Madelenemie Skrevet 11. desember 2010 Forfatter Skrevet 11. desember 2010 Å heve stemmen er en helt vanlig reaksjon når man blir sint. Det skal veldig stor selvbeherskelse til å klare å la være å gjøre det. Det er ikke det minste rart at han sprakk og ikke klarte å beherske seg. Hvis du ikke vil at han skal rope til deg, så må du tenke over hva du sier til ham, og ikke komme med slike urimelige kommentarer. Jeg syns du skal gå tilbake til din mann, og beklage at du beskylte ham for å ikke tåle at du er sammen med vennenne dine. Deretter beklager du at det du sa om moren hans. Hei! ja okey, takk. 0 Siter
Gjest Gåten Skrevet 11. desember 2010 Skrevet 11. desember 2010 Hei! Ja da vet du det er ikke som vanlig lydsensitiv man tror at hjernen sprenges innenfra, man vil bare vekk, vekk, vekk, holde seg for ørene bare ikke være der lyden er. Jeg tror bare de som har sett og opplevd dette som deg og meg skjønner hva det er snakke om. Jeg blir veldig syk av sånne lyder. Ja det er mulig, lærerene forstod det iallefall ikke. Han skulle være med på lik linje som andre..bare det at han var ikke som de andre. Det er enda tydeligere i dag...de skjønte til slutt at det ikke var jeg som gjorde han slik, men at det faktisk er en sykdom. Men uff..best å glemme fortiden, for mye vondt der.. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 11. desember 2010 Forfatter Skrevet 11. desember 2010 Din mann er et menneske han også. Han har også behov for å bli tatt hensyn til, og bli forstått. Han glemte en sak- og uansett hva han sa, så var du like sint. At han da blir sint tilbake, er sånt som skjer. Din mann har roet seg ned, og til og med laget middag til deg. Nå er det din tur å roe deg ned. Kanksje kan du lage te til han? Hei! Ja kanskje det:) takk for tipset. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 11. desember 2010 Forfatter Skrevet 11. desember 2010 Ja det er mulig, lærerene forstod det iallefall ikke. Han skulle være med på lik linje som andre..bare det at han var ikke som de andre. Det er enda tydeligere i dag...de skjønte til slutt at det ikke var jeg som gjorde han slik, men at det faktisk er en sykdom. Men uff..best å glemme fortiden, for mye vondt der.. Hei! men da skjønner du at det dreier seg om mer enn særhet og at man ikke liker visse lyder? Når jeg var liten falt jeg sammen på gaten med hendene for ørene, nå har jeg lyst til det, men jeg greier ofte å ta meg sammen fordi jeg ikke vil virke påfallende, likevel greier jeg det ikke alltid. Det er så ille, takk for at du vet litt hva jeg snakker om. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 11. desember 2010 Forfatter Skrevet 11. desember 2010 Hei! Takk for det, jeg klarer ikke å komme ut av slike spor selv, men min psykiater får meg ut av dem, men hun skal jeg ikke til på lenge. Jeg har fått mye å tenke på og det vil jeg dere skal vite jeg tar alvorlig. Takk:) 0 Siter
Gjest Gåten Skrevet 11. desember 2010 Skrevet 11. desember 2010 Hei! men da skjønner du at det dreier seg om mer enn særhet og at man ikke liker visse lyder? Når jeg var liten falt jeg sammen på gaten med hendene for ørene, nå har jeg lyst til det, men jeg greier ofte å ta meg sammen fordi jeg ikke vil virke påfallende, likevel greier jeg det ikke alltid. Det er så ille, takk for at du vet litt hva jeg snakker om. ''men da skjønner du at det dreier seg om mer enn særhet og at man ikke liker visse lyder?'' Åja, jeg vet det meget godt... Ha en god natt 0 Siter
