Skuffet over psykolog!

[Sool1365380740]

Jeg har nå vært seks ganger hos psykologen min. Jeg syns han er så tafatt! Han snakker jo ikke. Ser ikke hvordan dette skal få meg til å føle meg bedre. Hær forteller jeg han ting som ingen andre vet om.Føler jeg i det minste burde få noen råd eller innspill? Får bare kommentarer som det må vært tungt for deg,du har jammen vært igjennom litt,og den slags.Er ikke ute etter sympati,men hjelp til å få det bedre. I dag nevnte jeg at jeg trodde jeg hadde en pf,og sa at om jeg i det minste visste at jeg hadde det,ville jeg skjønt mer av problemene mine. Sa også at det ikke handlet om å ønske seg en diagnose,men det å bli klar over realitetene. Han sa deretter at jeg kunne utredes for å se om jeg hadde kriteriene for en slik diagnose om jeg ønsket det. Men ellers virket det ikke som han mente at det var sælig nøye å finne ut av hva som feilte meg. Jeg ble skuffet og lei meg,for føler jeg har sagt så mye,vært så åpen,også kommer jeg ingen vei med det! Er det galt av meg å ville finne ut av meg selv? Er det vanlig at psykologer snakker så lite og ikke kommer med inspill eller noe.Kunne like gjerne snakket til potteplanten min,ville vært bedre for da hadde jeg ikke forventet noen svar iallefall! Blir bare så uendelig frustrert av dette!

[Gjest Fyllingdalen]

Er du ikke redd for at psykologen din skal lese dette? Jeg skrev negativt om min psyk. sykepleier, og måtte avslutte behandlingen jeg fikk på DPSen pga. jeg var redd for at hun leste det.

[Sool1365380740]

Er du ikke redd for at psykologen din skal lese dette? Jeg skrev negativt om min psyk. sykepleier, og måtte avslutte behandlingen jeg fikk på DPSen pga. jeg var redd for at hun leste det.

Nei hvorfor skulle jeg være redd for det? Har ikke noe å skjule vel. Og om psykologen min leste dette uansett hva jeg måtte skrive,hva så? Regner med det er mange i dette landet som ikke er fornøyd med behandleren sin.Jeg har gått til psykolog før og fått hjelp. Nå skriver jeg hær fordi jeg er fortvilt over at jeg ikke får noe ut av dette.Det er ikke noe galt i det vel.

[Gjest Svarttrost]

Jeg har vært borti en del psykologer og andre behandlere opp gjennom årene, og funnet at bakgrunn og skolering er mindre viktig enn personlighet.

hadde en gang en passiv psykolog som du beskriver, det hjalp meg på ingen måte videre. Senere i livet har jeg også hatt vansker med kommunikasjonen (i mangel på bedre ord) hos en behandler, vi gjorde det da til et eget tema, og det hjalp.

[Gjest Fyllingdalen]

Nei hvorfor skulle jeg være redd for det? Har ikke noe å skjule vel. Og om psykologen min leste dette uansett hva jeg måtte skrive,hva så? Regner med det er mange i dette landet som ikke er fornøyd med behandleren sin.Jeg har gått til psykolog før og fått hjelp. Nå skriver jeg hær fordi jeg er fortvilt over at jeg ikke får noe ut av dette.Det er ikke noe galt i det vel.

Betyr det at du tør å vise innlegget ditt til din psykolog?

[Sool1365380740]

Betyr det at du tør å vise innlegget ditt til din psykolog?

ja men ser ingen hensikt i å vise psykologen det da jeg har sagt til vedkommende hvordan jeg føler det. Det er ikke drittslenging om psykologen min,bare fortvilelse over at vedkommende mest sannsynlig ikke vil være til hjelp for meg.

[Gjest Fyllingdalen]

ja men ser ingen hensikt i å vise psykologen det da jeg har sagt til vedkommende hvordan jeg føler det. Det er ikke drittslenging om psykologen min,bare fortvilelse over at vedkommende mest sannsynlig ikke vil være til hjelp for meg.

Kommer du til å avslutte behandlingen hos h*n da?

[Sool1365380740]

Kommer du til å avslutte behandlingen hos h*n da?

skal snakke mer om det neste gang. Om det ikke endrer seg så er det ingen hensikt i å fortsette.. Er bare så skuffende når man endelig får komme til psykolog,så føler man ingen bedring,eller at man får noe ut av det.

[Gjest har skrevet selv]

Er du ikke redd for at psykologen din skal lese dette? Jeg skrev negativt om min psyk. sykepleier, og måtte avslutte behandlingen jeg fikk på DPSen pga. jeg var redd for at hun leste det.

