Innspill NHD?

[Svimern]

Hei Nils Håvard,

Nedenfor ser du min oppskrift for å bli frisk av depresjonen jeg hadde 2005. Du kommenterte da at dette var en god oppskrift.

I vår fikk jeg en ny nedtur, og jeg har fulgt denne oppskriften. Den har jaggu fungert igjen!! Jeg har i snart et halvt år klart å holde depresjonen i sjakk uten den størstenedturen, noe jeg er sikker på skyldes den "kampen" jeg startet mot depresjonen.

Det jeg imidlertid ikke har klart å få kontroll på er angsten. Jeg har svært kraftig angst. Hva mangler i "oppskriften" under for å bli kvitt angsten?? Jeg har begynt på 10 mg cipralex for angsten for en uke siden, og jeg merker at dette allerede tar litt av angsten, men hva kan jeg gjøre utenom medisineringen for å bli kvitt angsten?

Håper på noen gode tips da jeg mener angsten er årsaken til at jeg blir deppa over tid....

1. Jeg svelgte en kamel, kontaktet min fastlege og innrømmet min depresjon. Jeg tok en depresjonstest og denne bekreftet naturligvis alvoret i situasjonen. Jeg ba om å bli satt på Cipralex. Dette var en medisin jeg hadde lest mye om og hørt skulle være bra. Jeg ble sykemeldt to mnd 100%, noe som var viktig for meg. Jeg trengte å komme meg bort. Dette varierer sikkert fra person til person.

2. parallelt med at jeg begynte på medisin la jeg opp et løp for å systematisere hverdagen min. Jeg lagde planer for en uke i slengen og gikk inn for å fullføre alt på disse planene. En dag kunne alt som stod på listen være "gå i butikken".

3. Trening! Jeg startet en planlagt fysisk trening. Dette hadde en fantastisk effekt!! Etter en treningsøkt hadde jeg en ro i kroppen som var ubeskrivelig, og jeg følte meg et lite øyeblikk normal Jeg trente etterhvert mellom 3 og 7 ganger i uken. Jeg kan ikke beskrive hvor bra dette var, men det var ikke lett. Det var en stor kamp med meg selv for å klare å komme i gang med treningen. En av mine livs kamper å klare å tyne meg ut i fysisk aktivitet, men noe av det jeg ser på som det som hadde best effekt på min depresjon/angst på sikt.

4. Jeg fylte bevist hverdagen med positive opplevelser. Jeg leste humorbøker, så komedier når jeg skulle se fiml, var sammen med mennesker som jeg synes var positive og ikke minst som jeg følte meg trygg på. Også dette var utfordrende i starten.

Det tok meg lang tid å bli frisk, men ikke mange måneder før jeg var over den verste kneiken. Når jeg i dag ser tilbake på hvordan jeg var i 2005 skjønner jeg om du finner det vanskelig å jobbe deg gjennom dette alene på denne måten. Det er svært tungt, og ubeskrivelig ovenfor en som ikke har opplevd en alvorlig depresjon, hvor vanskelig alt er og hordan hodet forsøker å bryte deg ned.

Jeg gjorde dette på denne måten fordi jeg leste mye om depresjon, kjøpte bøker, snakket med andre med erfaringer etc, og la opp et løp jeg mente måtte fungere. Det var som sagt ikke lett, men det er en spesiell opplevelse å oppleve at bunnen er nådd og ting går i riktig retning igjen.

[meteora]

Du har en utrolig god "oppskrift" og jeg beundrer måten du har tatt tak i situasjonen, det står det stor respekt av!

Håper du får gode råd fra NHD ang angsten din =)

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Om du forteller meg hvilken type angst du har/hva du er redd for og i hvilke situasjoner, lover jeg å svare i morgen.

[Svimern]

Om du forteller meg hvilken type angst du har/hva du er redd for og i hvilke situasjoner, lover jeg å svare i morgen.

Takk for det:)

Jeg vet ikke hvilken angst jeg har.. Utarter seg som følger..

1. Kommer ofte etter perioder med mye stress.

2. Jeg har alltid vært en forsiktig og engstelig person. Husker at jeg som yngre ofte gikk omveier gjennom sentrum for å unngå folk.

