Jentetreff som gikk etter planen?

[Madelenemie]

Hei!

Jeg gikk igår ut for å treffe mine "venninner" på en førjulsmiddag.

Jeg skriver venner i hermetegn da jeg aldri blir klok på dette.

Den ene er i vertfall min venn.

Etter at jeg hadde gått rundt i huset hele dagen fordi jeg engstet meg for hvordan jeg skulle komme meg fysisk til Aker Brygge, jeg fant nemlig ingen parkeringsplasser på parkeringsetatens hjemmesider på nettet som lå nære nok. Derfor var jeg stresset da jeg kom, men etter at jeg var ferdig med å si hvordan jeg mislikte Aker brygge roet jeg meg selv ned.

(jeg brukte nok for lang tid på dette da jeg var frustrert)

Men jeg hadde gjort min hjemmelekse, jeg hadde sett alle episoder av sminkeskolen.no og kunne nå alle ting teoretisk i vertfall ,om foundation, div typer, solpudder, rouge, kajal, sotete øyne, øyebrynsgele osv..og mere sære ting bare de proffe vet vil jeg si. Det som var synd, var at jeg i mine anstrengelser selv hadde glemt å sminke meg, det var fordi jeg ble så opptatt av hva jeg skulle lese for jeg vet sminke er i mine veners interesse.

Alle hadde kjukke lag med sminke, men jeg hadde glemt det(ble irritert på meg selv litt), hadde bare teorien, men jeg tror det ble bra da jeg kunne såpass mye om emnet samt hvordan man påfører feks solpudder i sirkebevegelser med en stor kost i ansiktets ytterkanter. Ja jeg skal ikke skrive en avhandllign om det nå, men jeg er fristet da det var mange lure knep jeg aldri hadde tenkt på før, feks legg litt hvit øyenskygge i øyekroken og man ser mer våken ut:)

Ja jeg har lyst til å skrive alt jeg vet om det nå, men lurer dere på noe bare spør, jeg begynner å skjønne meg på dette nå

Saken er den at etter at jeg var ferdig å snakke om sminke begynte jeg på dyr: jeg tok for meg gnagere. Det ble interessant for de andre det så jeg, blant annet viste de lute forskjeller på dyrs kommunikasjon innenfor gnagerverdenen. De viste egentlig lite om gnagere skal jeg si som sant er. Nå er det litt morsomt å tenke på at marsvinets kompliserte kommunikasjon med lyder ikke er kartlagt av noen, jeg syns det er rart å tenke på, men om jeg får tid en gang, hvem vet, men det er så mange ting å undersøke.

Jeg tok også noen eksempler på lyder og de syns det var gøy, jeg så de fikk lyst på marsvin så kanskje skal de få av meg hvis jeg får marsvinbabyer snart.

Til deg nhd. jeg jobber fortsatt med den saken, men dette var mine nærmeste venninner og det syns jeg gikk over all forventing bra, det gjelder å tenke ut hva er andre interessert i, og sminke er en sånn ting.

Min venninne sa at tenk øyebrynsgele det hadde hun ikke tenkt på og jeg følte jeg var i forkningsfronten på et hitil ukjent tema.

Jeg skal fortsette studiet på produkter inni mellom, men jeg må jo ikke selv glemme å sminke meg, det blir jo litt rart vil jeg tro.

[Cilien]

Må dere hele tiden snakke om et "emne"? Går det ikke an å bare snakke litt løst og fast: Hva har dere gjort siden sist? Hva skal dere gjøre i julen? Hvordan går det med barn og mann? Hvordan er været? Var ikke dette en god kaffe? Har dere sett det og det tv-programmet? Det virker litt som om en samtale blir en slags eksamen for deg, eller der du må si noe som er interessant (for deg eller for de andre). Det virker veldig kaldt og analyserende på meg, for å være ærlig.

[Madelenemie]

Må dere hele tiden snakke om et "emne"? Går det ikke an å bare snakke litt løst og fast: Hva har dere gjort siden sist? Hva skal dere gjøre i julen? Hvordan går det med barn og mann? Hvordan er været? Var ikke dette en god kaffe? Har dere sett det og det tv-programmet? Det virker litt som om en samtale blir en slags eksamen for deg, eller der du må si noe som er interessant (for deg eller for de andre). Det virker veldig kaldt og analyserende på meg, for å være ærlig.

Hei!

1) jeg tror det er best å ha et emne slik at man vet sånn ca hvor samtalen går, det er i vertfall slik jeg umiidelbart og spontant tenker.

2) "Hva har dere gjort siden sist ", den skriver jeg nå opp i min bok, den er meget god og den setningen skal jeg bruke neste gang for jeg er ganske interessert i å vite det, men jeg kan glemme det hvis jeg ikke har det skrevet opp, takk.

