Taler kroppen til oss?

[Gjest Hudkreft]

1. Tilfeldigheter

2. Den enorme lettelsen du fikk over at du nå var kreftfri spiller kraftig inn på psyken.

3. Milde - moderate depresjoner går ofte over av seg selv uten behandling.

''1. Tilfeldigheter 2. Den enorme lettelsen du fikk over at du nå var kreftfri spiller kraftig inn på psyken. 3. Milde - moderate depresjoner går ofte over av seg selv uten behandling.''

Dine forslag 1 og 3 i kombinasjon kan være en mulighet. At depresjonen (jeg har ikke vært deprimert før, men antar at mild eller moderat er riktig benevnelse) gikk over av seg selv, og at det tilfeldigvis gikk over akkurat i det kreftcellene ble fjernet. Det virker som om du har litt kunnskap om depresjoner. Er det vanlig at de går over så brått? Jeg ville trodd at ubehandlet ville de gå over gradvis, over tid?

Som du ser av svaret mitt til nick lenger oppe, så har jeg ikke noen tro på alternativ 2. Siden denne diagnosen var langtfra så skremmende som den jeg fikk i høst, og lettelsen tilsvarende mindre.

[hvorfor skjer dette??]

''1. Tilfeldigheter 2. Den enorme lettelsen du fikk over at du nå var kreftfri spiller kraftig inn på psyken. 3. Milde - moderate depresjoner går ofte over av seg selv uten behandling.''

Dine forslag 1 og 3 i kombinasjon kan være en mulighet. At depresjonen (jeg har ikke vært deprimert før, men antar at mild eller moderat er riktig benevnelse) gikk over av seg selv, og at det tilfeldigvis gikk over akkurat i det kreftcellene ble fjernet. Det virker som om du har litt kunnskap om depresjoner. Er det vanlig at de går over så brått? Jeg ville trodd at ubehandlet ville de gå over gradvis, over tid?

Som du ser av svaret mitt til nick lenger oppe, så har jeg ikke noen tro på alternativ 2. Siden denne diagnosen var langtfra så skremmende som den jeg fikk i høst, og lettelsen tilsvarende mindre.

Jeg har en del år med medisinsk utdannelse på baken, så får nå håpe litt av det jeg lærte henger igjen :-)

Nei, depresjoner går ikke over plutselig, det har du rett i (ser du har stilt spørsmål om det på psykiatri). Jeg tror likevel ikke en skal se bort fra at det å få vite at NÅ er du kreftfri, gir en enorm lettelse som kan snu mye.

Jeg er klar over det er lett å synse på nettet, og kan hende jeg etter å ha pratet med deg face to face ville kommet til en annen "konklusjon". Kall dette gjerne kvalifisert gjetning.

Jeg forstår også godt at du trekker den slutningen du har gjort, jfr din teori om kroppen taler til oss. Ut fra dine neste innlegg forstår jeg jo at du ikke er så "alternativ" (misforstå meg rett), som jeg trodde. Dermed er kanskje ikke en diskusjon om teoriers validitet det vi skal drive her. Uansett, selv om jeg er dypt uenig med deg akkurat der, er jeg likevel nysgjerrig på hvor sterkt du tror på dette etc (jfr tidl spørsmål).

Kall meg gjerne forståsegpåer. Jeg heller mer mot nysgjerrighets-seg-påer :-)

[Gjest heltnaturlig]

Uten tvil sier mannen min på sidelinja her! Den sier "rooooam" når den vil ha mat, den sier "zzzzsluhmra" når den er trøtt, "hey hey.." når den er kåt.. og "uhhrk" når den brygger på noe.

Ikke noe overnaturlig i det. De signalene du tenker på er bare vage, de får deg til å reagere, men er subtile og du tenker at det er noe annet som gjør at du sjekker. Så, konklusjon, ja, og det er ikke spøkelser eller høyere makter i det.

[cathlin]

Jo, jeg tror at angst og depressive opplevelser ofte forteller om at det er noe med måten man lever på som ikke er bra.

