermiddagen. Ha minst mulig lys på der du slapper av. Ikke bruk stearinlys siden du kanskje sovner. Men ha bare på lys så du ser littegrann.

4 Iker spis proteinrik mat rett før du legger deg. Spis evt. en brødskive med noe lett pålegg men ikke no sukker. Spis også gjerne litt frukt like før du legger deg. Proteinrik mat kan gjøre deg mer opplagt og magen blir stresset. Spis noe lettfordøyelig.

3) Legg deg i en god seng. Selv klarer jeg ikke å slappe av om jeg er litt kald. Sørg for at du ikke fryser når du skal sove.

4) Ikke tenk på noe når du skal sove. Bekymringene legger du i en "skuff". Be evt. aftensbønn før du legger deg slik at du ikke tenker på noe når du skal sove.

Håper du får sove godt!