Jeg ble glad!

[Gjest togli]

Hei!

Har du en venninne med AS?

Kunne du fortelle meg følgende:

Er vi intense på våre samtalemener/særinteresser?

Jeg er svært interessert i teknologiske fremskritt og naturvitenskap, jeg sluker slike ting, jeg tror rett og slett noen ganger at avisene bare skriver om dette men det har å gjøre med hva jeg oppdager når jeg blar fort igjennom avisen.

Alt jeg skulle ønse var at jeg ikke hadde asperger syndrom, for jeg vil så gjerne bare være gjennomsnitlig, noen ganger blir jeg trøstet med at jeg har høy IQ, men hva i alle dager skal jeg med den når ingen likevel skjønner hva jeg snakker om!!!

Menneskene er et sosialt vesen, da blir det vanskelig når man ikke får til det sosiale, eller blir bare utslitt, man isolerer seg lett, jeg er nok heldig som har disse som alltid inviterer meg, min asperger venn sa til meg, "ta vare på dem uansett" og forklarte at disse er gull verdt og ikke alle med asperger er så heldig å ha slike venninner som bryr seg. Jeg syns det virket som det var noe i det hun sa, det ga meg noe å tenke på.

Derfor vil jeg gjøre min venner glade.

Hei:)

''Har du en venninne med AS?''

Hun har ikke fått endelig diagnose ennå, men det er visst liten tvil om at det er det hun har.

''Er vi intense på våre samtalemener/særinteresser?''

Ja, og da blir det gjerne veldig ensidig snakking om akkurat dette temaet, og har man asberger greier man ikke så lett å forstå når "nok er nok" (at motparten er "lei" av temaet). Jeg tenker at for å løse det problemet kan man kanskje lytte til motparten og henge seg på når vedkommende "bryter" tankerekka? Hvis du greier det?

''Jeg er svært interessert i teknologiske fremskritt og naturvitenskap, jeg sluker slike ting, jeg tror rett og slett noen ganger at avisene bare skriver om dette men det har å gjøre med hva jeg oppdager når jeg blar fort igjennom avisen.''

Mange av verdens mest berømte vitenskapsmenn hadde asberger, og det var vel derfor de fant ut nye ting også De hadde voldsomt fokus på spesielle interesseområder og bidro derfor til utviklingen av samfunnet :-) Det er ingenting i veien for at du kan dyrke særinteressene dine, men tenk over at det ikke er alle andre som er like interresserte

''Alt jeg skulle ønse var at jeg ikke hadde asperger syndrom, for jeg vil så gjerne bare være gjennomsnitlig, noen ganger blir jeg trøstet med at jeg har høy IQ, men hva i alle dager skal jeg med den når ingen likevel skjønner hva jeg snakker om!!!''

Alle har "noe"... Jeg tror kanskje jeg ville foretrukket å ha mild asberger enn lav IQ Jeg er døv - så det er min greie - du har asberger, sånn er det bare

''Menneskene er et sosialt vesen, da blir det vanskelig når man ikke får til det sosiale, eller blir bare utslitt, man isolerer seg lett, jeg er nok heldig som har disse som alltid inviterer meg, min asperger venn sa til meg, "ta vare på dem uansett" og forklarte at disse er gull verdt og ikke alle med asperger er så heldig å ha slike venninner som bryr seg. Jeg syns det virket som det var noe i det hun sa, det ga meg noe å tenke på. Derfor vil jeg gjøre min venner glade.''

De høres bra ut at du har gode venner Jeg synes mennesker med asberger kan være slitsomme, men også spennende (fordi de tenker litt annerledes). Vær åpen om din diagnose og fortell hva som er ditt problem. Diskuter gjerne også strategier dine venner kan bruke for å stoppe deg når du blir for "intens" e.l. det blir omtrent som med meg når jeg treffer nye personer som hører - jeg forklarer at de må ta på meg eller sørge for å få blikkontakt før de begynner å snakke til meg, ellers kan de risikere at jeg ikke hører at det er meg de snakker til

Mennesker er redde for å såre, men er du åpen om dine problemer og ber om at de er åpne mot deg, så vil de sikkert bidra til at du føler deg tryggere i sosiale settinger sammen med dem

[nitty-gritty]

Hei!