Har heldigvis ikke opplevd det i særlig grad når det gjelder fysisk sykdom. Da skulle jeg i så fall ha dødd hundrevis av ganger.

[Gjest Hudkreft]

Jo, jeg tror at angst og depressive opplevelser ofte forteller om at det er noe med måten man lever på som ikke er bra.

Har heldigvis ikke opplevd det i særlig grad når det gjelder fysisk sykdom. Da skulle jeg i så fall ha dødd hundrevis av ganger.

Det høres egentlig rimelig ut at kropp og sjel hører sammen. Jeg vet at for mye stress og bekymringer kan gi seg utslag på kroppen, så det er vel egentlig ikke så rart om det også går motsatt vei.

[Gjest Hudkreft]

Jeg har en del år med medisinsk utdannelse på baken, så får nå håpe litt av det jeg lærte henger igjen :-)

Nei, depresjoner går ikke over plutselig, det har du rett i (ser du har stilt spørsmål om det på psykiatri). Jeg tror likevel ikke en skal se bort fra at det å få vite at NÅ er du kreftfri, gir en enorm lettelse som kan snu mye.

Jeg er klar over det er lett å synse på nettet, og kan hende jeg etter å ha pratet med deg face to face ville kommet til en annen "konklusjon". Kall dette gjerne kvalifisert gjetning.

Jeg forstår også godt at du trekker den slutningen du har gjort, jfr din teori om kroppen taler til oss. Ut fra dine neste innlegg forstår jeg jo at du ikke er så "alternativ" (misforstå meg rett), som jeg trodde. Dermed er kanskje ikke en diskusjon om teoriers validitet det vi skal drive her. Uansett, selv om jeg er dypt uenig med deg akkurat der, er jeg likevel nysgjerrig på hvor sterkt du tror på dette etc (jfr tidl spørsmål).

Kall meg gjerne forståsegpåer. Jeg heller mer mot nysgjerrighets-seg-påer :-)

''Uansett, selv om jeg er dypt uenig med deg akkurat der, er jeg likevel nysgjerrig på hvor sterkt du tror på dette etc ''

Uenighet har jeg ikke noe i mot, det er spennende å diskutere så lenge det foregår på en saklig og respektfull måte. Da kan man få utvidet sin horisont og lære nytt. Jeg fikk piggene ut etter dine første innlegg, fordi jeg trodde du bare var ute etter å sette meg i bås og "ta" meg.

Hvor sterkt jeg tror på dette? Tja, ikke godt å si. Som jeg skrev i hovedinnlegget, dette er en teori jeg ønsker å få testet, ved å høre andres erfaringer. Det er helt forferdelig å gå og kjenne på at man ikke har det bra, uten å finne noen grunn. Det syns jeg er verre enn å vite hvorfor man er fortvilet, for da kan man gjøre noe med det. Nå har jeg som sagt vært deprimert i over et halvt år, og plutselig er jeg meg selv igjen, på et tidspunkt som faller sammen med at jeg får fjernet hudkreft.

Jeg hadde nok vært sikrere i min sak på at det var en sammenheng, om det var en annen krefttype. Nå lurer jeg på om kreftceller i huden virkelig er alarmerende nok til å gi så kraftige signal at man kan bli så satt ut som jeg har vært. Jeg ville følt meg sikrere på det, om det for eksempel var kreft i mage eller tarm.

Samtidig så ønsker jeg å tro at hudkreften er forklaringen. For da betyr det at jeg er kvitt depresjonen for godt (med mindre det skulle vise seg at ikke alle kreftcellene ble fjernet. Jeg skal gå til kontroll i to år.)

Så min agenda for denne tråden, er nok at jeg håper at mange skal komme med erfaringer som støtter min teori, slik at jeg blir overbevist. Samtidig er jeg åpen for den lille stemmen som forteller meg at jeg er vel optimistisk, og likevel må tusle til lege og få hjelp mot depresjon.