3) Julen pleier alltid å være lik for mine venner de er alltid med sine familier, så det trenger jeg ikke spørre om.

4) Om kaffen var god kan vel alle kjenne selv, jeg ville ikke tenkt å snakke om noe sånt? men jeg kan ta feil så jeg setter det i paranteser som en mulig setning jeg kan tenke på neste gang.

5) Hvordan veret er ser vel alle!! Slike selvfølgeligheter skjønner jeg ikke hvorfor man skal snakke om. Noe anner er det hvis man fører statistikk over temp endringer slik en asperger mann jeg kjenner gjør. Men ingen av mine venner gjør slike ting, det vet jeg.

6)TV-programmer er en fin ting, jeg så jo 6 programmer en kveld, jeg var frustrert, og jeg husker spesielt alt fra Shcrødingers katt godt, det programmet kunne jeg jo gjengitt til mine venner neste gang. Jeg tror de ville like det.

Jeg er ikke en kaldperson, tror jeg, min psykiater sier i vertfall jeg er en varmt menneske med mye medfølelse, min sosiale klønethet har vist med syndromet å gjøre og er noe jeg skal plassere der sier hun. Det er vist ikke min personlighet, hmm..jeg skjønte ikke det helt, men hun sa det slik.

Må dere hele tiden snakke om et "emne"? Går det ikke an å bare snakke litt løst og fast: Hva har dere gjort siden sist? Hva skal dere gjøre i julen? Hvordan går det med barn og mann? Hvordan er været? Var ikke dette en god kaffe? Har dere sett det og det tv-programmet? Det virker litt som om en samtale blir en slags eksamen for deg, eller der du må si noe som er interessant (for deg eller for de andre). Det virker veldig kaldt og analyserende på meg, for å være ærlig.

– Cilien

[Madelenemie]

Hei!

1) jeg tror det er best å ha et emne slik at man vet sånn ca hvor samtalen går, det er i vertfall slik jeg umiidelbart og spontant tenker.

2) "Hva har dere gjort siden sist ", den skriver jeg nå opp i min bok, den er meget god og den setningen skal jeg bruke neste gang for jeg er ganske interessert i å vite det, men jeg kan glemme det hvis jeg ikke har det skrevet opp, takk.

3) Julen pleier alltid å være lik for mine venner de er alltid med sine familier, så det trenger jeg ikke spørre om.

4) Om kaffen var god kan vel alle kjenne selv, jeg ville ikke tenkt å snakke om noe sånt? men jeg kan ta feil så jeg setter det i paranteser som en mulig setning jeg kan tenke på neste gang.

5) Hvordan veret er ser vel alle!! Slike selvfølgeligheter skjønner jeg ikke hvorfor man skal snakke om. Noe anner er det hvis man fører statistikk over temp endringer slik en asperger mann jeg kjenner gjør. Men ingen av mine venner gjør slike ting, det vet jeg.

6)TV-programmer er en fin ting, jeg så jo 6 programmer en kveld, jeg var frustrert, og jeg husker spesielt alt fra Shcrødingers katt godt, det programmet kunne jeg jo gjengitt til mine venner neste gang. Jeg tror de ville like det.

Jeg er ikke en kaldperson, tror jeg, min psykiater sier i vertfall jeg er en varmt menneske med mye medfølelse, min sosiale klønethet har vist med syndromet å gjøre og er noe jeg skal plassere der sier hun. Det er vist ikke min personlighet, hmm..jeg skjønte ikke det helt, men hun sa det slik.

Må dere hele tiden snakke om et "emne"? Går det ikke an å bare snakke litt løst og fast: Hva har dere gjort siden sist? Hva skal dere gjøre i julen? Hvordan går det med barn og mann? Hvordan er været? Var ikke dette en god kaffe? Har dere sett det og det tv-programmet? Det virker litt som om en samtale blir en slags eksamen for deg, eller der du må si noe som er interessant (for deg eller for de andre). Det virker veldig kaldt og analyserende på meg, for å være ærlig.

– Cilien

Hei!

Det ble en feil, ditt innlegg ble med på slutten av mitt, beklager, glemte å slette det.

[Angustia]

Hei!

1) jeg tror det er best å ha et emne slik at man vet sånn ca hvor samtalen går, det er i vertfall slik jeg umiidelbart og spontant tenker.

2) "Hva har dere gjort siden sist ", den skriver jeg nå opp i min bok, den er meget god og den setningen skal jeg bruke neste gang for jeg er ganske interessert i å vite det, men jeg kan glemme det hvis jeg ikke har det skrevet opp, takk.