3. Å bli observert er det jeg hater mest!! Gå inn i en kantine eller overfylt kafe er ubehagelig, men jeg takler det greit. Går bra når jeg har satt meg til rette og er utenfor observasjon. Slet derfor med å holde ut i lagidrett når jeg var yngre. Er nå 38 år.

4. Jeg er ofte engstelig for sykdom og at jeg har en alvorlig sykdom. Jeg får angst for ungene og familien, at noe skal hende med de. Helseangsten er også den jeg finner vanskeligst å jobbe med selv i forhold til blant annet å jobbe med automatiske tanker...

5. Alle disse angsttilfellene jeg har beskrevet er imidlertid ikke så ekstreme alene, men kroppen min virker å reagere på totalen av dette. Jeg har klumpfølelse i halsen, innvendige skjelvinger og mister fokus og konsentrasjon ofte. Nervøs og anspent. Dette gjør igjen at jeg blir frustrert og engstelig over at jeg ikke skal holde ut og at jeg en dag må slutte i jobb og ikke minst at jeg ødelegger ungene mine med angst..

Angsten min er nå veldig sterk på dagen, men roer seg på kvelden.

Jeg har ikke angst for å prate i forsamlinger og holder ofte informasjonsmøtet/foredrag foran store forsamlinger/ansatte... Dette skjønner jeg ikke at jeg ikke får angst av, men jeg skjerper meg liksom..

Jeg har aldri blitt mobbet og alltid vært sosial og hatt mange venner og akseptert av alle. Dårlig selvtillit har jeg alltid hatt selv om utseende har vært bra og kroppen alltid har vært bra.

Hmmm, det var en utlevering jeg aldri har gjort før.. Håper det er nok for å kunne vurdere type angst og hva som ev kan gjøres på sikt.

[Svimern]

Du har en utrolig god "oppskrift" og jeg beundrer måten du har tatt tak i situasjonen, det står det stor respekt av!

Håper du får gode råd fra NHD ang angsten din =)

Takk for det Meteora:)

Den fungerer den oppskriften, selv om det er forferdelig tungt uansett, så mener jeg den fungerer.

Imidlertid ikke like enkelt med angsten...

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Takk for det:)

Jeg vet ikke hvilken angst jeg har.. Utarter seg som følger..

1. Kommer ofte etter perioder med mye stress.

2. Jeg har alltid vært en forsiktig og engstelig person. Husker at jeg som yngre ofte gikk omveier gjennom sentrum for å unngå folk.

3. Å bli observert er det jeg hater mest!! Gå inn i en kantine eller overfylt kafe er ubehagelig, men jeg takler det greit. Går bra når jeg har satt meg til rette og er utenfor observasjon. Slet derfor med å holde ut i lagidrett når jeg var yngre. Er nå 38 år.

4. Jeg er ofte engstelig for sykdom og at jeg har en alvorlig sykdom. Jeg får angst for ungene og familien, at noe skal hende med de. Helseangsten er også den jeg finner vanskeligst å jobbe med selv i forhold til blant annet å jobbe med automatiske tanker...

5. Alle disse angsttilfellene jeg har beskrevet er imidlertid ikke så ekstreme alene, men kroppen min virker å reagere på totalen av dette. Jeg har klumpfølelse i halsen, innvendige skjelvinger og mister fokus og konsentrasjon ofte. Nervøs og anspent. Dette gjør igjen at jeg blir frustrert og engstelig over at jeg ikke skal holde ut og at jeg en dag må slutte i jobb og ikke minst at jeg ødelegger ungene mine med angst..

Angsten min er nå veldig sterk på dagen, men roer seg på kvelden.

Jeg har ikke angst for å prate i forsamlinger og holder ofte informasjonsmøtet/foredrag foran store forsamlinger/ansatte... Dette skjønner jeg ikke at jeg ikke får angst av, men jeg skjerper meg liksom..

Jeg har aldri blitt mobbet og alltid vært sosial og hatt mange venner og akseptert av alle. Dårlig selvtillit har jeg alltid hatt selv om utseende har vært bra og kroppen alltid har vært bra.

