Der kom jule-dumpen

[Shadow 650]

11/12-deler av året er eg en "vanlig" person. Unger, hus, hund, full jobb, venner, svømming. Eg bruker riktig nok Cipralex for å holde meg "oppe".

Nå er jula her. Eg mistet familien min for 19 år siden. 19 år, det er ganske lenge det. Livet har vært en kronglete vei, men eg har kommet langt.

Nå er jula her. Eg kan ikke fordra jula. Ungene skal med barnefaren i år, og oppleve en koselig feiring. Det er godt å vite.

Selv har eg blitt stillere og stillere. Snakker med færrest mulig nå, er ikke særlig sosial med kollegaene heller. Vennene mine ønsker å ha meg med på fest.

Eg orker liksom ikke. Armer og bein er tunge. Eg har bare lyst å legge meg under koseteppet - og bli der.

[jubalong70]

Sender deg en klem, jeg

[rose23]

Ja, men da gjør du det med god samvittighet :-)

[Gondor]

Kanskje en utenlandstur hadde vært noe for deg de årene du ikke har barna hos deg? Sitte med en paraplydrink og slafe på en solseng, spise hummer i stede for ribbe? Eller du kan hjelpe til der de arrangerer jul for de som er alene. Det vil gi julen et nytt innhold.

[Shadow 650]

Sender deg en klem, jeg

takk )

[Shadow 650]

Kanskje en utenlandstur hadde vært noe for deg de årene du ikke har barna hos deg? Sitte med en paraplydrink og slafe på en solseng, spise hummer i stede for ribbe? Eller du kan hjelpe til der de arrangerer jul for de som er alene. Det vil gi julen et nytt innhold.

Eg har forsøkt å dra til utlandet tidligere. Ingen suksess - i grunnen, selv med flotte alpefjell rundt meg. Er trist der også.

Så eg har lært at eg ikke kan reise i fra det. Har bestilt et hotellrom her i byen med jacuzzi i øverste etasje. Såg egentlig for meg rødvin og kubbelys.

Men kanskje eg bare skal jobbe i stedet? Holder på med en kjekk oppgave på jobb, som eg nesten ikke klarer å legge i fra meg. Den holder fokusen borte, for jobben krever full konsentrasjon.