3) Julen pleier alltid å være lik for mine venner de er alltid med sine familier, så det trenger jeg ikke spørre om.

4) Om kaffen var god kan vel alle kjenne selv, jeg ville ikke tenkt å snakke om noe sånt? men jeg kan ta feil så jeg setter det i paranteser som en mulig setning jeg kan tenke på neste gang.

5) Hvordan veret er ser vel alle!! Slike selvfølgeligheter skjønner jeg ikke hvorfor man skal snakke om. Noe anner er det hvis man fører statistikk over temp endringer slik en asperger mann jeg kjenner gjør. Men ingen av mine venner gjør slike ting, det vet jeg.

6)TV-programmer er en fin ting, jeg så jo 6 programmer en kveld, jeg var frustrert, og jeg husker spesielt alt fra Shcrødingers katt godt, det programmet kunne jeg jo gjengitt til mine venner neste gang. Jeg tror de ville like det.

Jeg er ikke en kaldperson, tror jeg, min psykiater sier i vertfall jeg er en varmt menneske med mye medfølelse, min sosiale klønethet har vist med syndromet å gjøre og er noe jeg skal plassere der sier hun. Det er vist ikke min personlighet, hmm..jeg skjønte ikke det helt, men hun sa det slik.

Må dere hele tiden snakke om et "emne"? Går det ikke an å bare snakke litt løst og fast: Hva har dere gjort siden sist? Hva skal dere gjøre i julen? Hvordan går det med barn og mann? Hvordan er været? Var ikke dette en god kaffe? Har dere sett det og det tv-programmet? Det virker litt som om en samtale blir en slags eksamen for deg, eller der du må si noe som er interessant (for deg eller for de andre). Det virker veldig kaldt og analyserende på meg, for å være ærlig.

– Cilien

''3) Julen pleier alltid å være lik for mine venner de er alltid med sine familier, så det trenger jeg ikke spørre om.

4) Om kaffen var god kan vel alle kjenne selv, jeg ville ikke tenkt å snakke om noe sånt? men jeg kan ta feil så jeg setter det i paranteser som en mulig setning jeg kan tenke på neste gang.

5) Hvordan veret er ser vel alle!! Slike selvfølgeligheter skjønner jeg ikke hvorfor man skal snakke om. Noe anner er det hvis man fører statistikk over temp endringer slik en asperger mann jeg kjenner gjør. Men ingen av mine venner gjør slike ting, det vet jeg.''

Hehe, ser poenget ditt, men det er slike samtaler som kan være eksempler på "smalltalk" og evt innledning til meire dypere samtaler. Det handler nok om å "bryte isen", vise ineteresse, ta initiativ osv :-)

[Cilien]

Hei!

1) jeg tror det er best å ha et emne slik at man vet sånn ca hvor samtalen går, det er i vertfall slik jeg umiidelbart og spontant tenker.

2) "Hva har dere gjort siden sist ", den skriver jeg nå opp i min bok, den er meget god og den setningen skal jeg bruke neste gang for jeg er ganske interessert i å vite det, men jeg kan glemme det hvis jeg ikke har det skrevet opp, takk.

3) Julen pleier alltid å være lik for mine venner de er alltid med sine familier, så det trenger jeg ikke spørre om.

4) Om kaffen var god kan vel alle kjenne selv, jeg ville ikke tenkt å snakke om noe sånt? men jeg kan ta feil så jeg setter det i paranteser som en mulig setning jeg kan tenke på neste gang.

5) Hvordan veret er ser vel alle!! Slike selvfølgeligheter skjønner jeg ikke hvorfor man skal snakke om. Noe anner er det hvis man fører statistikk over temp endringer slik en asperger mann jeg kjenner gjør. Men ingen av mine venner gjør slike ting, det vet jeg.

6)TV-programmer er en fin ting, jeg så jo 6 programmer en kveld, jeg var frustrert, og jeg husker spesielt alt fra Shcrødingers katt godt, det programmet kunne jeg jo gjengitt til mine venner neste gang. Jeg tror de ville like det.

Jeg er ikke en kaldperson, tror jeg, min psykiater sier i vertfall jeg er en varmt menneske med mye medfølelse, min sosiale klønethet har vist med syndromet å gjøre og er noe jeg skal plassere der sier hun. Det er vist ikke min personlighet, hmm..jeg skjønte ikke det helt, men hun sa det slik.

Må dere hele tiden snakke om et "emne"? Går det ikke an å bare snakke litt løst og fast: Hva har dere gjort siden sist? Hva skal dere gjøre i julen? Hvordan går det med barn og mann? Hvordan er været? Var ikke dette en god kaffe? Har dere sett det og det tv-programmet? Det virker litt som om en samtale blir en slags eksamen for deg, eller der du må si noe som er interessant (for deg eller for de andre). Det virker veldig kaldt og analyserende på meg, for å være ærlig.

