Det har skjedd.

[Gjest takler ikke dette]

Det jeg har fryktet mest siden jeg var 10 år har skjedd. Alle vet, venner av meg vet, det er synlig på meg. Noen har outet meg, helsevesenet er ikke til å stole på. De som liksom sa at jeg skulle stole på dem. Jeg ser det i øynene til folk at de vet. Hvor skal jeg gjøre av meg? Jeg blir helt alene, ingen vil snakke med meg, og livet er ikke verdt å leve.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Du bør vel ha noe mer konkret å holde deg til enn at du ser det i øynene til folk.

[Gjest takler ikke dette]

Du bør vel ha noe mer konkret å holde deg til enn at du ser det i øynene til folk.

Hvorfor snur alle seg bort når de ser meg, hvorfor er alle svarte i øynene? Det må synes på meg, jeg ser avsky i blikkene som følger meg, folk snur seg bort og ler. Dessuten vet jeg at min mann har snakket, og når noen vet så vet alle.

Det samme gjelder psykatrien. Selv om et par stykker sier de ikke skal snakke, er jeg sikker på at de gjør det. De sitter å ler av meg på vaktrommene rundt omkring.

Jeg har lyst til å dra et sted hvor ingen finner meg.

[Marilyn Monroe]

Hva er det de vet som er så forferdelig?

[nitty-gritty]

Hvorfor snur alle seg bort når de ser meg, hvorfor er alle svarte i øynene? Det må synes på meg, jeg ser avsky i blikkene som følger meg, folk snur seg bort og ler. Dessuten vet jeg at min mann har snakket, og når noen vet så vet alle.

Det samme gjelder psykatrien. Selv om et par stykker sier de ikke skal snakke, er jeg sikker på at de gjør det. De sitter å ler av meg på vaktrommene rundt omkring.

Jeg har lyst til å dra et sted hvor ingen finner meg.

Høres ut som du trenger AP eller å øke dosen. Snakk med behandleren din.

[Gjest takler ikke dette]

Hva er det de vet som er så forferdelig?

Tror ikke jeg har godt av å fortelle om dette, men jeg skal ta en sjanse. Kan vel ikke bli stort verre enn jeg er nå likevel.

Jeg har opplevd overgrep og voldtekt. Var 10 år da jeg ble voldtatt for første gang. Etter dette har jeg vært rar. I tillegg har jeg blitt mobbet en god del og dette tror jeg kommer av at jeg er anneledes enn alle andre. Jeg er liksom en slags "dyreart" som ingen vil ha noe med å gjøre. Det er synlig for alle hva som skjedde og enda idag kan folk se dette.

Jeg faller av og til ned i "et sort hull". Der blir jeg i noen dager, uker. Vet ikke hvordan jeg skal takle dette, overveier å forlate denne verden snart. Jeg har fått all den hjelp jeg kan få, ingenting hjelper. Jeg har sånne smerter som det ikke går an å leve med.

[Gjest takler ikke dette]

Høres ut som du trenger AP eller å øke dosen. Snakk med behandleren din.

Har forsøkt så mange forskjellige medisiner at legene har gitt meg opp. Jeg får ikke mere enn det jeg allerede har.

Holde ut, holde ut....skal livet bestå av dette?

[Marilyn Monroe]

Tror ikke jeg har godt av å fortelle om dette, men jeg skal ta en sjanse. Kan vel ikke bli stort verre enn jeg er nå likevel.

Jeg har opplevd overgrep og voldtekt. Var 10 år da jeg ble voldtatt for første gang. Etter dette har jeg vært rar. I tillegg har jeg blitt mobbet en god del og dette tror jeg kommer av at jeg er anneledes enn alle andre. Jeg er liksom en slags "dyreart" som ingen vil ha noe med å gjøre. Det er synlig for alle hva som skjedde og enda idag kan folk se dette.

Jeg faller av og til ned i "et sort hull". Der blir jeg i noen dager, uker. Vet ikke hvordan jeg skal takle dette, overveier å forlate denne verden snart. Jeg har fått all den hjelp jeg kan få, ingenting hjelper. Jeg har sånne smerter som det ikke går an å leve med.

Overgrepene og voldtekten er ikke din skyld. Det vet de som "skuler" på deg også. Mobbingen er heller ikke din skyld. Hvordan mener du at noe av dette er synlig for alle andre? Jeg kjenner flere som har blitt mobbet, men de har ikke synlige spor på dette.

Hvordan oppleves det å være i dette sorte hullet? Hvilken hjelp har du fått til nå? Går du på medisiner? Har du kontakt med hjelpeapparatet i dag?

[Gjest takler ikke dette]

Overgrepene og voldtekten er ikke din skyld. Det vet de som "skuler" på deg også. Mobbingen er heller ikke din skyld. Hvordan mener du at noe av dette er synlig for alle andre? Jeg kjenner flere som har blitt mobbet, men de har ikke synlige spor på dette.

Hvordan oppleves det å være i dette sorte hullet? Hvilken hjelp har du fått til nå? Går du på medisiner? Har du kontakt med hjelpeapparatet i dag?

Da jeg opplevde alt dette forlot de fleste vennene mine meg. De stengte meg ute. Jeg greide ikke å snakke på mange måneder etterpå og kunne derfor ikke ta igjen.

Hullet er sort, en stor, kjempevond angst som aldri slipper taket. Det er som å ha en kniv i magen og den forplanter seg til hele nervesystemet. Helt ut i huden. Tankene blir farvet deretter, jeg gjenopplever fortiden og greier ikke å "komme meg tilbake." Trenger nye briller.

Jeg har fått hjelp i mange år, håpløst tilfelle (

[hvorfor skjer dette??]

Hvorfor snur alle seg bort når de ser meg, hvorfor er alle svarte i øynene? Det må synes på meg, jeg ser avsky i blikkene som følger meg, folk snur seg bort og ler. Dessuten vet jeg at min mann har snakket, og når noen vet så vet alle.

Det samme gjelder psykatrien. Selv om et par stykker sier de ikke skal snakke, er jeg sikker på at de gjør det. De sitter å ler av meg på vaktrommene rundt omkring.

Jeg har lyst til å dra et sted hvor ingen finner meg.

Har du sett at de sitter og ler av deg på vaktrommene? Har noen konkret fortalt deg at de gjør det?

Det virker som om du er midt inne i en psykose. Bruker du medisiner nå?

[Gjest takler ikke dette]

Har du sett at de sitter og ler av deg på vaktrommene? Har noen konkret fortalt deg at de gjør det?

Det virker som om du er midt inne i en psykose. Bruker du medisiner nå?

Jeg bruker medisiner, AP. Likevel faller jeg ned i mørket ganske ofte. Tror det er medisinene som gjør meg syk, det og mennesker.

[hvorfor skjer dette??]

Jeg bruker medisiner, AP. Likevel faller jeg ned i mørket ganske ofte. Tror det er medisinene som gjør meg syk, det og mennesker.

Det har ikke slått deg at du kanskje ikke er godt nok medisinert, da?

[Gjest takler ikke dette]

Det har ikke slått deg at du kanskje ikke er godt nok medisinert, da?

Hei, ja, det har jo slått meg, men jeg øker og øker dosen og etter en stund faller jeg ned igjen. Tror dette kommer av ting som skjer i livet og som jeg ikke takler. Ingen medisiner kan løse slike problemer. Det er jeg som må få kontroll på meg selv og angsten min. Ikke enkelt når alt er bare kaos og rot. Nå har jeg fått hjelperne mine på plass igjen og føler meg mye tryggere. De hjelper meg så jeg får litt forfeste og ikke ramler helt av.