Takk og lov er jeg også i dag "mitt gode gamle meg" uten depresive tanker. Måtte det bare vare!

[Gjest opplevddetselv]

Jeg tror ikke at kroppen taler til oss, på noe mystisk vis, men jeg tror at kroppen sender signaler når noe er galt, og at underbvisstheten kan fange opp disse signalene lenge før vi faktisk bli bevisst det som skjer. Og at man da kan reagere med uro, udefinert angst, følelse av at noe er feil osv.

Rein fysilologi, men ¨på et så tidlig stadium at vi ikke blir det bevisst ennå.

[Gjest den falske hypokonder]

Det er vel nå engang sånn at vi mennesker kjenner vår egen kropp best, selv om legene som oftest kaller oss hypokondere bak våres rygg.

Har selv hatt den opplevelsen, og kjenne eller vite at det er noe i kroppen din som ikke skal være der, og ikke møtt respekt hos lege, men blir hufset bort som en hypokonder.

Men man kjenner fortsatt kroppen sin best selv, og kjenner og vet om når noe er galt med "systemet" sitt.

Heldivis hørte jeg aldri på legen som kalte meg hypokonder, for da hadde jeg ikke levd her pr idag...

Og skal til min siste sjekk den 21, og håper på jeg da er kreft fri

[Rith]

Men hadde du da gått lenge uten prevensjon, eller kuttet du prevensjonen akkurat da du bestemte at du ville bli gravid?

Jeg har nesten aldri brukt prevensjon, av helsemessige årsaker.

Så jeg tenker at når man har hatt fast partner først i 8 år før første graviditet, så videre i 5 år til før neste graviditet så er det litt merkelig. Men jeg bestemte meg rett og slett

[Gjest Hulderen]

Jeg har nesten aldri brukt prevensjon, av helsemessige årsaker.

Så jeg tenker at når man har hatt fast partner først i 8 år før første graviditet, så videre i 5 år til før neste graviditet så er det litt merkelig. Men jeg bestemte meg rett og slett

Ja, da er jeg enig i at det er veldig merkelig. Jeg har hørt om venninner som har merket det, den dagen de ble garvide (at de kjente eggløsning under samleie, tenkte at: oj, nå blir jeg gravid og fikk rett), men du er den første jeg har hørt som har bestemt seg for når hun skulle bli gravid. Høres utrolig greit ut. Skulle ønske jeg kunne gjøre tilsvarende. Altså at jeg kunne la være å bruke prevensjon og ikke bli gravid fordi jeg ikke ville det.

[Gjest Hudkreft]

Det er vel nå engang sånn at vi mennesker kjenner vår egen kropp best, selv om legene som oftest kaller oss hypokondere bak våres rygg.

Har selv hatt den opplevelsen, og kjenne eller vite at det er noe i kroppen din som ikke skal være der, og ikke møtt respekt hos lege, men blir hufset bort som en hypokonder.

Men man kjenner fortsatt kroppen sin best selv, og kjenner og vet om når noe er galt med "systemet" sitt.

Heldivis hørte jeg aldri på legen som kalte meg hypokonder, for da hadde jeg ikke levd her pr idag...

Og skal til min siste sjekk den 21, og håper på jeg da er kreft fri

Takk for at du delte din historie. Det viser hvor viktig det er å stole på kroppens signaler! Du var flinkere enn meg, for i høst så godtok jeg det, når jeg fikk resultatene om at føflekken var godartet, jeg tenkte ikke på å gå videre og sjekke om sårene som ikke ville gro var hudkreft, når legen min påstod at det bare var normale hudforandringer. Jeg hadde flaks, som skulle til en vanlig føflekksjekk såpass kort tid etter.

Godt å høre at du stod på. Lykke til, håper inderlig du får den gode beskjeden ved neste kontroll.