– Cilien

Du svarer på noen av forslagene mine at du ikke skjønner hvorfor man skal snakke om dette eller at du vet det allerede. Poenget er at man i sosiale sammenhenger snakker om slike ting likevel, SELV OM man egentlig vet svaret fra før eller synes det kan være kjedelig. Det kalles "small talk", som en annen svarer deg.

Jeg er ganske god på det fordi jeg har jobbet mye med mennesker i helsevesen og nå i skoleverket, og jeg kan fint spørre om ting som jeg ikke er interessert i eller som jeg forsåvidt allerede vet. Det er for å komme igang med samtalen og deretter vedlikeholde samtalen. Jeg har heller ikke noe imot at samtalen mest dreier seg om den andre personen og at JEG ikke får sagt så mye interessant hele tiden. Det gjelder å ikke tenke så mye på seg selv i samtalen, men lytte til de andre.

Å snakke om "emner" man har lest seg opp på eller lage lister på forhånd skjønner jeg er en fin øving for deg, men tenk også på at du ikke skal være hovedpersonen og at folk egentlig ikke hele tiden sitter og analyserer hva andre sier.

[Madelenemie]

''3) Julen pleier alltid å være lik for mine venner de er alltid med sine familier, så det trenger jeg ikke spørre om.

4) Om kaffen var god kan vel alle kjenne selv, jeg ville ikke tenkt å snakke om noe sånt? men jeg kan ta feil så jeg setter det i paranteser som en mulig setning jeg kan tenke på neste gang.

5) Hvordan veret er ser vel alle!! Slike selvfølgeligheter skjønner jeg ikke hvorfor man skal snakke om. Noe anner er det hvis man fører statistikk over temp endringer slik en asperger mann jeg kjenner gjør. Men ingen av mine venner gjør slike ting, det vet jeg.''

Hehe, ser poenget ditt, men det er slike samtaler som kan være eksempler på "smalltalk" og evt innledning til meire dypere samtaler. Det handler nok om å "bryte isen", vise ineteresse, ta initiativ osv :-)

Hei!

Okey, men jeg tror det blir veldig vanskelig for meg å spørre om veret når man feks ser at det snør ute.

Høres rart ut å si, "Ja nå snør det" også skulle den andre svare, "Ja det gjør det" også da hva sier man så?

Det er greit, jeg har hørt sånne ting før, jeg har da forundret meg over når poenget kommer, men det kommer ikke noe poeng likosm ikke noen forklaring på skyer og øvrige verfenomener slik man vile forventet seg, snart handler samtalen om noe annet.

Vel men jeg skal tenke på det, men det høres forunderlig ut å si sånne ting og jeg vet ikke hvordan man sier sånt uten å le, for det blir jo litt komisk å si sånt, nr alle vet at det snør ute, håper du forstår?

[Madelenemie]

Du svarer på noen av forslagene mine at du ikke skjønner hvorfor man skal snakke om dette eller at du vet det allerede. Poenget er at man i sosiale sammenhenger snakker om slike ting likevel, SELV OM man egentlig vet svaret fra før eller synes det kan være kjedelig. Det kalles "small talk", som en annen svarer deg.

Jeg er ganske god på det fordi jeg har jobbet mye med mennesker i helsevesen og nå i skoleverket, og jeg kan fint spørre om ting som jeg ikke er interessert i eller som jeg forsåvidt allerede vet. Det er for å komme igang med samtalen og deretter vedlikeholde samtalen. Jeg har heller ikke noe imot at samtalen mest dreier seg om den andre personen og at JEG ikke får sagt så mye interessant hele tiden. Det gjelder å ikke tenke så mye på seg selv i samtalen, men lytte til de andre.

Å snakke om "emner" man har lest seg opp på eller lage lister på forhånd skjønner jeg er en fin øving for deg, men tenk også på at du ikke skal være hovedpersonen og at folk egentlig ikke hele tiden sitter og analyserer hva andre sier.

Hei!

Jeg tror ikke egentlig jeg er opptatt av å være hovedperson, det som er naturlig for meg er at emner, interessante emner er i fokus.

Jeg har en venn som har asperger syndrom og som samler på biller, disse kan han holde et times foredrag om, nesten før jeg slipper til med spørsmål, han er et av de mennesker jeg liker å gå på besøk til fordi han vet så mye om biller.

Slik at jeg elsker å høre foredrag og komme med innspill.

Min bestemor var litt slik hun også, hun snakket i timesvis om kjemi og fysikk og jeg var veldig glad for å besøke henne, hun sa også at jeg var et barn som kunne lytte.