Hvordan skulle psykologen skjønne at det var sool som skrev det? Alle kan jo ha skrevet det. Og for å være helt ærlig har jeg mine tvil om at det er mange psykologer som bruker tiden sin på å lese her inne ;-)

[rose23]

skal snakke mer om det neste gang. Om det ikke endrer seg så er det ingen hensikt i å fortsette.. Er bare så skuffende når man endelig får komme til psykolog,så føler man ingen bedring,eller at man får noe ut av det.

Ville prøvd ti ganger til.... Noen må bli kjent med pasientene før de kommer med synspunkter, prater mer tror jeg. Psykologer er ofte ikke så opphengt i diagnoser (Noe jeg synes er bra).

Psykologer er like forskjellige som deg og meg... Har opplevd en som pratet Non-stop gjerne en time i strekk, rene tordentalen og jeg greide ikke følge med etter 15 min. Men også et motsatte.... Prøv å prat mindre neste gang... Ikke prat for å dekke over pinlige pauser. Vent med å svare når han først sier noe... kanskje han må tenke før han sier noe videre.

[Sool1365380740]

Ville prøvd ti ganger til.... Noen må bli kjent med pasientene før de kommer med synspunkter, prater mer tror jeg. Psykologer er ofte ikke så opphengt i diagnoser (Noe jeg synes er bra).

Psykologer er like forskjellige som deg og meg... Har opplevd en som pratet Non-stop gjerne en time i strekk, rene tordentalen og jeg greide ikke følge med etter 15 min. Men også et motsatte.... Prøv å prat mindre neste gang... Ikke prat for å dekke over pinlige pauser. Vent med å svare når han først sier noe... kanskje han må tenke før han sier noe videre.

ja det var det jeg prøvde på i dag! Og det ble bare pinlig taushet..hvor han ser ut som han leter etter noe å si for så å komme med : jaaa... lang pause... er det noe du vil si? Har det skjedd noe siden sisst? Ja mulig jeg må være mer tålmodig,men er så lei av å være så nedfor og forvirret av meg selv. Vil ha det bedre,vil ha energi og livslysst og ekte smil! Men finnes ingen oppskrift som er lik for alle på dette...

[Sool1365380740]

Hvordan skulle psykologen skjønne at det var sool som skrev det? Alle kan jo ha skrevet det. Og for å være helt ærlig har jeg mine tvil om at det er mange psykologer som bruker tiden sin på å lese her inne ;-)

takk enig med deg

[Gjest Svarttrost]

ja det var det jeg prøvde på i dag! Og det ble bare pinlig taushet..hvor han ser ut som han leter etter noe å si for så å komme med : jaaa... lang pause... er det noe du vil si? Har det skjedd noe siden sisst? Ja mulig jeg må være mer tålmodig,men er så lei av å være så nedfor og forvirret av meg selv. Vil ha det bedre,vil ha energi og livslysst og ekte smil! Men finnes ingen oppskrift som er lik for alle på dette...

Jeg er uenig med andre her, jeg synes ikke du skal prøve så alt for lenge, det blir å bygge motgang på motgang. Om dere allerede har snakket om det er det jo allerede åpning for å snakke videre om det, kanskje få en annen behandler?

Skjønner du har sett fram til å få hjelp av en psykolog og derfor er skuffet, men for å gjenta meg selv: det er personligheten og kjemien mellom dere som teller mest.

Selv hadde jeg over en 25-årsperiode aller mest hjelp av en psykiatrisk sykepleier. Og da regner jeg med både psykologer og psykiatere.

[rose23]

ja det var det jeg prøvde på i dag! Og det ble bare pinlig taushet..hvor han ser ut som han leter etter noe å si for så å komme med : jaaa... lang pause... er det noe du vil si? Har det skjedd noe siden sisst? Ja mulig jeg må være mer tålmodig,men er så lei av å være så nedfor og forvirret av meg selv. Vil ha det bedre,vil ha energi og livslysst og ekte smil! Men finnes ingen oppskrift som er lik for alle på dette...

Rom ble ikke bygd på en dag...

Jeg synest seks ganger var litt lite til å gi han opp. Å endre livet og følelser kan ta mange år! Men er velig enig om at et ikke er vits å fortsette om du ikke har noe nytte av det etter et halvt år feks. Har selv sluttet hos enkelte behandlere av ulike grunner og ikke angret et sekund etterpå...

