Depresjon og mosjon

[Gjest jadaimassevis]

Hører stadig "maset" om at trening er det som skal til for å hindre depresjon.

Er enig med det til en viss grad, f.eks en tur ut kan gjøre at man greier seg bedre en dag med depresjon, og jeg tror at depresjonen kan komme seg hvis man trener litt.

Her på "bruket" er det traumer og alvorlig stress som er greia + depresjoner. Har jobbet lenge for å komme ut av muskelpanseret og hvile kroppen såpass mye at stresset har lagt seg.

Jeg har økt aktiviteten gradvis, fra å kunne gå 100 meter, kan jeg gå flere kilometer, og psyken reagerer ikke med krisereaksjoner selv om den blir belastet litt. Prøver desverre nå å øke aktiviteten ytterligere, da jeg kun er student nå, og har svært lite å gjøre på, ett fag, prøver med mer gåing, mer basseng, mer fjelltur, mer sånn "livsutfoldelse" greier... bare for å se om det går an å eksistere som frisk.

MEN de siste tre ukene har jeg merket at depresjonen, den gamle gode, har kommet snikende tilbake. Jeg merker at kroppen sliter, merker at hodet har vondt, musklene er vonde, og jeg føler meg syk.

Jeg prøver likevel å komme meg ut på tur hver dag, være i aktivitet, men føler at kroppen min liksom begynner å påstå at "nå blir det for mye" og "jeg blir sykere hvis du trener mer nå"

Jeg trener judo f.eks og får masse bevegelse i kroppen. Men selv om jeg trener nå så føler jeg at jeg kommer meg ikke lenger opp....

Er det slik at hvis man har en endogen depresjon at kroppen tappes for serotonin hvis det blir for mye aktivitet ? Trodde at musklene liksom skulle produsere serotonin ?