Ja slik at det saken dreier seg om er å lære noe nytt, og hvis ingen andre kan mye om noe, blir jeg sliten i hodet av at samtalene blir ussamenhengende på noe vis, da man ikke kommer ordentlig inn i et team før det er slutt.

Når noen mennesker har gitt meg noe å tenke på og samtalen vender over på noe annet, kan jeg sitte for meg selv å tenke videre på dette. Så tar jeg opp temaet igjen feks 10 min. senere, da skjønner ikke de andre hvorfor jeg nå snakker om det, men det gjør jeg jo fori jeg har tenkt over noe personen sa, som kanskje både var interessant og som jeg fikk tanker ut fra.

[Gjest Elextra]

Jeg husker du har diskutert "small talk" og vanlig samtale før, og jeg lurer på om det var togli som ga deg en god beskrivelse av en typisk sosial samtale i en annen tråd for et par uker siden (det kan også ha vært en annen).

Som også poengetert da, liker de fleste at en samtale flyter fritt, er uforutsigbar og er innom mange ulike emner. Antakelig nettopp slik du ikke liker; du ønsker at man går dypt inn ett og ett emne, og at man gjerne lærer noe av det. Viser blant annet til det du nevner nedenfor:

''....jeg husker spesielt alt fra Shcrødingers katt godt, det programmet kunne jeg jo gjengitt til mine venner neste gang''.

Tror dessverre ikke andre ønsker å få gjengitt hele innholdet i et TV-program. I den grad man ønsker å diskutere et TV-program, er det gjenrne én problemstilling fra et program man ønsker å vise til, kommentere og kanskje høre andres syn på. Typisk vil samtalen igjen flyte ut i ulike retninger, og det synes de fleste er helt ok og som forventet.

Skjønner du ønsker at diskusjoner skal skje på en hent annen måte, men samtidig ønsker du å tilpasse deg og være med på andres premisser - ikke lett dette! :-).

[Madelenemie]

Jeg husker du har diskutert "small talk" og vanlig samtale før, og jeg lurer på om det var togli som ga deg en god beskrivelse av en typisk sosial samtale i en annen tråd for et par uker siden (det kan også ha vært en annen).

Som også poengetert da, liker de fleste at en samtale flyter fritt, er uforutsigbar og er innom mange ulike emner. Antakelig nettopp slik du ikke liker; du ønsker at man går dypt inn ett og ett emne, og at man gjerne lærer noe av det. Viser blant annet til det du nevner nedenfor:

''....jeg husker spesielt alt fra Shcrødingers katt godt, det programmet kunne jeg jo gjengitt til mine venner neste gang''.

Tror dessverre ikke andre ønsker å få gjengitt hele innholdet i et TV-program. I den grad man ønsker å diskutere et TV-program, er det gjenrne én problemstilling fra et program man ønsker å vise til, kommentere og kanskje høre andres syn på. Typisk vil samtalen igjen flyte ut i ulike retninger, og det synes de fleste er helt ok og som forventet.

Skjønner du ønsker at diskusjoner skal skje på en hent annen måte, men samtidig ønsker du å tilpasse deg og være med på andres premisser - ikke lett dette! :-).

Hei!

Nei ikke lett dette:(

Huff jeg skulle få hjelp med en søknad og gikk til en asperger venn i går. Jeg gjenga deler av programmet og min venn brøt inn og spurte om jeg skjønte disse tingene eller resiterte dem. Jeg ble overrasket og sa, selvfølgelig forstår jeg dem.

Jeg hadde MYE mer jeg hadde lyst til å si, men siden aspergere er mer direkte når de syns nok er nok, begynte vi så å snakke om noe annet. Blant annet det at jeg hadde glemt å sminke meg og at jeg nå skulle lage en liste for hva man gjør før man går ut og treffer venninner.

Min asperger venn sa det blir helt feil når jeg står og henger meg opp i at de har valgt et feil sted å spise da jeg ikke liker nye steder, dessuten fikk jeg høre at jeg burde også lyttet mer, jeg glemte det, men skal huske det neste gang.

Jeg syns bare det er rart at de ikke kunne noen ting om gnagere? Altså når det kommer til å skille arter fra hverandre at man allerede der surrer, det syns jeg er rart!

[Gjest Elextra]

Hei!

Nei ikke lett dette:(

Huff jeg skulle få hjelp med en søknad og gikk til en asperger venn i går. Jeg gjenga deler av programmet og min venn brøt inn og spurte om jeg skjønte disse tingene eller resiterte dem. Jeg ble overrasket og sa, selvfølgelig forstår jeg dem.

