vil føle at jeg lever igjen....

[meteora]

Det har i det siste dukket opp tråder her inne om å seponere medisiner og det har fått meg til å vurdere dette selv, men lurer på om jeg bør gjøre dette eller ikke... Slik er situasjonen:

Om den eneste virkningen en oppnår på SSRI er å bli flat følelsesmessig, er det da riktig medisin for pasienten?

Hva er alternativet, slutte med AD og gå tilbake til en hverdag med dyp fortvilelse, ukontrollert gråt og store humørsvingninger?

Jeg klarer ikke å uttrykke hverken sinne, glede eller sorg når jeg bruker SSRI, har et "avkortet" følelsesliv, jeg vil føle at jeg lever igjen...

[Gjest frillen]

''Hva er alternativet, slutte med AD og gå tilbake til en hverdag med dyp fortvilelse, ukontrollert gråt og store humørsvingninger?''

Jeg tror det er viktig å tenke litt igjennom om dette med dyp forvilelse, ukontrollert gråt og store humørsvingninger er en del av din ''personlighet'' eller om det tidligere ble utløst av ting ''utenfor'' deg selv før du gjør et valg.

Jeg begynte selv på Seroxat i en vanskelig periode og ble som deg fullstendig avflatet i følelseslivet. Denne avflatetheten var imidlertid viktig der og da. Jeg trengte den for å kunne se situasjonen jeg befant meg i objektivt uten for mye følelser. Det gjorde at jeg kunne ta viktige valg uten at følelsene styrte helt og holdent. Altså et nyttig verktøy for en periode. Når denne perioden var over sluttet jeg med medisinene. Helt uproblematisk, ikke uten bivirkninger selvsagt, men jeg våknet til liv igjen og fant tilbake til meg og mine følelser.

Følelser er en viktig del av det å være menneske, om de er gode eller mindre gode. Men er de ute av kontroll og man er uten evne til å sortere og styre dem, at man ikke evner å fungere "normalt" så vil jeg vel anta at et liv med medisin er et bedre alternativ enn et liv uten.