[Rith]

Ja, da er jeg enig i at det er veldig merkelig. Jeg har hørt om venninner som har merket det, den dagen de ble garvide (at de kjente eggløsning under samleie, tenkte at: oj, nå blir jeg gravid og fikk rett), men du er den første jeg har hørt som har bestemt seg for når hun skulle bli gravid. Høres utrolig greit ut. Skulle ønske jeg kunne gjøre tilsvarende. Altså at jeg kunne la være å bruke prevensjon og ikke bli gravid fordi jeg ikke ville det.

Jeg føler meg likevel ikke så trygg på at jeg ikke blir gravid om jeg ikke ønsker det, men det er nå likevel merkelig.

Så det blir jo spennende å se, om det blir noen tredje gang og om jeg bestemmer meg på forhånd da også.

Fornuften sier jo en ting, men følelsen er så veldig sterk at fornuften antagelig viker. Selv når jeg skriver dette så sier følelsen: Den viker!

[Gjest Hudkreft]

Jeg føler meg likevel ikke så trygg på at jeg ikke blir gravid om jeg ikke ønsker det, men det er nå likevel merkelig.

Så det blir jo spennende å se, om det blir noen tredje gang og om jeg bestemmer meg på forhånd da også.

Fornuften sier jo en ting, men følelsen er så veldig sterk at fornuften antagelig viker. Selv når jeg skriver dette så sier følelsen: Den viker!

Gjett om du må fortelle det på dol, når du blir gravid neste gang! Og om du hadde bestemt det eller ikke :-)

[Rith]

Gjett om du må fortelle det på dol, når du blir gravid neste gang! Og om du hadde bestemt det eller ikke :-)

Det er ikke noe jeg snakker så høyt om, jeg snakker om det til mennesker nær meg som også er åpne til at alt i livet ikke er sort og hvitt.

Spørs om jeg ikke ville ha fått en del krasse tilbakemeldinger fra mennesker med helt andre erfaringer rundt det å få barn, men jeg skal prøve å huske at du hadde syns det var interessant å vite

[Gjest Hudkreft]

Det er ikke noe jeg snakker så høyt om, jeg snakker om det til mennesker nær meg som også er åpne til at alt i livet ikke er sort og hvitt.

Spørs om jeg ikke ville ha fått en del krasse tilbakemeldinger fra mennesker med helt andre erfaringer rundt det å få barn, men jeg skal prøve å huske at du hadde syns det var interessant å vite

Takk, det setter jeg pris på!

[hvorfor skjer dette??]

''Uansett, selv om jeg er dypt uenig med deg akkurat der, er jeg likevel nysgjerrig på hvor sterkt du tror på dette etc ''

Uenighet har jeg ikke noe i mot, det er spennende å diskutere så lenge det foregår på en saklig og respektfull måte. Da kan man få utvidet sin horisont og lære nytt. Jeg fikk piggene ut etter dine første innlegg, fordi jeg trodde du bare var ute etter å sette meg i bås og "ta" meg.

Hvor sterkt jeg tror på dette? Tja, ikke godt å si. Som jeg skrev i hovedinnlegget, dette er en teori jeg ønsker å få testet, ved å høre andres erfaringer. Det er helt forferdelig å gå og kjenne på at man ikke har det bra, uten å finne noen grunn. Det syns jeg er verre enn å vite hvorfor man er fortvilet, for da kan man gjøre noe med det. Nå har jeg som sagt vært deprimert i over et halvt år, og plutselig er jeg meg selv igjen, på et tidspunkt som faller sammen med at jeg får fjernet hudkreft.

Jeg hadde nok vært sikrere i min sak på at det var en sammenheng, om det var en annen krefttype. Nå lurer jeg på om kreftceller i huden virkelig er alarmerende nok til å gi så kraftige signal at man kan bli så satt ut som jeg har vært. Jeg ville følt meg sikrere på det, om det for eksempel var kreft i mage eller tarm.

Samtidig så ønsker jeg å tro at hudkreften er forklaringen. For da betyr det at jeg er kvitt depresjonen for godt (med mindre det skulle vise seg at ikke alle kreftcellene ble fjernet. Jeg skal gå til kontroll i to år.)