Okey, takk.

Kunne du nå svare meg på hvorfor ingen svarer meg på de andre inleggene her?

Jeg lurer noen ganger på det, for er ingen andre interessert i den episoden av shrødingers katt feks. ?

Fint om du kunne svare meg på det.

Ja, det er nok slik at ingen andre er interessert eller har lest/sett hva du har fått med deg og vil diskutere.

Hvis du er interessert i vitenskap og forskning, så finner du mange likesinnede på dette forumet: http://freak.no/forum/forumdisplay.php?f=173

[Angustia]

Hei!

Ja det er akkurat det, når jeg kommer på noe, er det ikke alltid andre skjønner hva som fikk meg til å etnke på det, men det gir vist mange en god latter.

Det er mulig mine venner har godt humør og ikke blir gretne fordi jeg sier noe feil, ja da har jeg jo enda en grunn til å være takknemlig for dem.

Men du..hvis du har tatt asperger tester på nettet og nå har skjønt etter at jeg skriver her at du ikke kan ha asperger, vil du da si at det betyr at jeg er et soleklart eksempel på asperger syndrom? Er det noe sånt du mener?

Min asperger venn sier til meg at hvis min psykiater sier det ikke er noe påfallende ved dine mail/altså det jeg skriver er hun bare høflig, min asperger venn merker min asperger tenkemåte i ting jeg skriver sier hun.

Men jeg har sagt til min psykiater at jeg ikke vil hun bare skal være høflig med meg, jeg har sagt hun skal være 100 % ærlig selv om jeg også blir lei meg, jeg er desperat etter at mennesker bare er ærlige for da blir jeg helt trygg.

''Men jeg har sagt til min psykiater at jeg ikke vil hun bare skal være høflig med meg, jeg har sagt hun skal være 100 % ærlig selv om jeg også blir lei meg, jeg er desperat etter at mennesker bare er ærlige for da blir jeg helt trygg.''

Jeg er ingen psykiater, men har lyst til å å dele noen ærlige tanker med deg likevel:

Har lest en del av innleggene dine med stor interesse, og du framstår som et svært intelligent og empatisk menneske. Beundrer måten du jobber med deg sjøl på, og ikke minst evnen til sjølerkjennelse og evnen til å bearbeide kritikk - det står det respekt av!

Ser du setter pris på vennene dine sjøl om det er strevsomt å være sosial. Husk at det er en grunn til at de vil være sammen med deg!

Det at de kan le av deg, trenger ikke alltid å bety at du er klønete sosialt. Jeg lo f.eks av "over hekken-historien" din fordi det var så gjenkjennelig, det samme med "sminkehistorien".

(Sjøl fikk jeg et avansert hudpleiesett av ei venninne - det var så avansert at det fulgte med en instruksjons-DVD. Da jeg gledesstrålende fortalte at jeg hadde sett DVD'en spurte ho tørt: "Har du brukt det, da?" Hmm, det hadde jeg glemt / fortrengt eller ett eller annet....)

Er ikke ute etter å smigre deg, men du virker som en ressursperson på mange områder. Diagnosen din er nok vel fundert, men husk at du ikke ER diagnosen din :-)

Keep up the good work :-)

[Gjest togli]

Hei!

Jeg skjønner nå at mine venner inkluderer meg fordi jeg er funksjonhemmet, det syns jeg jammen er snilt gjort.

Men jeg tenker sjelden på meg selv som funksjonshemmet, for når jeg ser meg i speilet kan jeg ikke skjønne at jeg har noe syndrom, men det er andre 100% sikre på.

Det siste er bra ellers hadde jeg nok sittet hjemme og ikke skjønt noen ting, slik det var en periode slik at det hjalp jammen å få denne diagnosen som jeg ikke vil ha, men som jeg har og som andre er så sikre på.

Takk dere er veldig hyggelige mot meg alle sammen.

''Jeg skjønner nå at mine venner inkluderer meg fordi jeg er funksjonhemmet, det syns jeg jammen er snilt gjort.''