Jeg hadde MYE mer jeg hadde lyst til å si, men siden aspergere er mer direkte når de syns nok er nok, begynte vi så å snakke om noe annet. Blant annet det at jeg hadde glemt å sminke meg og at jeg nå skulle lage en liste for hva man gjør før man går ut og treffer venninner.

Min asperger venn sa det blir helt feil når jeg står og henger meg opp i at de har valgt et feil sted å spise da jeg ikke liker nye steder, dessuten fikk jeg høre at jeg burde også lyttet mer, jeg glemte det, men skal huske det neste gang.

Jeg syns bare det er rart at de ikke kunne noen ting om gnagere? Altså når det kommer til å skille arter fra hverandre at man allerede der surrer, det syns jeg er rart!

''Jeg syns bare det er rart at de ikke kunne noen ting om gnagere? Altså når det kommer til å skille arter fra hverandre at man allerede der surrer, det syns jeg er rart!''

Ja, mennesker er rare, og antakelig er jeg litt "rar" eller annerledes i dine øyne. Jeg synes ikke du er rar, men du er veldig annerledes enn meg, og jeg synes kanskje nettopp derfor det er spennenede å lese det du skriver. Ting jeg synes er selvsagte, synes du er vanskelig, og omvendt (jeg er ikke særlig god på å huske detaljer og har heller ikke spesielt god teknisk/naturvitenskapelig forståelse).

I mine øyne anser du en vennskapelig prat som et prosjekt du skal forsøkes å lykkes med, herunder forberedelser vedr. sminke etc. Men det viktigste er jo bare å være en god lytter og delta i det andre synes er interessant å prate om. Og forhåpentlig har du glede av det, elles blir det jo liten vits i for din del :/.

[Angustia]

Hei!

Okey, men jeg tror det blir veldig vanskelig for meg å spørre om veret når man feks ser at det snør ute.

Høres rart ut å si, "Ja nå snør det" også skulle den andre svare, "Ja det gjør det" også da hva sier man så?

Det er greit, jeg har hørt sånne ting før, jeg har da forundret meg over når poenget kommer, men det kommer ikke noe poeng likosm ikke noen forklaring på skyer og øvrige verfenomener slik man vile forventet seg, snart handler samtalen om noe annet.

Vel men jeg skal tenke på det, men det høres forunderlig ut å si sånne ting og jeg vet ikke hvordan man sier sånt uten å le, for det blir jo litt komisk å si sånt, nr alle vet at det snør ute, håper du forstår?

''Okey, men jeg tror det blir veldig vanskelig for meg å spørre om veret når man feks ser at det snør ute. Høres rart ut å si, "Ja nå snør det" også skulle den andre svare, "Ja det gjør det" også da hva sier man så?''

Hjertens enig, men det er nå en gang slik at været antakelig er nordmenns innledningsfrase nummer en.

For et par dager siden gikk jeg ut med søpla om kvelden og møtte en nabo. Jeg sa "Brr, det er kaldt", noe som var udiskutabelt da gradestokken viste -20.

Naboen svarte at det visstnok er meldt sprengkulde fram til jul her, og det førte oss ut i en samtale om hvor og hvordan vi skulle feire jul.

''Det er greit, jeg har hørt sånne ting før, jeg har da forundret meg over når poenget kommer, men det kommer ikke noe poeng likosm ikke noen forklaring på skyer og øvrige verfenomener slik man vile forventet seg, snart handler samtalen om noe annet.''

Nemlig, det er kanskje en ting du bør venne deg til?

''Vel men jeg skal tenke på det, men det høres forunderlig ut å si sånne ting og jeg vet ikke hvordan man sier sånt uten å le, for det blir jo litt komisk å si sånt, nr alle vet at det snør ute, håper du forstår?''

Jepp, men det er en del av mellommenneskelig kommunikasjon, tror jeg. I dag var jeg i en butikk og traff en bekjent som sa: " Jasså, du er ute og handler?". Det var det jo opplagt at jeg var, men jeg tolka det som en hilsen / oppmerksomhet.

[Gjest prust]

Jeg husker du har diskutert "small talk" og vanlig samtale før, og jeg lurer på om det var togli som ga deg en god beskrivelse av en typisk sosial samtale i en annen tråd for et par uker siden (det kan også ha vært en annen).

Som også poengetert da, liker de fleste at en samtale flyter fritt, er uforutsigbar og er innom mange ulike emner. Antakelig nettopp slik du ikke liker; du ønsker at man går dypt inn ett og ett emne, og at man gjerne lærer noe av det. Viser blant annet til det du nevner nedenfor:

''....jeg husker spesielt alt fra Shcrødingers katt godt, det programmet kunne jeg jo gjengitt til mine venner neste gang''.