Gjest BipolarII...jeg visst Skrevet 11. desember 2010 Skrevet 11. desember 2010 Hei! Jeg har fugler inne og fugler ute i en dukkestue, der er det varmt for jeg har varme og lys der. Det er 12 kyllinger der, de kan få gå litt ut hvis det er mildt, men jeg er redd for dem slik at de får ikke lov enda. Men fuglen var død, mest sannsynlig, men jeg var ikke hjemme og jeg skjønner ikke at en fugl kan dø så brått, jeg var jo ute hos den kvelden før? Da koste jeg med alle og alle var friske slik det så ut for meg. Ok, da skjønner jeg bedre situasjonen. Jøss, så for meg undulater eller nympefarakitter jeg:) Så på TV om en som hadde masse kyllinger (kyllingfarm). Det var visst ikke helt uvanlig at noen av de bare døde. Trist da. Særlig ved egen kyllingoppdredt der det kunne være fare for innavl, ville kyllinger bli mye mer i risiko og flere dø enn vanlig. (P.g.a de var mye mindre robuste/skjøre ved ting andre kyllinger normalt ville kunne overleve). I den situasjonen du beskriver med kyllingene, virker det ikke som mannen din kunne ha gjort noe fra eller til i forhold til dens liv. Også når du skriver at han ikke blir sint mer enn 1-2 ganger årlig, så er åpenbart mannen din langt mer forutsigbar og stabil i humøret enn de aller aller fleste. Så jeg vil si som de fleste her at dette ikke er noen skilsmissegrunn i hvert fall. Håper du har fått spist en god middag nå! P.S: Godt du ikke har papegøye i alle fall. Da måtte du i hvert fall kjøpt hørselvern 0 Siter
Gjest BipolarII...jeg visst Skrevet 11. desember 2010 Skrevet 11. desember 2010 Hei! Han sier det vil være en utmerket ide, det var han som foreslo slike med innebygd radio, jeg sa jeg vil ikke ha radio, men han sa jo det er fint. Han har muligens veldig godt humør min mann. Hehe ja det tror jeg han må ha. Nå er sinnet hans gått over. Så da er det ikke forhøyet adrenaling lenger. Ser du, nå tar han det hele veldig sporty, synes jeg. P.S: Om du skal ha hørselvern, ville jeg styrt unna de med radio. Kan bli veldig bråkete om de spiller Black Metall på radioen f.eks. 0 Siter
Gjest BipolarII...jeg visst Skrevet 11. desember 2010 Skrevet 11. desember 2010 Hei! Min mann syns det var en god ide og sier han skall kjøpe de selv til neste gang kanskje om et halvt år eller et år at han blir sint på meg. Da kan jeg ta de på nettopp når jeg mener han hever stemmen over et akseptabelt lydnivå sier han. Han ler vist og syns dette er morsomt, jeg skal få sånne med innebygd radio. Da kan dere ta en time out. Du mer øreklokker og han får tid til å roe seg ned. Så kan dere få snakket rolig og fredeligere sammen når noe ev. kommer opp om 12 måneder. 0 Siter
Gjest BipolarII...jeg visst Skrevet 11. desember 2010 Skrevet 11. desember 2010 Hei! Takk for det, jeg klarer ikke å komme ut av slike spor selv, men min psykiater får meg ut av dem, men hun skal jeg ikke til på lenge. Jeg har fått mye å tenke på og det vil jeg dere skal vite jeg tar alvorlig. Takk:) Så fint med respons til alle som har gitt svar til deg Tråden din engasjerte mange her! 0 Siter
Mandolaika Skrevet 11. desember 2010 Skrevet 11. desember 2010 Hamstere er ekle, men marsvin er jaggu 100 ganger verre. Fysj! Tror forresten jeg husker diskusjonen om den feriepassinga fra i sommer. Jeg skrev ikke noe om den feriepassinga her på DOL, men husker et annet nick som gjorde det, var noe om at hun trodde eksen ikke kom til å hente dyret igjen etter ferien osv. Husker ikke hvilket nick det var. 0 Siter