Slik tenker ofte jeg om meg selv også, og den tanken liker jeg faktisk ikke... Jeg liker å tro at de inkluderer meg fordi de trives sammen med meg Synes også du skal tenke sånn!

''Men jeg tenker sjelden på meg selv som funksjonshemmet, for når jeg ser meg i speilet kan jeg ikke skjønne at jeg har noe syndrom, men det er andre 100% sikre på.''

Jeg er jo døv, men har aldri sett på meg selv som fh. Nå er det jo ingen tvil om at jeg er døv da, så sånn sett opplever kanskje vi to dette forskjellig Ikke fokuser på at du er fh. Du er deg selv, verken mer eller mindre. Sammen med andre asbergere er du ikke fh! I kveld skal jeg på julebord på døvesenteret og der kan jeg love deg at enhver som ikke kan tegnspråk blir fh Man er fh avhengig av settingen man deltar i

[Madelenemie]

Hei:)

''Har du en venninne med AS?''

Hun har ikke fått endelig diagnose ennå, men det er visst liten tvil om at det er det hun har.

''Er vi intense på våre samtalemener/særinteresser?''

Ja, og da blir det gjerne veldig ensidig snakking om akkurat dette temaet, og har man asberger greier man ikke så lett å forstå når "nok er nok" (at motparten er "lei" av temaet). Jeg tenker at for å løse det problemet kan man kanskje lytte til motparten og henge seg på når vedkommende "bryter" tankerekka? Hvis du greier det?

''Jeg er svært interessert i teknologiske fremskritt og naturvitenskap, jeg sluker slike ting, jeg tror rett og slett noen ganger at avisene bare skriver om dette men det har å gjøre med hva jeg oppdager når jeg blar fort igjennom avisen.''

Mange av verdens mest berømte vitenskapsmenn hadde asberger, og det var vel derfor de fant ut nye ting også De hadde voldsomt fokus på spesielle interesseområder og bidro derfor til utviklingen av samfunnet :-) Det er ingenting i veien for at du kan dyrke særinteressene dine, men tenk over at det ikke er alle andre som er like interresserte

''Alt jeg skulle ønse var at jeg ikke hadde asperger syndrom, for jeg vil så gjerne bare være gjennomsnitlig, noen ganger blir jeg trøstet med at jeg har høy IQ, men hva i alle dager skal jeg med den når ingen likevel skjønner hva jeg snakker om!!!''

Alle har "noe"... Jeg tror kanskje jeg ville foretrukket å ha mild asberger enn lav IQ Jeg er døv - så det er min greie - du har asberger, sånn er det bare

''Menneskene er et sosialt vesen, da blir det vanskelig når man ikke får til det sosiale, eller blir bare utslitt, man isolerer seg lett, jeg er nok heldig som har disse som alltid inviterer meg, min asperger venn sa til meg, "ta vare på dem uansett" og forklarte at disse er gull verdt og ikke alle med asperger er så heldig å ha slike venninner som bryr seg. Jeg syns det virket som det var noe i det hun sa, det ga meg noe å tenke på. Derfor vil jeg gjøre min venner glade.''

De høres bra ut at du har gode venner Jeg synes mennesker med asberger kan være slitsomme, men også spennende (fordi de tenker litt annerledes). Vær åpen om din diagnose og fortell hva som er ditt problem. Diskuter gjerne også strategier dine venner kan bruke for å stoppe deg når du blir for "intens" e.l. det blir omtrent som med meg når jeg treffer nye personer som hører - jeg forklarer at de må ta på meg eller sørge for å få blikkontakt før de begynner å snakke til meg, ellers kan de risikere at jeg ikke hører at det er meg de snakker til

Mennesker er redde for å såre, men er du åpen om dine problemer og ber om at de er åpne mot deg, så vil de sikkert bidra til at du føler deg tryggere i sosiale settinger sammen med dem

Hei!

Ja takk for det rådet, jeg kan altså be dem si i fra til meg når jeg blir intens, det var lurt og det skal jeg si.

Da kan jeg vel være trygg på at de gjør det?

