Hvordan er man en god pasient?

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Jeg synes denne bloggen er interessant:

http://blogg.tidsskriftet.no/2010/12/hvordan-er-man-en-god-pasient/

[Madelenemie]

Hei!

Ja det var jo et tankevekkende innlegg, men hva kan man gjøre for å endre på denne formen for forhandlings mekanismer for å få behandling da?

Det kan vel slå litt feil ut om man i så stor grad må oppføre seg riktig for å få hjelp.

Jeg tror jeg da oppfører meg litt riktig, jeg er vist en takknemlig pasient og ikke klagete (har min psykiater sagt), men av og til vil jeg klage mer, men jeg gjør ikke det for jeg vil ikke at min psykiater skal bli sliten. Men jeg vil feks ikke klage på diagnosen selv om jeg av og til bare har lyst til å si, "jeg vil ikke ha denne diagnosen", men så tenker jeg at "ikke vær utakknemlig nå har samfunnet satt inn ressurser på å utrede å diagnostisere osv osv". Kan det være fordi jeg ikke klager og er sur at jeg får så mye hjelp? nei jeg tror ikke det?

Men egentlig er det jo litt bra også da at man tar seg selv litt sammen og tenker litt igjennom livet og mulighetene man tross alt får ved bare å få så mye hjelp som jeg får, år etter år etter år.

Men nettopp derfor også er det viktig å komme ut i jobb, det handler ikke egentlig bare om å være en god pasient tror jeg, men mest om å ville delta i samfunnet, være flink og bidra, det tror jeg alle vil, for sin egen del.

Men det er jo synd hvis kronisk syke skal late som de er friskere enn de er fordi de sånn viser riktig atferd for å få en viss type hjelp.

[rose23]

Ikke dum den... Sliter med det samme... skal ikke klage. Jeg fortjener ikke hjelp når andre trenger det mer. Hadde besøk av legevakten for noen uker siden med kraftig migrene... hørte selv hvor jeg klaget og bar meg... kjeftet som det var den stakkars legen sin feil. Mange som lider av snill pike og helte-sydromet. Når folk dør av kreft, MS o.s.v. hører en stadig "Han/hun klaget aldri". Det må da vel være lov? Eldre er ofte flink til slikt...

Å nå er det snakk om 50 prosent uføretrygd og det sliter jeg skikkelig meg. Hvilken rett har jeg til å bruke skattebetalerenes penger?

Å når det er psykisk sykdom er det nesten verre... Prøver stadig å ta seg sammen år etter år... dag for dag.

[Dorthe]

Jeg er tydelig ikke noen god pasient. Men jeg opplever til stadighet at legen ikke har lest noe i journalen min, den er for tykk, og heller ikke skjønner seg på det som feiler meg. Som regel er jeg mer oppdatert enn legen og prøver å holde munn om det helt til det går for langt og de begynner å fortelle meg ting som er utdatert for fem eller ti år siden.

Jeg skjønner at alle leger ikke kan alt, men hvorfor blir jeg da ikke sendt til en spesialist som er spesialist på min sykdom isteden for å bli sendt på medisinsk avdeling hvor jeg ikke hører hjemme. Jeg har til og med opplevd å bli plassert på hjerte/lunge avdeling fordi de ikke hadde plass på medisinsk når jeg egentlig skulle vært på nevrologen. Jeg har forøvrig aldri blitt sendt på nevrologen de siste årene etter sykehusbytte i Oslo og egentlig skal jeg vel på fysikalsk medisinsk men dit kan jeg ikke komme fordi jeg har jobbet der.

[beate1234]

Er vel ingen bombe at rævslikking lønner seg...

[Gjest Dilemma]

Tror det er mange gode pasienter rundt omkring, som både er syk og frisk.

[Gjest Liten løve]

Slik er det vell alle steder i samfunnet, at man må vise en bestemt adferd som vitner om normer for å oppnå noe, og at det er ulike normer på hver plass. Det forventes blant annet en helt annen adferd og vilje til å vente på en fem stjerners resturant enn på Mc Donalds. Jeg vil tippe at de to ulike plassene har ulike syn på hva som er deres gode kunde.

På samme måte vil jeg anta at det er andre normer for hva en god pasient er innenfor psykiatrien enn de som kom opp i undersøkelsen.

I somatikken er det jo oftere legen som gjør deg frisk med uilke medisiner eller operasjoner. I psykiatrien er det vell (?) oftere at resultatet av behandlingen er mye mer avhengig av pasientens evner og innsats.

Jeg vil tro at den "gode pasient" innenfor psykiatrien er den som kommer til avtalene sine og kommer presis til de. Og som kan legge frem sine problemer på en forståelig måte og utføre de oppgaver/utfordringer som blir gitt.

Det er sikkert ikke rett at det er slik at det er de med den rette adferden som blir behandlet for sine plager og ikke de som er mest syke.

For å få god hjelp som pasient så må man spille "rollen" sin godt så man passer inn i formen "verdt å hjelpe" som legen har.

Kanskje er dette manipulering, men isåfall er det en hverdagslig og vanlig manipulering som ikke skader andre. For å overleve i det samfunnet vi har i dag så er man nødt til å forstå noen av disse manipuleringsmekanismene for å kunne forstå hvordan samfunnet fungerer.