Fortsatt uten medisiner

[rose23]

Tror det er snart 2 mnd siden jeg sluttet å medisiner. For to uker siden begynte jeg plutselig å ringe rundt til arbeidsgivere og fikk napp på en veldig spennende jobb. I morgen skal jeg dit og avtale arbeidsstart, arbeidsoppgaver, lønn etc. I over et halvt år har jeg ikke hatt noen ønsker eller noe jeg har hatt lyst til å gjøre... Men det har jeg nå :-)

Er ganske sikker på at jeg føler mer glede og lyst fordi jeg ikke står på stabiliserende og sløvendes medisiner. Smiler og ler mer nå, blir varm i hjertet når mennesker jeg kjenner dukker opp. Sangene på radioen er også blitt finere og jeg har tatt opp igjen en av mine kunsteriske hobbier og synes det er kjempekjekt.

Tre uker siden jeg hadde en svart og jævlig dag. Men om de kommer, så vet jeg at det hjelper å være sammen med glade, omsorgsfulle mennesker som forstår meg. Som også vet at humor kan være nok til å få meg i bedre humør igjen og at jeg neste dag kan være helt fin igjen :-)

Største problemet er at det er vanskelig å sove da hodet går i turbofart til langt ut i de små nattetimer. Donald Pocket er godt å ha for å roe ned tankene... Men noen netter har jeg lest tre pocketbøker uten å bli trøtt. Kommer ikke på bede løsninger... Jeg er fortsatt rimelig ung og kan ikke drive å putte i meg piller resten av livet for å sove.

Kan bli stresset av høye lyder og mye skrål på en gang. Noen ganger lukter alt 20 ganger sterkere... Men har funnet ut at toleransen for dette er avhengig av hvor trøtt og sliten jeg er... og at om jeg sover godt en natt, så er ikke dette plagsomt den neste.

So far, so good for dem som lurer :-)

[Gjest hvorfor ikke?]

Når jeg leser innlegget ditt begynner jeg å lure på hvorfor i all verden jeg bruker medisiner? Som du sier, de sløver deg ned, og ikke blir jeg bedre heller. Jeg får gjennombrudd av sykdom uansett. Så da kan kanskje jeg også kutte ut samtaler og medisiner.

[meira]

Hei- Så bra og høre at det går greit;) Selv skulle jeg ønske at jeg var i samme situasjon. For egen del gikk det veldig dårlig å kutte helt. Ønsker deg lykke til videre;)

Mvh

[meteora]

Så tøff du er som har greid dette!

Lykke til videre og i "ny" jobb. =)

[rose23]

Når jeg leser innlegget ditt begynner jeg å lure på hvorfor i all verden jeg bruker medisiner? Som du sier, de sløver deg ned, og ikke blir jeg bedre heller. Jeg får gjennombrudd av sykdom uansett. Så da kan kanskje jeg også kutte ut samtaler og medisiner.

Jeg vil ikke starte noen kampanje på Dol for å få folk til å slutte på medisiner. Jeg har diagnosen emsjonell ustabil personlighetsforstyrrelse, og det er veldig vanskelig å vite hva som er verst og best av å føle seg som et spøkelse eller ha psyke som en berg og dal bane. Første par ukene var det mange som mente jeg måtte begynne på igjen med en gang fordi formen ble så dårlig og ravnsvart. Alt er ikke rosa skyer, men jeg føler meg klart mer levende og engasjert. I stad følte jeg meg litt stresset av summingen i fryserommet på butikken, men den forsvinner nå når jeg går ut derifra.

Å skal en bli sterkere psykisk uten medisiner, må en også lære å finne teknikker på å holde ut, komme i godt humør igjen, sove, takle angst... angrer ikke på at jeg har sluttet nei :-) Men skal en slutte, må en også gjøre det i samarbeid med en behandler som har troen på at det går. Ser ikke poenget med å slutte i samtaler dersom de gir deg støtte i hverdagen.

Husker en psykolog på Amo-kurset spurte ut: Er det ingen som har et problem her? Å fokusere på det positive og det som går bra er minst like viktig synes jeg.