Jeg spør fordi min mann sier det blir litt vanskelig når jeg er så konkret og bokstavelig, mange ting sier man og mener man ikke og dette er det vanskelige..huff.

Feks sa en venninne til meg at jeg skulle si i fra til henne når hun egynte å bli gammel og sær. Etter noen år gjorde jeg dette fordi jeg hadde sett hvr sær hun egynte å bli, lenge.

Min venninne ble vist sur og min mann sa at hun nok aldri mente at jeg skulle gjøre det, det er vist noe man bare sier!!!

Slike ting skjønner ikke jeg?

[Gjest togli]

Hei!

Ja takk for det rådet, jeg kan altså be dem si i fra til meg når jeg blir intens, det var lurt og det skal jeg si.

Da kan jeg vel være trygg på at de gjør det?

Jeg spør fordi min mann sier det blir litt vanskelig når jeg er så konkret og bokstavelig, mange ting sier man og mener man ikke og dette er det vanskelige..huff.

Feks sa en venninne til meg at jeg skulle si i fra til henne når hun egynte å bli gammel og sær. Etter noen år gjorde jeg dette fordi jeg hadde sett hvr sær hun egynte å bli, lenge.

Min venninne ble vist sur og min mann sa at hun nok aldri mente at jeg skulle gjøre det, det er vist noe man bare sier!!!

Slike ting skjønner ikke jeg?

''Ja takk for det rådet, jeg kan altså be dem si i fra til meg når jeg blir intens, det var lurt og det skal jeg si.

Da kan jeg vel være trygg på at de gjør det?''

Man kan aldri være trygg på noe som helst, men da har du iallefall gjort ditt for å forklare situasjonen - og skulle det gå skeis, så skjønner de bakgrunnen for det

''Feks sa en venninne til meg at jeg skulle si i fra til henne når hun egynte å bli gammel og sær. Etter noen år gjorde jeg dette fordi jeg hadde sett hvr sær hun egynte å bli, lenge.

Min venninne ble vist sur og min mann sa at hun nok aldri mente at jeg skulle gjøre det, det er vist noe man bare sier!!!

Slike ting skjønner ikke jeg?''

HAHA:))) Sånn sier man ikke til en asberger )) Sorry.. jeg fikk meg en god latter nå Dere tar ting veldig bokstavelig, og du gjorde jo bare som venninna di hadde bedt deg om Det skader ikke å bruke galgenhumor (det bruker jeg hele tiden for å "ufarliggjøre" min døvhet), så fortell gjerne denne historien til dine venninner, så får dere både en god latter og du får vist dem at du har selvironi - samt at de får en forståelse for hvordan det er å være deg

[Madelenemie]

''Ja takk for det rådet, jeg kan altså be dem si i fra til meg når jeg blir intens, det var lurt og det skal jeg si.

Da kan jeg vel være trygg på at de gjør det?''

Man kan aldri være trygg på noe som helst, men da har du iallefall gjort ditt for å forklare situasjonen - og skulle det gå skeis, så skjønner de bakgrunnen for det

''Feks sa en venninne til meg at jeg skulle si i fra til henne når hun egynte å bli gammel og sær. Etter noen år gjorde jeg dette fordi jeg hadde sett hvr sær hun egynte å bli, lenge.

Min venninne ble vist sur og min mann sa at hun nok aldri mente at jeg skulle gjøre det, det er vist noe man bare sier!!!

Slike ting skjønner ikke jeg?''

HAHA:))) Sånn sier man ikke til en asberger )) Sorry.. jeg fikk meg en god latter nå Dere tar ting veldig bokstavelig, og du gjorde jo bare som venninna di hadde bedt deg om Det skader ikke å bruke galgenhumor (det bruker jeg hele tiden for å "ufarliggjøre" min døvhet), så fortell gjerne denne historien til dine venninner, så får dere både en god latter og du får vist dem at du har selvironi - samt at de får en forståelse for hvordan det er å være deg

Hei!

Takk det skal jeg gjøre neste gang.

