Obs, syteinnlegg.

[Gjest takler ikke dette]

Vet ikke hvordan jeg kan forklare dette. Jeg har et liv som jeg ikke liker. Svinger opp og ned, har idag en forferdelig angst igjen. Jeg har fått all den behandling jeg kan forlange og kreve. Medisiner i fleng og psykolog å prate med.

Når jeg da i årevis har holdt på sånn, vært syk og ingenting virker, er det lov å få slippe dette livet? Er det meningen at jeg skal leve sånn og ha smerter så ille at jeg ikke holder ut:

I dag er alle sinte på meg i tillegg. Ingen liker meg, det lukter råttent av meg og det oser røyk ut av meg. Alle ser på meg hva som er galt, ingen hilser, alle gjør narr av meg.

Jeg har en stående avtale om å kontakte behandler om jeg blir verre. Det jeg vet er at ingenting hjelper på dette, så hvorfor skal jeg da kontakte noen? Dessuten har jeg gått så mange år i behandling at jeg bør skamme meg. Jeg er voksen og bør greie meg selv og slutte og syte og bære meg.

En annen ting jeg også er sikker på og det er at jeg makter ikke å leve sånn som dette, jeg ønsker ikke å leve.

[meira]

Kjære deg- Du skal ikke skamme deg over å ikke takle livet, selv om du er voksen.Når man sliter, er det veldig fort gjort å gi seg selv skylden for alt.

Synes du bør ta kontakt med behandleren din. Kanskje det kan lette noe? Hva med å skrive ned følelser og tanker i en egen liten bok? Det er kanskje viktig å ikke undervurdere de enkle ting når man sliter. Ut å gå tur, få i seg mat, hvile-Ta kontakt med noen du kjenner, og prate litt.

Håper du får det bedre. Det er slitsomt å føle at livet bare besår av smerte. Har det slik selv, men forsøker å få en rutine på det jeg skrev over. Særlig at jeg er litt på hugget med å gjøre avtaler med venner. Om ikke annet, bare ta en kopp kaffe sammen.

Mvh

[Gjest takler ikke dette]

Kjære deg- Du skal ikke skamme deg over å ikke takle livet, selv om du er voksen.Når man sliter, er det veldig fort gjort å gi seg selv skylden for alt.

Synes du bør ta kontakt med behandleren din. Kanskje det kan lette noe? Hva med å skrive ned følelser og tanker i en egen liten bok? Det er kanskje viktig å ikke undervurdere de enkle ting når man sliter. Ut å gå tur, få i seg mat, hvile-Ta kontakt med noen du kjenner, og prate litt.

Håper du får det bedre. Det er slitsomt å føle at livet bare besår av smerte. Har det slik selv, men forsøker å få en rutine på det jeg skrev over. Særlig at jeg er litt på hugget med å gjøre avtaler med venner. Om ikke annet, bare ta en kopp kaffe sammen.

Mvh

Tusen takk for at du svarte. Jeg forsøker alt jeg kan å være positiv, men det er som om jeg har fallt nedi et sort hull-igjen. Lurer på om det er medisinene som gjør meg sånn.

Jeg forsøker å ta kontakt med venner, men det går ikke helt bra nå. Tolker alt i negativ retning og at de ikke liker meg. Tror jeg må slutte og skrive her inne også. Blir bare sykere. Nå tror jeg at alle vet hvem jeg er og alle viker fra meg. NHD er sint og lei av meg, hater meg.

Tror jeg har det bedre om jeg holder meg langt unna mennesker en stund. Jeg har BP, kanskje er det denne som slår meg ut?