Blir alle invitert på reunionsparty?

[Gjest didntlikeit]

"Hvor lang man har kommet i livet" er totalt uinteressant.

Det flotte med20 års reunionsparty er at man er 20 år yngre på et blunk. Får høre samme musikk, får dele gamle historier og får danset og ledd til tull og tøys. Deilig å være 20-25 år yngre for en kveld eller evt en helg. :-)

Jeg har ikke noe sans for det,

drikking og fjasing... neh, jeg foretrekker nutiden :-)

[Gjest Upopulære Brunhilde]

"Det ville ihvertfall være enklere å finne en som heter Gurine Hesjestaurlien enn en som heter Bjørn hansen :-)"

Et ubestridelig faktum! :-)

''Det ville ihvertfall være enklere å finne en som heter Gurine Hesjestaurlien enn en som heter Bjørn hansen ''

Jeg er den eneste med mitt navn i Norge, så det kan ikke vært så vanskelig å finne meg. Spesielt ikke siden jeg vet hvor flere av mine gamle klasse "kamerater" bor. Men jeg ble ikke bedt! Var ikke populær nok. Min like upopulære venninne ble heller ikke bedt. Rart at det gjør vondt fortsatt, selv om jeg aldri hadde kommet til å gå.

[Gjest GPn]

''Det ville ihvertfall være enklere å finne en som heter Gurine Hesjestaurlien enn en som heter Bjørn hansen ''

Jeg er den eneste med mitt navn i Norge, så det kan ikke vært så vanskelig å finne meg. Spesielt ikke siden jeg vet hvor flere av mine gamle klasse "kamerater" bor. Men jeg ble ikke bedt! Var ikke populær nok. Min like upopulære venninne ble heller ikke bedt. Rart at det gjør vondt fortsatt, selv om jeg aldri hadde kommet til å gå.

Kanskje grunn til refleksjon. Må en opprettholde en adferd som gjør en upopulær?

[Angustia]

Kanskje grunn til refleksjon. Må en opprettholde en adferd som gjør en upopulær?

''Kanskje grunn til refleksjon. Må en opprettholde en adferd som gjør en upopulær?''

Må man opprettholde en adferd som mobbeoffer??

Nå blei jeg provosert og har lyst til å dele følgende historie:

For et par år siden satt jeg i arrangementskomiteen for 20-års-jubileum for ungdomsskolen. Vi var tre parallellklasser den gangen, og vi var var en fra hver klasse i "komiteen". Noe av det viktigste for oss var at ALLE skulle få invitasjon, og det var reine detektivarbeidet...

Sjøl om vi visste at "outsiderne" antakelig ikke kom til å komme, la vi ned stort arbeid for å spore disse opp.

Sjøl sleit jeg med "Anne Hansen" (tilfeldig valgt navn), endte opp med å skrive sms'er landet rundt for å finne ut om det var riktig "Anne". "Anne" blei mobba på skolen pga et dysfunksjonelt hjem, og hadde mye fravær - men jenta var det ingenting i veien med.

Jeg fikk etter hvert en telefon der ho forklarte hvorfor ho ikke ville komme, og ho begynte å fortelle om opplevelsen av grunnskolen og livet etter ungdomsskolen. Det var en hjerteskjærende samtale!

Etter ei stund følte jeg litt behov for å forsvare meg og sa noe slikt som at jeg ikke hadde deltatt i mobbinga. Svaret var at det var nesten det verste, siden jeg og "gjengen min" ignorerte henne fullstendig...

"Gjengen min" besto av 5 venninner som sto på barrikadene for Rød Ungdom, Kvinnefronten, SOS Rasisme osv, men altså ikke klarte å gi positiv oppmerksomhet, interaksjon eller inkludering til "Anne". Vi lukka øynene for den som var nærmest for "solidaritet".

"Anne" kom ikke på jubileet. Samtalen gav meg en solid tankevekker....

[Mandolaika]

''Det ville ihvertfall være enklere å finne en som heter Gurine Hesjestaurlien enn en som heter Bjørn hansen ''

Jeg er den eneste med mitt navn i Norge, så det kan ikke vært så vanskelig å finne meg. Spesielt ikke siden jeg vet hvor flere av mine gamle klasse "kamerater" bor. Men jeg ble ikke bedt! Var ikke populær nok. Min like upopulære venninne ble heller ikke bedt. Rart at det gjør vondt fortsatt, selv om jeg aldri hadde kommet til å gå.

Verste jeg har hørt. Jeg ville aldri blitt med på å arrangere noe som helst slikt, hvis noen skulle utelukkes fra å motta en invitasjon.

[Mandolaika]

''Det ville ihvertfall være enklere å finne en som heter Gurine Hesjestaurlien enn en som heter Bjørn hansen ''

Jeg er den eneste med mitt navn i Norge, så det kan ikke vært så vanskelig å finne meg. Spesielt ikke siden jeg vet hvor flere av mine gamle klasse "kamerater" bor. Men jeg ble ikke bedt! Var ikke populær nok. Min like upopulære venninne ble heller ikke bedt. Rart at det gjør vondt fortsatt, selv om jeg aldri hadde kommet til å gå.

Du sier det fortsatt gjør vondt og at du aldri hadde kommet til å gå. Kan det være at de skammer seg sånn over det de vet skjedde, at de ikke tør/vil sende deg en invitasjon, fordi de tror at du kommer til å se på det som hån?

[Gjest litt barnslig]

Nei. Det er litt synd for jeg føler meg snytt for gleden av å si NEI ALDRI I LIVET om jeg kommer!

Hehehehe...

[Gjest reunionsparty]

''Det ville ihvertfall være enklere å finne en som heter Gurine Hesjestaurlien enn en som heter Bjørn hansen ''

Jeg er den eneste med mitt navn i Norge, så det kan ikke vært så vanskelig å finne meg. Spesielt ikke siden jeg vet hvor flere av mine gamle klasse "kamerater" bor. Men jeg ble ikke bedt! Var ikke populær nok. Min like upopulære venninne ble heller ikke bedt. Rart at det gjør vondt fortsatt, selv om jeg aldri hadde kommet til å gå.

Var det et reunionsparty? Eller var det en "klassefest"?

Husker en gang i klassen min (det var året før jeg begynte) at jentene i klassen hadde invitert til bursdagsfest og utelatt to stykker. Det var tolv jenter totalt. Jeg fatter ikke at ikke foreldre eller lærere grep inn der.

[Gjest sjøstjerna]

Jeg har ikke noe sans for det,

drikking og fjasing... neh, jeg foretrekker nutiden :-)

Jeg foretrekker også nåtiden. :-)

Men jeg stor-trivdes med reunionspartyet- og levde flere dager på opplevelsen.

[Gjest uninvited]

Nei, jeg blir ikke bedt, og det er IKKE fordi jeg er vanskelig å få tak i.

Dem om det!