Ta tyren ved hornene.

[Madelenemie]

Hei!

Ja akkurat det sa min psykiater til meg og jeg tenkte at "huff hun skjønner ikke hvor vanskelig det er for meg".

Ballene på skolen, skrikingen til barna, men ballene de overgår all frykt når jeg skal bane meg forbi barn som leker for å komme til SFO.

Vel ørepropper demper lyden så det er bare ballene, jeg har alltid vært redd dem så lenge jeg kan huske, de er ukontrollerte og man vet ikke hvor de kommer fra, de smeller i asfalten, så man bare vil holde seg for ørene, mens man venter på å bli truffet av en hard ball i hodet.

Jeg hater dem. Derfor ble jeg litt irritert da min psykiater sa at jeg skulle "ta tyren ved hornene" det skulle jeg gjøre sa hun ved å før jeg entrer skolegården lokalisere hvor ballene er, se på dem, tenke meg situasjonen, møte det jeg var redd for.

Men jeg gjorde som hun sa(selv om jeg var irritert), så da jeg samme dag skulle hente mine to små barn på skolen, stoppet jeg i porten, lokaliserte ballene, og nesten på en mystisk måte ble ballene for første gang bare baller. Ikke monstre som kunne treffe meg og gjøre meg vondt. Den dagen oppdaget jeg at av to baller var den ene av skumgummi og jeg tenkte for meg selv mens jeg smilte, at sånne baller er jeg da ikke redd for. Den tunge fotballen ble også helt ufarlig og jeg tenkte, at når jeg ser den er den jo ikke så farlig for jeg kan jo flytte meg hvis den kommer mot meg.

Jeg vil fortelle dette fordi dette ble en oppdagelse for meg, hvor enkelt det kan være noen ganger å bli kvitt redsler, hvis man gjør som man blir fortalt. Men jeg må fortsette med å stoppe, se hvor ballene er, kanskje alltid, men det er en god ting når jeg slipper å holde pusten å føle at jeg entrer en krigssone, det er fint at skolegården blir en skolegård med barn og ikke en skolegård med krig og kanoner.

[frosken]

Du skriver tankevekkende og godt for tiden, Madelenemie :-)