[Sool1365380740]

Jeg er uenig med andre her, jeg synes ikke du skal prøve så alt for lenge, det blir å bygge motgang på motgang. Om dere allerede har snakket om det er det jo allerede åpning for å snakke videre om det, kanskje få en annen behandler?

Skjønner du har sett fram til å få hjelp av en psykolog og derfor er skuffet, men for å gjenta meg selv: det er personligheten og kjemien mellom dere som teller mest.

Selv hadde jeg over en 25-årsperiode aller mest hjelp av en psykiatrisk sykepleier. Og da regner jeg med både psykologer og psykiatere.

JA! Utdannelse er en ting,men det er PERSOLIGHETEN som betyr mest! Skal prøve litt til.Men syns ikke det skal være slik at jeg gråter etter hver time fordi jeg føler at han ikke kommer med noe fornuftig.Ender bare med at jeg føler meg enda mere dum og håpløs... Vi får se da.. Takk for svar alle:)

[Gjest Gåten]

Jeg har vært borti en del psykologer og andre behandlere opp gjennom årene, og funnet at bakgrunn og skolering er mindre viktig enn personlighet.

hadde en gang en passiv psykolog som du beskriver, det hjalp meg på ingen måte videre. Senere i livet har jeg også hatt vansker med kommunikasjonen (i mangel på bedre ord) hos en behandler, vi gjorde det da til et eget tema, og det hjalp.

''Jeg har vært borti en del psykologer og andre behandlere opp gjennom årene, og funnet at bakgrunn og skolering er mindre viktig enn personlighet.''

Fullstendig enig

Er ofte de med høyest utdannelse som er "fjernest", og ikke engasjerer seg. Mer konstruktivt å nøte empatiske personer, som virkerlig vil hjelpe.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

Unnskyld at jeg må le. Men sånn er min psyk også!!! Hehe akkurat de der frasene a la "Dette må være tungt for deg", "Du har vært gjennom en del" osv, osv.

Har selv tenkt at det blir som å snakke til en vegg - hehe men potteplante er jo bedre. Man snakker normalt ikke til vegger, men planter er det jo flere som gjør

Neida, fliring til side. Det ER litt til å bli sprø av disse "viss-vass"-svarene. Som "Dette må du føle gjøre vondt", eller at det jeg sier blir repetert a la en papegøye. Den type terapi psykologen her sikkert bedriver er psykoanalyse/psykodynamisk terapi. Det er mange behandlere som driver annen praksis (er mer aktive, snakker _med_ deg, kommer med innspill, forslag etc), men også mange som sverger til denne "du skal prate om det som faller deg inn" og min oppgave er å ikke avbryte, la personen selv resonnere, sette ord på følelser. Det psyk.en din gjør er at han/hun med disse svarene er overbevist om at du vil føle det bra med disse "potteplante-svarene" så liksom får du bekreftelse og får speilet det du sier. Noen ganger tenker jeg det hadde vært greiere og stått i speilet selv faktisk, men andre ganger er det helt ok. Behandleren min har absolutt gode intensjoner.

[Gjest BipolarII...jeg visst]

ja det var det jeg prøvde på i dag! Og det ble bare pinlig taushet..hvor han ser ut som han leter etter noe å si for så å komme med : jaaa... lang pause... er det noe du vil si? Har det skjedd noe siden sisst? Ja mulig jeg må være mer tålmodig,men er så lei av å være så nedfor og forvirret av meg selv. Vil ha det bedre,vil ha energi og livslysst og ekte smil! Men finnes ingen oppskrift som er lik for alle på dette...

*ler*. Veldig gjenkjennelig! Det er jo litt komisk da at det blir deg som pasient som må prøve å få han til å tale... Har forsøkt samme greia med min behandler: hvis vedkommende har en ekstra god dag klarer jeg å dra han med noe så sies det i hvert fall litt. Men ellers bare sitter vdk. og ser og ser på meg helt taus og bare venter på at jeg skal si noe. Tror vdk. helt sikkert kunne klart å sittet sånn glatt en hel time. For meg blir det beklemmende så da blir det til at jeg bare sier noe. Orker jo ikke sitte en hel time slik. Så lener vedk. seg fornøyd tilbake og vi er igang igjen med "potteplanten" og pasienten.

Veldig fint at du har vært åpen og sagt ifra til personen om dette. Samme skjedde i min tid - uten at det endret terapiformen. Det som er med psykologer/psykiatere er at de ofte sverger til èn terapimetode. Så uansett din individualitet, om det passer deg eller ikke, så er det du som må tilpasse deg terapeuten.