Tror dessverre ikke andre ønsker å få gjengitt hele innholdet i et TV-program. I den grad man ønsker å diskutere et TV-program, er det gjenrne én problemstilling fra et program man ønsker å vise til, kommentere og kanskje høre andres syn på. Typisk vil samtalen igjen flyte ut i ulike retninger, og det synes de fleste er helt ok og som forventet.

Skjønner du ønsker at diskusjoner skal skje på en hent annen måte, men samtidig ønsker du å tilpasse deg og være med på andres premisser - ikke lett dette! :-).

Det var jeg som foreslo at hun kunne tenke seg de som er i settingen som A, B, C og D, og at samtalen flyter mellom dem, slik du også skisserer her.

Jeg sa også at det er jelden at én person snakker sammenhengende i mer enn to minutter - da blir det mer "tale" eller "forelesning".

Er veldig enig med deg Elextra i det du skriver her.

[Gjest Elextra]

Det var jeg som foreslo at hun kunne tenke seg de som er i settingen som A, B, C og D, og at samtalen flyter mellom dem, slik du også skisserer her.

Jeg sa også at det er jelden at én person snakker sammenhengende i mer enn to minutter - da blir det mer "tale" eller "forelesning".

Er veldig enig med deg Elextra i det du skriver her.

ok

[Gjest Elextra]

Det var jeg som foreslo at hun kunne tenke seg de som er i settingen som A, B, C og D, og at samtalen flyter mellom dem, slik du også skisserer her.

Jeg sa også at det er jelden at én person snakker sammenhengende i mer enn to minutter - da blir det mer "tale" eller "forelesning".

Er veldig enig med deg Elextra i det du skriver her.

ok

[Madelenemie]

''Jeg syns bare det er rart at de ikke kunne noen ting om gnagere? Altså når det kommer til å skille arter fra hverandre at man allerede der surrer, det syns jeg er rart!''

Ja, mennesker er rare, og antakelig er jeg litt "rar" eller annerledes i dine øyne. Jeg synes ikke du er rar, men du er veldig annerledes enn meg, og jeg synes kanskje nettopp derfor det er spennenede å lese det du skriver. Ting jeg synes er selvsagte, synes du er vanskelig, og omvendt (jeg er ikke særlig god på å huske detaljer og har heller ikke spesielt god teknisk/naturvitenskapelig forståelse).

I mine øyne anser du en vennskapelig prat som et prosjekt du skal forsøkes å lykkes med, herunder forberedelser vedr. sminke etc. Men det viktigste er jo bare å være en god lytter og delta i det andre synes er interessant å prate om. Og forhåpentlig har du glede av det, elles blir det jo liten vits i for din del :/.

Hei!

Ja men jeg er jo ute etter å lære noe nytt, det er jo derfor jeg kommer tror jeg?

Jeg vet ikke? Jeg skal tenke litt på det, men jeg liker å lære ting, enten ved å treffe noen som kan mye om noe eller komme frem til mulige løsninger på et problem ved å høre andres tanker om noe.

På min psykiaters kontor tror jeg at jeg er ganske så stille, jeg hører, lytter, noterer, prøver å huske, forstå, lære osv... da sier jeg lite om mine ting. Men hadde hun besøkt meg ville jeg vist henne alle mine bøker og snakket om dyr eller planter, noe sånt.

Da ville hun vel egentlig tenkt at "Jamen har min psianet asperger syndrom".

Jeg innbiller meg ofte at min psykiater glemmer/tviler på at jeg har det nettopp fordi jeg er så fullstendig upåfalllende, men hun er ikke i tvil viser det seg stadig, bra er det for meg, men jeg vet ikke hvorfor jeg tror hun er i tvil når jeg er i tvil, men da er det litt som at hun blir det også inni mitt hodet. Men jeg lærer av erfaring at det skjer faktisk ikke.

Jeg er egentlig lettet over at min psykiater er så sikker, jeg skjønner ikke hvorfor, men hun er det man kaller bombesikker, men hun er da en av Norges fremste eksperter på asperger syndrom, slik at hadde hun ikke vært det, ville jeg nok endt opp uten en diagnose.

[Madelenemie]

''Okey, men jeg tror det blir veldig vanskelig for meg å spørre om veret når man feks ser at det snør ute. Høres rart ut å si, "Ja nå snør det" også skulle den andre svare, "Ja det gjør det" også da hva sier man så?''

Hjertens enig, men det er nå en gang slik at været antakelig er nordmenns innledningsfrase nummer en.

For et par dager siden gikk jeg ut med søpla om kvelden og møtte en nabo. Jeg sa "Brr, det er kaldt", noe som var udiskutabelt da gradestokken viste -20.