Hmmm, det var en utlevering jeg aldri har gjort før.. Håper det er nok for å kunne vurdere type angst og hva som ev kan gjøres på sikt.

2, 3 og andre avsnitt etter 5 handler om sosial fobi. Du har plagdes med dette, men oppfyller ikke kriteriene for denne diagnosen nå.

4 og 5 handler om generalisert angstlidelse - GAD. Denne består av en bekymringsdel - angstfylt bekymring, og en del med autonom aktivering - en er på tuppa, enstelig , skvetter lett, anspent, men også utslitt. GAD er mye i slekt med depresjon.

Skikkelige doser antidepressiva over lang tid mildner GAD. Den eneste virkelig gode behandlingen for GAD er metakognitiv terapi.

Et tiltak du kan gjøre selv, er å innføre bekymringstid. Du finner ut hvor mye tid du trenger hvert døgn på å bekymre deg. Det er individuelt. Noen trenger 10 min andre trenger 40.

Når du utenom denne tiden bekymrer deg, skriver du stikkordet til bekymringen på en lapp og legger den i bekymringskrukka som du har f.eks på kjøkkenet. Når bekymringsstunden din kommer, f.eks 18.00 - 18.20, tar du hver enkelt lapp fra krukka og bekymrer deg skikelig om hvert tema. Her må du ikke fare over med harelabb. Her skal det bekymres tilstrekkelig for hver tema. Husk t du ikke får en ny mulighet før neste dag til samme tid.

Ved å samle alle bekymringer i en fast bekymringstid, vil du få det langt bedre resten av dagen.

[Svimern]

2, 3 og andre avsnitt etter 5 handler om sosial fobi. Du har plagdes med dette, men oppfyller ikke kriteriene for denne diagnosen nå.

4 og 5 handler om generalisert angstlidelse - GAD. Denne består av en bekymringsdel - angstfylt bekymring, og en del med autonom aktivering - en er på tuppa, enstelig , skvetter lett, anspent, men også utslitt. GAD er mye i slekt med depresjon.

Skikkelige doser antidepressiva over lang tid mildner GAD. Den eneste virkelig gode behandlingen for GAD er metakognitiv terapi.

Et tiltak du kan gjøre selv, er å innføre bekymringstid. Du finner ut hvor mye tid du trenger hvert døgn på å bekymre deg. Det er individuelt. Noen trenger 10 min andre trenger 40.

Når du utenom denne tiden bekymrer deg, skriver du stikkordet til bekymringen på en lapp og legger den i bekymringskrukka som du har f.eks på kjøkkenet. Når bekymringsstunden din kommer, f.eks 18.00 - 18.20, tar du hver enkelt lapp fra krukka og bekymrer deg skikelig om hvert tema. Her må du ikke fare over med harelabb. Her skal det bekymres tilstrekkelig for hver tema. Husk t du ikke får en ny mulighet før neste dag til samme tid.

Ved å samle alle bekymringer i en fast bekymringstid, vil du få det langt bedre resten av dagen.

Tusen takk for omfattende svar.

Hva er "høy dose antidepressiva"? Høres ut som vi ikke snakker om 10 mg. cipralex..

Er GAD en form for depresjon?

Jeg har en teori om at jeg pga. min personlighet aldri burde sluttet på de 5 mg cipralex som holdt meg frisk sist. Jeg følte meg på 5 mg cipralex akkurat så rolig og selvsikker som jeg "tror" andre er i det daglige og hva som er normalt å være- naturligvis en subjektiv følelse.

Er metakognitiv terapi det samme som kognitiv terapi? Jeg har jobbet en periode med automatiske tanker gjennom en vedlig god selvhjelpsbok. Den jobber ut fra teorien om at det er tankene dine som lager følelser og at du således kan styre følelsene ved å fortelle deg hva du skal tenke. Dette fungerer, men jeg finner det vanskelig å gjøre dette alene.

Må innrømme når jeg leser om GAD blir jeg skremt og ser mørkt på fremtiden... Ser at det er meget alvorlig diagnose og vanskelig å bli frisk/få det bra. Mister litt motet om jeg skal vite at det vil være slik videre- selv om jeg egentlig vet at jeg ble frisk forrige gang og at det kan skje igjen..