Så min agenda for denne tråden, er nok at jeg håper at mange skal komme med erfaringer som støtter min teori, slik at jeg blir overbevist. Samtidig er jeg åpen for den lille stemmen som forteller meg at jeg er vel optimistisk, og likevel må tusle til lege og få hjelp mot depresjon.

Takk og lov er jeg også i dag "mitt gode gamle meg" uten depresive tanker. Måtte det bare vare!

:-)

Jeg liker tankegangen din!

Det hadde selvsagt vært særdeles intrikat og fascinerende om man kunne få depresjon som et paraneoplastisk fenomen som følge av basalcellecarcinom. Det ville nok mer vært en problemstilling gjenstand for diskusjon i en viss serie som går kl 21.40 om onsdager på NRK1.

I forrige episode var det forøvrig om en ungdom det tørnet for uten noen forklarlig grunn. Det viste seg han hadde et malignt melanom, og det var det kroppen reagerte på. Litt mer alvorlig enn med deg, men du er ikke første som tenker i de baner du gjør :-)

[Gjest Hudkreft]

:-)

Jeg liker tankegangen din!

Det hadde selvsagt vært særdeles intrikat og fascinerende om man kunne få depresjon som et paraneoplastisk fenomen som følge av basalcellecarcinom. Det ville nok mer vært en problemstilling gjenstand for diskusjon i en viss serie som går kl 21.40 om onsdager på NRK1.

I forrige episode var det forøvrig om en ungdom det tørnet for uten noen forklarlig grunn. Det viste seg han hadde et malignt melanom, og det var det kroppen reagerte på. Litt mer alvorlig enn med deg, men du er ikke første som tenker i de baner du gjør :-)

''Jeg liker tankegangen din!''

Takker :-)

''I forrige episode var det forøvrig om en ungdom det tørnet for uten noen forklarlig grunn. Det viste seg han hadde et malignt melanom, og det var det kroppen reagerte på. Litt mer alvorlig enn med deg, men du er ikke første som tenker i de baner du gjør :-)''

Er det Åndenes Makt du tenker på? Jeg har enda ikke sett en hel episode av den serien, bare switchet forbi. Men det programmet fikk jeg lyst å se. Satser på at jeg kan finne det på nettet. Takk for tipset :-)

[Gjest Hudkreft]

:-)

Jeg liker tankegangen din!

Det hadde selvsagt vært særdeles intrikat og fascinerende om man kunne få depresjon som et paraneoplastisk fenomen som følge av basalcellecarcinom. Det ville nok mer vært en problemstilling gjenstand for diskusjon i en viss serie som går kl 21.40 om onsdager på NRK1.

I forrige episode var det forøvrig om en ungdom det tørnet for uten noen forklarlig grunn. Det viste seg han hadde et malignt melanom, og det var det kroppen reagerte på. Litt mer alvorlig enn med deg, men du er ikke første som tenker i de baner du gjør :-)

Av dagens TV-program ser jeg at jeg tok feil, det var House du mente, sant? Den serien har jeg sett en del på. Men dessverre ikke det programmet du viser til. Hadde vært morsomt å høre House sine kommentarer, temmelig skarpe, går jeg ut fra ;-)

Jeg har søkt, men det ser ikke ut til at House-serien ligger ute på nett.

[hvorfor skjer dette??]

Av dagens TV-program ser jeg at jeg tok feil, det var House du mente, sant? Den serien har jeg sett en del på. Men dessverre ikke det programmet du viser til. Hadde vært morsomt å høre House sine kommentarer, temmelig skarpe, går jeg ut fra ;-)

Jeg har søkt, men det ser ikke ut til at House-serien ligger ute på nett.

Med litt flittig søking på diverse download-sider, finner du den sikkert. Hvordan du gjør det, aner jeg derimot ikke. Jeg har alle sesongene på DVD :-)