Jeg inviterte de hjem til meg slik at jeg har noe å tenke på i tiden fremover, heldigvis er det 2 mnd til, så jeg trenger ikke grue meg enda. Jeg skal gjøre alt for at det blir hyggelig, dessuten hadde jeg noe jeg ville lære av den ene og derfor tenkte jeg det er lurt å få henne hjem til meg.

Hun skal lære meg det med glede.

Mener du at jeg ikke da noen gang kan regne med at mennesker vil høre dette? Det er en annen som også sier det til meg, men jeg vet jo ikke om hun vil høre det, men jeg sier ikke noe fordi jeg tenkte det er sikkert som min mann sier, men det virker rart på meg!

Hvis jeg sier til min psykiater, "Hører man at jeg har asperger?" så vil jeg hun skal være ærlig, ikke høflig, hvis du skjønner. Hvis jeg sier til mennesker, "Lukter det dyr i mitt hus?" vil jeg høre ærlig deres mening ikke at de skal være høflige.

Da jeg spurte min asperger venn om hva som kan være vanskelig med meg, fikk jeg en lang liste over særheter, jeg ble glad, men overrasket, min mann sa da han kom over listen at, dette kunne bare aspergere tåle, han mente det var alt for direkte. Men saken var jo at jeg hadde spurt og ikke ønsket å høre noens høflige svar.

[Madelenemie]

''Jeg skjønner nå at mine venner inkluderer meg fordi jeg er funksjonhemmet, det syns jeg jammen er snilt gjort.''

Slik tenker ofte jeg om meg selv også, og den tanken liker jeg faktisk ikke... Jeg liker å tro at de inkluderer meg fordi de trives sammen med meg Synes også du skal tenke sånn!

''Men jeg tenker sjelden på meg selv som funksjonshemmet, for når jeg ser meg i speilet kan jeg ikke skjønne at jeg har noe syndrom, men det er andre 100% sikre på.''

Jeg er jo døv, men har aldri sett på meg selv som fh. Nå er det jo ingen tvil om at jeg er døv da, så sånn sett opplever kanskje vi to dette forskjellig Ikke fokuser på at du er fh. Du er deg selv, verken mer eller mindre. Sammen med andre asbergere er du ikke fh! I kveld skal jeg på julebord på døvesenteret og der kan jeg love deg at enhver som ikke kan tegnspråk blir fh Man er fh avhengig av settingen man deltar i

Hei!

Det var fint sagt jeg noterer meg det!

[Holmes]

Hei!

Takk det skal jeg gjøre neste gang.

Jeg inviterte de hjem til meg slik at jeg har noe å tenke på i tiden fremover, heldigvis er det 2 mnd til, så jeg trenger ikke grue meg enda. Jeg skal gjøre alt for at det blir hyggelig, dessuten hadde jeg noe jeg ville lære av den ene og derfor tenkte jeg det er lurt å få henne hjem til meg.

Hun skal lære meg det med glede.

Mener du at jeg ikke da noen gang kan regne med at mennesker vil høre dette? Det er en annen som også sier det til meg, men jeg vet jo ikke om hun vil høre det, men jeg sier ikke noe fordi jeg tenkte det er sikkert som min mann sier, men det virker rart på meg!

Hvis jeg sier til min psykiater, "Hører man at jeg har asperger?" så vil jeg hun skal være ærlig, ikke høflig, hvis du skjønner. Hvis jeg sier til mennesker, "Lukter det dyr i mitt hus?" vil jeg høre ærlig deres mening ikke at de skal være høflige.

Da jeg spurte min asperger venn om hva som kan være vanskelig med meg, fikk jeg en lang liste over særheter, jeg ble glad, men overrasket, min mann sa da han kom over listen at, dette kunne bare aspergere tåle, han mente det var alt for direkte. Men saken var jo at jeg hadde spurt og ikke ønsket å høre noens høflige svar.

Madelenemie, jeg synes det er veldig interessant (og morsomt) å lese innleggene dine. Du tenker på en helt annen måte enn meg, og det er veldig lærerikt (særlig fordi jeg kjenner et par stykker med asperger). Du formulerer deg bra, og jeg ler godt av noen av "blemmene" dine.