Mandolaika Skrevet 11. desember 2010 Skrevet 11. desember 2010 Hei! Okey, jeg begynner å forstå. Men jeg liker ikke mennesker som snakker nedsettende om marsvin og hamstere! "Men jeg liker ikke mennesker som snakker nedsettende om marsvin og hamstere!" Snakker ikke nedsettende om dem, er bare ikke så glad i dem. Hvis du konkluderer med at du ikke liker et menneske bare av den grunn, så deg om det. :-) 0 Siter
Gjest hambro Skrevet 11. desember 2010 Skrevet 11. desember 2010 Hei! Ja jeg skal tenke på det, takk. Jeg vet godt at det ikke er enkelt å tenke sånn når man er på sitt mest opprørte, altså - jeg kan bli ganske så sint selv, og da blir jeg sta og insisterende på mitt syn. Men jeg er blitt flinkere med årene til å beklage det i etterkant hvis jeg innser at jeg har vært urimelig :-) 0 Siter
Madelenemie Skrevet 13. desember 2010 Forfatter Skrevet 13. desember 2010 Ok, da skjønner jeg bedre situasjonen. Jøss, så for meg undulater eller nympefarakitter jeg:) Så på TV om en som hadde masse kyllinger (kyllingfarm). Det var visst ikke helt uvanlig at noen av de bare døde. Trist da. Særlig ved egen kyllingoppdredt der det kunne være fare for innavl, ville kyllinger bli mye mer i risiko og flere dø enn vanlig. (P.g.a de var mye mindre robuste/skjøre ved ting andre kyllinger normalt ville kunne overleve). I den situasjonen du beskriver med kyllingene, virker det ikke som mannen din kunne ha gjort noe fra eller til i forhold til dens liv. Også når du skriver at han ikke blir sint mer enn 1-2 ganger årlig, så er åpenbart mannen din langt mer forutsigbar og stabil i humøret enn de aller aller fleste. Så jeg vil si som de fleste her at dette ikke er noen skilsmissegrunn i hvert fall. Håper du har fått spist en god middag nå! P.S: Godt du ikke har papegøye i alle fall. Da måtte du i hvert fall kjøpt hørselvern Hei! Jeg sa jo jeg ønsker meg nymfeparakitt til jul! den hører til papagøyer, deres lyder liker jeg, ikke noe problem, det er asfaltknusere, barneskrik,og sinte ektemenn osv... jeg ikke liker så godt. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 13. desember 2010 Forfatter Skrevet 13. desember 2010 Hehe ja det tror jeg han må ha. Nå er sinnet hans gått over. Så da er det ikke forhøyet adrenaling lenger. Ser du, nå tar han det hele veldig sporty, synes jeg. P.S: Om du skal ha hørselvern, ville jeg styrt unna de med radio. Kan bli veldig bråkete om de spiller Black Metall på radioen f.eks. Hei! Ja jeg sa til min mann nå, "Du kjøper ikke sånne med radio", men han smiler bare. Uansett trenger jeg jo ikke å skru på radioen, jeg liker ikke uventet musikk! 0 Siter
Madelenemie Skrevet 13. desember 2010 Forfatter Skrevet 13. desember 2010 Da kan dere ta en time out. Du mer øreklokker og han får tid til å roe seg ned. Så kan dere få snakket rolig og fredeligere sammen når noe ev. kommer opp om 12 måneder. Hei! Ja min mann sa, det er nå ikke mer enn hver sjette måned at jeg blir så sint på deg. Siden han har bedre tidsfølelse enn meg må jeg forholde meg til det han sier. 0 Siter
Madelenemie Skrevet 13. desember 2010 Forfatter Skrevet 13. desember 2010 Så fint med respons til alle som har gitt svar til deg Tråden din engasjerte mange her! Hei! ja men til og begynne med irriterte det meg litt at ingen forstod meg bedre, men nå skjønner jeg hvorfor, for jeg var vist urimelig. Det sa en venninne med asperger syndrom, hun sa jeg skulle be min mann om unnskyldning, men det kan jeg ikke gjøre før jeg skjønner at jeg virkelig gjorde noe galt. Det var jo tross alt han som bråkte inn i mine ører, men jeg skjønner at han mistet beherskelsen, men hyggelig var det ikke for mine ører.!! 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.