Naboen svarte at det visstnok er meldt sprengkulde fram til jul her, og det førte oss ut i en samtale om hvor og hvordan vi skulle feire jul.

''Det er greit, jeg har hørt sånne ting før, jeg har da forundret meg over når poenget kommer, men det kommer ikke noe poeng likosm ikke noen forklaring på skyer og øvrige verfenomener slik man vile forventet seg, snart handler samtalen om noe annet.''

Nemlig, det er kanskje en ting du bør venne deg til?

''Vel men jeg skal tenke på det, men det høres forunderlig ut å si sånne ting og jeg vet ikke hvordan man sier sånt uten å le, for det blir jo litt komisk å si sånt, nr alle vet at det snør ute, håper du forstår?''

Jepp, men det er en del av mellommenneskelig kommunikasjon, tror jeg. I dag var jeg i en butikk og traff en bekjent som sa: " Jasså, du er ute og handler?". Det var det jo opplagt at jeg var, men jeg tolka det som en hilsen / oppmerksomhet.

Hei!

Ja jeg skjønner!

Hvis jeg skal være omgjengelig (er det det det er?) så må jeg akseptere vilkårene for den sosiale samhandlingen mellom mennesker flest.

Jeg skal tenke på dette i helgen, da jeg får mye tid å tenke da min mann er sur på meg. (jeg vil si det man kaller dritsur, jeg vet det er stygt men det er det eneste ordet jeg finner)

Jeg får da tid til å printe ut alt dere skriver også.

Jeg tror jeg kan lære meg å si dette, hvis jeg bare forstår at dette er 1) sånn det er ! 2) ønskelig av mennesker. 3) slik man er korrrekt og høflig mot andre.

Derfor: takk.

[morsan]

Jeg vil her bare si at jeg jammen er glad jeg ikke har venninner som ønsker å gå så dypt inn i temaet "hvordan legge den perfekte sminken" når man er på venninnetreff som dine venninner er! LOL

Men jeg er imponert over graden av forberedelser du legger ned. Jeg har lest at Marilyn Monroe brukte å forberede seg før middagsselskaper etc for å ha interessante temaer å småsnakke om :-)

[Holmes]

Jeg vil her bare si at jeg jammen er glad jeg ikke har venninner som ønsker å gå så dypt inn i temaet "hvordan legge den perfekte sminken" når man er på venninnetreff som dine venninner er! LOL

Men jeg er imponert over graden av forberedelser du legger ned. Jeg har lest at Marilyn Monroe brukte å forberede seg før middagsselskaper etc for å ha interessante temaer å småsnakke om :-)

Og Churchill sa at en improvisert tale krever mest forberedelse.

[morsan]

Jeg husker du har diskutert "small talk" og vanlig samtale før, og jeg lurer på om det var togli som ga deg en god beskrivelse av en typisk sosial samtale i en annen tråd for et par uker siden (det kan også ha vært en annen).

Som også poengetert da, liker de fleste at en samtale flyter fritt, er uforutsigbar og er innom mange ulike emner. Antakelig nettopp slik du ikke liker; du ønsker at man går dypt inn ett og ett emne, og at man gjerne lærer noe av det. Viser blant annet til det du nevner nedenfor:

''....jeg husker spesielt alt fra Shcrødingers katt godt, det programmet kunne jeg jo gjengitt til mine venner neste gang''.

Tror dessverre ikke andre ønsker å få gjengitt hele innholdet i et TV-program. I den grad man ønsker å diskutere et TV-program, er det gjenrne én problemstilling fra et program man ønsker å vise til, kommentere og kanskje høre andres syn på. Typisk vil samtalen igjen flyte ut i ulike retninger, og det synes de fleste er helt ok og som forventet.

Skjønner du ønsker at diskusjoner skal skje på en hent annen måte, men samtidig ønsker du å tilpasse deg og være med på andres premisser - ikke lett dette! :-).

'' liker de fleste at en samtale flyter fritt, er uforutsigbar og er innom mange ulike emner.

....

Typisk vil samtalen igjen flyte ut i ulike retninger, og det synes de fleste er helt ok og som forventet.''

Veldig velkjent :-)

Men er det en viss kjønnsforskjell her, eller gjelder det bare hos oss? Jeg har absolutt ingen grunn til å tro at Finn har det minste snev av Aspergers, altså :-)

Men noen ganger når han og jeg snakker om ting, kan han bli litt lettere irritert hvis jeg tar for mange apropos'er og lar samtalen gli over i noe annet enn det man begynte med. Han mener da jeg "skifter tema", mens jeg mener at det bare er en helt naturlig utvikling av samtalen :-)