Keep us posted :)

[Madelenemie]

''Men jeg har sagt til min psykiater at jeg ikke vil hun bare skal være høflig med meg, jeg har sagt hun skal være 100 % ærlig selv om jeg også blir lei meg, jeg er desperat etter at mennesker bare er ærlige for da blir jeg helt trygg.''

Jeg er ingen psykiater, men har lyst til å å dele noen ærlige tanker med deg likevel:

Har lest en del av innleggene dine med stor interesse, og du framstår som et svært intelligent og empatisk menneske. Beundrer måten du jobber med deg sjøl på, og ikke minst evnen til sjølerkjennelse og evnen til å bearbeide kritikk - det står det respekt av!

Ser du setter pris på vennene dine sjøl om det er strevsomt å være sosial. Husk at det er en grunn til at de vil være sammen med deg!

Det at de kan le av deg, trenger ikke alltid å bety at du er klønete sosialt. Jeg lo f.eks av "over hekken-historien" din fordi det var så gjenkjennelig, det samme med "sminkehistorien".

(Sjøl fikk jeg et avansert hudpleiesett av ei venninne - det var så avansert at det fulgte med en instruksjons-DVD. Da jeg gledesstrålende fortalte at jeg hadde sett DVD'en spurte ho tørt: "Har du brukt det, da?" Hmm, det hadde jeg glemt / fortrengt eller ett eller annet....)

Er ikke ute etter å smigre deg, men du virker som en ressursperson på mange områder. Diagnosen din er nok vel fundert, men husk at du ikke ER diagnosen din :-)

Keep up the good work :-)

Det er hyggelig at du sier sånt til meg, jeg glemmer ofte sånne ting mennesker sier til meg som er hyggelige, kanskje jeg skal skrive dem opp i en annen bok, jeg har forskjellige typer bøker for forskjellige ting skjønner du, en er for å minne meg om hvorfor jeg har asperger syndrom. Det er en lur bok, jeg kom på selv. (min psykiater skjønner imidlertid hvorfor jeg glemmer det det har med at jeg bare kan ha en tanke i hodet av gangen)

Også er det andre bøker med setninger jeg kan si, og ting jeg må huske og datating og måltidsting og lister og mye mer.

Min psykiater sa en gang, at "nei du har ikke dårlig selvtillit" så ombestemte hun seg og sa, "Jo litt hadde du vel før du fikk asperger syndrom diagnosen, men ikke nå lenger", da tenkte jeg "det var fint jeg fikk den diagnosen". Ja for det er sant den bidro til at jeg skjønner hva jeg strever med, selv om jeg egentlig ikke vil ha den, men bare må akseptere den. (som nhd skrev)

Ja det var morsomt det du skrev og jeg skal huske på det og tenke at det ikke bare er meg som er morsom, ja den over hekken historien, hvor er den blitt av, hvilken tråd var det?

Forresten nå bryr jeg meg lite av å være en ufrivillig humørspreder, men før ble jeg lei meg, noen ganger veldig når gjester lo, for jeg følte meg misforstått. Så det har sine fordeler med en diagnose.

[Madelenemie]

Madelenemie, jeg synes det er veldig interessant (og morsomt) å lese innleggene dine. Du tenker på en helt annen måte enn meg, og det er veldig lærerikt (særlig fordi jeg kjenner et par stykker med asperger). Du formulerer deg bra, og jeg ler godt av noen av "blemmene" dine.

Keep us posted :)

Hei!

Du tenker vel på hekkehistorien min, vel jeg vet ikke hvor den er lenger.

Håper noen vet hvor den er.

Men det er hyggelig at du skjønner det jeg snakker/skriver om, for jeg er nok ganske flink på å sette ord på en asperger tankegang, dette sier da min psykiater, som finner stor interesse i mine mail eller de er informative er vel det hun pleier å si.

[Madelenemie]

Madelenemie, jeg synes det er veldig interessant (og morsomt) å lese innleggene dine. Du tenker på en helt annen måte enn meg, og det er veldig lærerikt (særlig fordi jeg kjenner et par stykker med asperger). Du formulerer deg bra, og jeg ler godt av noen av "blemmene" dine.

Keep us posted :)

Hei!

