Gjest all I don`t won`t for christmas Skrevet 14. desember 2010 Skrevet 14. desember 2010 I går hadde jeg en skrekkelig angst og skrekk for mennesker og alt omkring meg. I dag er jeg også litt rar. Fortsatt angst, men den er litt bedre. Derimot opplever jeg noen rare ting. At ting rører på seg, at jeg "ser" ting som ikke er der. Jeg fornemmer at noen er rundt meg og passer på meg, altså noe usynlig. Jeg får beskjeder om å ta det med ro og at de passer på meg. Dette gjør meg også tryggere, jeg slapper mere av for alle menneskene som er ute etter meg. Dette har også skjedd meg før. Men hva er det egentlig? Jeg er lei av å ha det sånn, hva kommer det av? Fortell meg at dette ikke er noe farlig. Jeg har jo også perioder hvor jeg ikke er sånn og da fungerer jeg mye bedre også. Nå er jeg litt fjern, sover lite og liker ikke meg selv. 0 Siter
Gjest Gåten Skrevet 14. desember 2010 Skrevet 14. desember 2010 Har hatt det på samme måten, det er ikke farlig :-) 0 Siter
Gjest csdf Skrevet 14. desember 2010 Skrevet 14. desember 2010 Dette er absolutt noe en bør nevne for lege eller behandler. Høres ut som psykotiske symptomer. Tar du medisiner, da? 0 Siter
Gjest all I don`t won`t for christmas Skrevet 14. desember 2010 Skrevet 14. desember 2010 Dette er absolutt noe en bør nevne for lege eller behandler. Høres ut som psykotiske symptomer. Tar du medisiner, da? Har snakket med behandler om dette flere ganger. De sier det er normalreaksjoner på en del opplevelser jeg har hatt. Altså må jeg lære meg å leve med dette. Litt vanskelig i svingene når alt er sort. Kan liksom ikke se for meg et langt liv sånn som dette. 0 Siter
Gjest all I don`t won`t for christmas Skrevet 14. desember 2010 Skrevet 14. desember 2010 Har hatt det på samme måten, det er ikke farlig :-) Nei, det er sikkert ikke farlig, bare føler meg litt rar. De rundt meg "erter" meg for at de ikke får så mye kontakt med meg. Behandleren er lei av meg, jeg er vanskelig å behandle da jeg blir mye syk av forskjellige medisiner. Da har de liksom ikke mere å tilby. Bør jo egentlig ikke klage her inne heller, det hjelper så lite. 0 Siter
Gjest Gåten Skrevet 15. desember 2010 Skrevet 15. desember 2010 Nei, det er sikkert ikke farlig, bare føler meg litt rar. De rundt meg "erter" meg for at de ikke får så mye kontakt med meg. Behandleren er lei av meg, jeg er vanskelig å behandle da jeg blir mye syk av forskjellige medisiner. Da har de liksom ikke mere å tilby. Bør jo egentlig ikke klage her inne heller, det hjelper så lite. Ikke mer å tilby? Da får du søke alternative løsninger da... 0 Siter
Gjest all I don`t won`t for christmas Skrevet 15. desember 2010 Skrevet 15. desember 2010 Ikke mer å tilby? Da får du søke alternative løsninger da... Jeg er veldig alternativ i fra før. Har blitt healet og kjenner det er noen der omkring meg som passer på meg. Dette er vel den eneste måten jeg kan redde fornuften på. Jeg leser mye om alternative behandlinger og er medlem i en bokklubb. I tillegg driver jeg mye med oppmerksomhetstrening og meditasjon. Det hjelper faktisk ganske mye 0 Siter
Gjest Gåten Skrevet 15. desember 2010 Skrevet 15. desember 2010 Jeg er veldig alternativ i fra før. Har blitt healet og kjenner det er noen der omkring meg som passer på meg. Dette er vel den eneste måten jeg kan redde fornuften på. Jeg leser mye om alternative behandlinger og er medlem i en bokklubb. I tillegg driver jeg mye med oppmerksomhetstrening og meditasjon. Det hjelper faktisk ganske mye Skal vi treffes? ;-) Hehe, vi er litt like.. Jeg føler også jeg har noen med meg, og ja..de passer på. Er det slitsomt da? Alt trenger ikke være sykt heller, har med tro å gjøre 0 Siter
Gjest all I don`t won`t for christmas Skrevet 15. desember 2010 Skrevet 15. desember 2010 Skal vi treffes? ;-) Hehe, vi er litt like.. Jeg føler også jeg har noen med meg, og ja..de passer på. Er det slitsomt da? Alt trenger ikke være sykt heller, har med tro å gjøre Kan godt møtes ja :-). Nei, tror ikke det er sykdom det at jeg søker alternativ hjelp. Det er vel heller en måte å redde forstanden min på. Det er helst når jeg har en kjempestor angst og blir litt paranoid at jeg søker dette og fornemmer hjelperne rundt meg. Så de er nok der og passer på meg når jeg har det vondt . Dette har jeg opplevd i andre sammenhenger også. Som når jeg har blitt utsatt for en bilulykke og satt fast f.eks. Da var de der og passet på meg og roet meg ned. Kan si det sånn at de er mine venner når jeg føler meg helt forlatt og alle er fiendtlige og sinte på meg. Da trenger jeg noen som gir meg trygghet og omsorg . Sykt eller ikke, det er min måte å takle sykdom og hendelser i livet på. 0 Siter
Gjest Gåten Skrevet 15. desember 2010 Skrevet 15. desember 2010 Kan godt møtes ja :-). Nei, tror ikke det er sykdom det at jeg søker alternativ hjelp. Det er vel heller en måte å redde forstanden min på. Det er helst når jeg har en kjempestor angst og blir litt paranoid at jeg søker dette og fornemmer hjelperne rundt meg. Så de er nok der og passer på meg når jeg har det vondt . Dette har jeg opplevd i andre sammenhenger også. Som når jeg har blitt utsatt for en bilulykke og satt fast f.eks. Da var de der og passet på meg og roet meg ned. Kan si det sånn at de er mine venner når jeg føler meg helt forlatt og alle er fiendtlige og sinte på meg. Da trenger jeg noen som gir meg trygghet og omsorg . Sykt eller ikke, det er min måte å takle sykdom og hendelser i livet på. ''Kan si det sånn at de er mine venner når jeg føler meg helt forlatt '' Sånn er det for meg også, er glad de er der når de andre forsvinner/ svikter Og det jeg tror på har reddet min forstand, hvis jeg ikke hadde hatt min tro hadde virkelig livet vært et Helvete. Da var det jo ingen mening med alt som har hendt... Skulle gjerne vært venn med deg jeg, vi hadde sikkert hatt mye å prate om 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.