Hei jeg lever med en bombe

[Gjest Anonym bruker]

Jeg og kona har en lang historie. Vi er gift på 4. året. Jeg gjorde noe dumt mens vi var sammen før vi ble gift som involverte en veninne av henne. Dette ble et sjokk for henne men hun ville fortsette vårt forhold. Bare måneder etter vi var gift begynte hun å vise seg voldelig mot meg.Historiene var de samme. Jeg har gjort noe grusomt mot henne og hun ville ha hevn. Når det var på sitt værste kunne jeg ta vann i koppen uten å ha skje der først, og hun slo meg for det. Når vi hadde slike hendelser så dro jeg og ble borte en dag. Grunnen er at jeg er rett og slett for redd til å være tilstede, jeg har ikke kontroll på hva som kan skje. Etter en hendelse tidlig i 2009 dro hun til psykolog i hjemlandet sitt og fikk hjelp. De snakket om at hun bare tålte noen "farger". Dersom jeg har forstått ting rett fra hva jeg har lest på internett så er det tvangstanker hun har hatt, men jeg vet ikke. De fortalte meg ingen diagnose, og hun har ikke fortalt meg det heller. Hun ble betydelig bedre og vi hun kom hjem. Hun har hatt noen tilbakefall der hun har angrepet meg for at jeg f.eks ikke har forstått nøyaktig hva hun mente og hun har nektet å bruke andre ord på hva hun mente og forslagene mine falt ikke i smak. Ting så ut til å endre seg og hun ble gravid. Under graviditeten hadde hun et tilbakefall og en historie. Denne historien er forskjellig hos oss. Jeg husker den slik at hun nektet å snakke med meg og kalte meg hele tiden for idiot (det gjør hun foresten konsekvent når hun er uenig med meg i noe). Jeg tok tak i armen på henne og snudde henne for hun skulle snakke til meg. Da slo hun til meg og jeg slo tilbake i armen på henne. Jeg sa til henne jeg tåler ikke så mye lengre, jeg kan ikke godta det du gjør til meg. Så gikk hun ut i sinne. Jeg følte meg sikker på at hun ville forsøke å banke meg så snart hun var tilbake og jeg dro også. Jeg sendte henne en tekstmelding og sa nå var jeg ute hun kunne dra hjem. Jeg ble borte en natt. Som sagt nå var hun gravid. Hennes historie er at jeg slo først, hun slo tilbake og jeg slo igjen. Hun fortalte meg det i går. Vi har fått barnet og vi har hennes mor på besøk til å hjelpe oss. Etter å fortalt meg at jeg slo henne, så la hun til. Barnet liker deg ikke for hun vet hva du har gjort. Så kommer det som skremmer meg. Når min mor ikke er her så skal jeg... så stoppet hun. Jeg gjør det ikke for meg men for og barnets navn . Så begynte hun gjentagende å si at jeg hadde sagt det var en lekse det som skjedde og at hun hadde lært sin lekse. Eller sagt slik som hun sa det på engelsk til meg " I learned my lesson from you". Jeg sa det eksisterte ingen lekse. Jo sa hun, jeg hadde sagt det var en lekse at hun måtte forstå at hun gjorde andre vondt.Dette er helt mulig jeg har sagt under historien som skjedde mens hun var gravid. Jeg sa til henne at om hun begynner slik som før så må jeg bare forlate henne. Hun sa jeg kan dra når som helst, hun tar bare barnet. Flere ganger underveis sa hun ta hun hadde lært sin lekse. Jeg spurte om hun hadde lyst å gå til psykolog. Hun svarte nei. Jeg vet hun har lagt opp til noe som jeg ikke vet hva er. Noe sier meg at hun skal forsøke å banke meg når moren har dratt, men jeg vet ikke. Jeg er helt rådløs. Aner ikke hva jeg skal gjøre og jeg har et barn å tenke på i tillegg.

[nitty-gritty]

Som mann i denne situasjonen har du et gigantisk problem. Det finnes et krisesenter (eller noen få) som tar i mot menn, om du har behov for det. Dessverre er det slik at selv om du flytter til krisesenter, så er det ingen automatikk i at du tar med deg barnet. Kvinner kan rettferdiggjøre barns flytting fra hjemmet med et krisesenter-opphold, men den samme oppfatningen gjelder ikke for menn.

Jeg synes du skal søke hjelp hos fastlegen din, i første omgang.

[rose23]

Jeg var sammen med en fyr en stund som spraket til meg i magen i fylla... da var det over og ut med han. Ingen, verken menn eller kvinner, skal finne seg i å bli utsatt for vold. Det finnes absolutt ingen formidlende omstendigheter for å godta slikt. Jeg ville forlatt forholdet fort som f. og konsentrert meg videre om at ungen ikke skal bli utsatt for vold i framtiden...

[Gjest Liten løve]

Du må komme deg vekk fra henne. Her er det ikke noe håp om varig bedring. Kvinnen er en psykopat.

Krev hovedomsorg for barnet. Hvis ikke vil sannsynligvis barnet ditt oppleve det du har opplevd til nå.