Har du også asperger venner?

Ja det er jammen mange som har asperger venner her inne:)

Nå har dere meg også

[Gjest momsi]

Hei!

Takk det skal jeg gjøre neste gang.

Jeg inviterte de hjem til meg slik at jeg har noe å tenke på i tiden fremover, heldigvis er det 2 mnd til, så jeg trenger ikke grue meg enda. Jeg skal gjøre alt for at det blir hyggelig, dessuten hadde jeg noe jeg ville lære av den ene og derfor tenkte jeg det er lurt å få henne hjem til meg.

Hun skal lære meg det med glede.

Mener du at jeg ikke da noen gang kan regne med at mennesker vil høre dette? Det er en annen som også sier det til meg, men jeg vet jo ikke om hun vil høre det, men jeg sier ikke noe fordi jeg tenkte det er sikkert som min mann sier, men det virker rart på meg!

Hvis jeg sier til min psykiater, "Hører man at jeg har asperger?" så vil jeg hun skal være ærlig, ikke høflig, hvis du skjønner. Hvis jeg sier til mennesker, "Lukter det dyr i mitt hus?" vil jeg høre ærlig deres mening ikke at de skal være høflige.

Da jeg spurte min asperger venn om hva som kan være vanskelig med meg, fikk jeg en lang liste over særheter, jeg ble glad, men overrasket, min mann sa da han kom over listen at, dette kunne bare aspergere tåle, han mente det var alt for direkte. Men saken var jo at jeg hadde spurt og ikke ønsket å høre noens høflige svar.

''Mener du at jeg ikke da noen gang kan regne med at mennesker vil høre dette? Det er en annen som også sier det til meg, men jeg vet jo ikke om hun vil høre det, men jeg sier ikke noe fordi jeg tenkte det er sikkert som min mann sier, men det virker rart på meg!''

Hvis noen sier noe sånt til deg ("Si ifra hvis jeg blir gammel og sær") kan du spørre "Vil du virkelig det? For jeg kan finne på å gjøre det." Da må de svare på om de egentlig ikke vil vite det, eller om de ønsker du skal si ifra. Noen av oss mener det, andre ikke (de som ikke ønsker å høre om svake egenskaper). Du kan prøve å spør et ekstraspørsmål for å forsikre seg om du har oppfattet hva de mener. Da får de også muligheten til å korrigere seg.

[Holmes]

Hei!

Har du også asperger venner?

Ja det er jammen mange som har asperger venner her inne:)

Nå har dere meg også

''Har du også asperger venner?''

Nå vet jeg at du synes det kan være vanskelig å definere hva som er venner, men de to jeg kjenner har jeg møtt gjennom jobb. Så jeg møter dem aldri ellers. Derfor kaller jeg dem for bekjente og ikke venner:)

[Madelenemie]

''Mener du at jeg ikke da noen gang kan regne med at mennesker vil høre dette? Det er en annen som også sier det til meg, men jeg vet jo ikke om hun vil høre det, men jeg sier ikke noe fordi jeg tenkte det er sikkert som min mann sier, men det virker rart på meg!''

Hvis noen sier noe sånt til deg ("Si ifra hvis jeg blir gammel og sær") kan du spørre "Vil du virkelig det? For jeg kan finne på å gjøre det." Da må de svare på om de egentlig ikke vil vite det, eller om de ønsker du skal si ifra. Noen av oss mener det, andre ikke (de som ikke ønsker å høre om svake egenskaper). Du kan prøve å spør et ekstraspørsmål for å forsikre seg om du har oppfattet hva de mener. Da får de også muligheten til å korrigere seg.

Hei!

Ja det var lurt, det skriver jeg også opp.

Men det begynner å bli mange lure tips i den boken, jeg er så dårlig på å organisere og jeg vet nesten ikke hvordan jeg skal finne frem i boken, men jeg burde fått den mer oversiktlig på noe vis.

Den er ikke så stor for jeg vil ikke virke påfallende når jeg er ute, andre trenger ikke å vite at jeg har det jeg skal si i en bok, det vil være en ting som blir rart for andre.

Men mine ting altså emnene, de trenger jeg ikke ha i noen bok, det er no å stille meg et spørsmål eller av og til bare kan et ord fra et annet menneske minne meg om en ting jeg har lest om som jeg fant interessant.

Jeg prøver likevel å lytte til den andre er ferdig og ikke avbryte, men da venter jeg likosm på at jeg kan begynne, litt sånn, men av og til er det den andre sier interessant, da må jeg skrive opp ordet slik at jeg kan ta opp det senere når jeg er ferdig med den aktuelle saken.

Det er ofte lettere å notere når man er med andre aspergere for de stusser ikke over at man tar noen huskenotater.

[morsan]

Madelenemie, jeg synes det er veldig interessant (og morsomt) å lese innleggene dine. Du tenker på en helt annen måte enn meg, og det er veldig lærerikt (særlig fordi jeg kjenner et par stykker med asperger). Du formulerer deg bra, og jeg ler godt av noen av "blemmene" dine.

Keep us posted :)

Helt enig!

Jeg føler ikke alltid jeg har så mye å bidra med, men jeg leser med stor interesse:-)

[Madelenemie]

''Har du også asperger venner?''

Nå vet jeg at du synes det kan være vanskelig å definere hva som er venner, men de to jeg kjenner har jeg møtt gjennom jobb. Så jeg møter dem aldri ellers. Derfor kaller jeg dem for bekjente og ikke venner:)

Hei!

ja akkurat, jeg bruker selv ordet bekjent feks om naboer og treningsvenner når jeg vet at dette her er ikke mennesker som inviterer meg i sin bursdag feks.

Men så kan man jo tenke videre, jeg inviterer jo aldri noen i min bursdag, jeg liker ikke at noen ringer heller så jeg gir min mann telefonen, jeg vil helst bare ha sms. Slik at man må jo ikke inviteres i bursdag for å være venn,

Det er komplisert fordi man ikke får noe godt og entydig svar.

[Gjest momsi]

Hei!

Har du også asperger venner?

Ja det er jammen mange som har asperger venner her inne:)

Nå har dere meg også

Jeg har ingen aspbergervenner, men jeg ønsker meg nesten en når jeg leser alt det interessante du skriver. Og så virker du veldig lett å forholde seg til, du sier ting rett ut og mener det du sier. Jeg ønsker meg venner som har mye interessant og lærerikt å si, ikke bare sminkeprat og sånt.

[morsan]

''Jeg skjønner nå at mine venner inkluderer meg fordi jeg er funksjonhemmet, det syns jeg jammen er snilt gjort.''

Slik tenker ofte jeg om meg selv også, og den tanken liker jeg faktisk ikke... Jeg liker å tro at de inkluderer meg fordi de trives sammen med meg Synes også du skal tenke sånn!

''Men jeg tenker sjelden på meg selv som funksjonshemmet, for når jeg ser meg i speilet kan jeg ikke skjønne at jeg har noe syndrom, men det er andre 100% sikre på.''

Jeg er jo døv, men har aldri sett på meg selv som fh. Nå er det jo ingen tvil om at jeg er døv da, så sånn sett opplever kanskje vi to dette forskjellig Ikke fokuser på at du er fh. Du er deg selv, verken mer eller mindre. Sammen med andre asbergere er du ikke fh! I kveld skal jeg på julebord på døvesenteret og der kan jeg love deg at enhver som ikke kan tegnspråk blir fh Man er fh avhengig av settingen man deltar i

''Man er fh avhengig av settingen man deltar i :)''

Cato Zahl Pedersen sa en gang noe ala: "Jeg kan snu maten på grillen uten å bruke grillklype. Men du kan ikke det. Kan jeg da kalle deg funksjonshemmet?"

[Gjest prust]

''Man er fh avhengig av settingen man deltar i :)''

Cato Zahl Pedersen sa en gang noe ala: "Jeg kan snu maten på grillen uten å bruke grillklype. Men du kan ikke det. Kan jeg da kalle deg funksjonshemmet?"

Godt sagt!!!!

Han sa også at han var den eneste som ikke frøys på fingrene da de var på disse lange skiturene :-)