Har ikke tid til å bli mer deprimert nå før jul.

[Gjest bølger]

Jeg hadde tenkt å bake kaker i dag, men nå kjennes alt veldig tungt. Jeg har ikke tid til å bli mer deprimert nå. Skal jeg hive innpå med piller for å klare å komme ovenpå igjen. Problemet er bare at jeg tar nok som det er. Tror ikke det hjelper med mer.

[100%ull]

''Jeg hadde tenkt å bake kaker i dag, men nå kjennes alt veldig tungt. Jeg har ikke tid til å bli mer deprimert nå. Skal jeg hive innpå med piller for å klare å komme ovenpå igjen. Problemet er bare at jeg tar nok som det er. Tror ikke det hjelper med mer.''

Hvis en har vondt i ryggen...så har en tid til å pleie ryggen på best mulig måte...slik at den blir frisk igjen...

Hvis en har brukket foten...så har en tid til å pleie foten på best mulig måte...slik at den blir frisk igjen...

Slik er det med sinnet også...det trenger tid og omsorg for at det skal bli frisk igjen...

Ta den tiden du trenger med å bli frisk...jula kommer og går lell...

Det viktigste du gjør nå...er å pleie deg selv slik at du blir frisk igjen...

Klem til deg fra meg =)

[Gjest bølger]

Men de av barna som er flyttet for seg selv kommer hjem også skal jeg ha flere gjester. Jeg må bare holde meg oppegående. Det er ingen av dem som skal få vite at jeg sliter psykisk.

[Gjest Kayia]

Hei bølger,

jeg er ikke psykolog og har ikke lyst til å villede, så ta mitt svar med et forbehold Dersom tilværelsen ikke er helsvart ville jeg stått opp, ordnet meg og tatt en kort tur ut om jeg var deg. Deretter ville jeg bakt en (max to) sort(er), ikke mer. Ikke ha mål om å lage mye, men prøv å gjør noe. Jeg vet at du ikke akkurat gleder deg til julaften fra før, og jeg tror julaften blir så mye bedre om du føler at du mestrer. Da er sånne små gjøremål gull

Selv har jeg en juleøl-adventskalender, men jeg har en venninne som har en gjøremål-adventskalender sånn at hun skal slippe å stå med ALT lille julaften og føle seg mislykket OG stresset ;-) En luke kan foreksempel være "vaske speil i gangen" og med 24 sånne små ting gjort blir det jul

Ser at bananflue gir motsatt råd av meg og viser til at man tar det med ro når man har fysiske lidelser. I mitt tilfelle stemmer ikke dét i det heletatt, og jeg har vært på jobb både med brukket finger, brukket hånd osv rett og slett fordi jeg ofte er den eneste som kan sluttføre produksjoner hos oss. I mitt tilfelle hadde jeg følt meg skikkelig dårlig om jeg ikke fikk fullføre, og nyter heller å slappe av etter vel gjennomført... Og en ting til: folk forventer ikke prima. Bra er mer enn godt nok

[Gondor]

Jeg skjønner problemet. Har det på samme måte selv. Dette er hva jeg gjør:

Jeg lager en liste over alt jeg mener jeg må gjøre. Så gjør jeg en og en ting uten å tenke på det neste som står på listen. Jeg tar korte pauser. Jeg har satt en limit til kl 8 om kvelden. Da er dagen og alle gjøremål over og jeg kan slappe av. Se på en film eller lese i en bok. Jeg går inn for å gjøre ting sakte og kontrollert sånn at jeg ikke sliter meg ut.

Ang piller. Jeg har noen fine beroligende meds liggende som jeg tar når jeg føler at jeg trenger det. Det fjerner stresset og jeg får mer energi. Jeg skammer meg ikke over det.

Lykker til videre med juleforberedelsene! Prøv å kose deg!

[Gjest bølger]

Hei bølger,

jeg er ikke psykolog og har ikke lyst til å villede, så ta mitt svar med et forbehold Dersom tilværelsen ikke er helsvart ville jeg stått opp, ordnet meg og tatt en kort tur ut om jeg var deg. Deretter ville jeg bakt en (max to) sort(er), ikke mer. Ikke ha mål om å lage mye, men prøv å gjør noe. Jeg vet at du ikke akkurat gleder deg til julaften fra før, og jeg tror julaften blir så mye bedre om du føler at du mestrer. Da er sånne små gjøremål gull

Selv har jeg en juleøl-adventskalender, men jeg har en venninne som har en gjøremål-adventskalender sånn at hun skal slippe å stå med ALT lille julaften og føle seg mislykket OG stresset ;-) En luke kan foreksempel være "vaske speil i gangen" og med 24 sånne små ting gjort blir det jul

Ser at bananflue gir motsatt råd av meg og viser til at man tar det med ro når man har fysiske lidelser. I mitt tilfelle stemmer ikke dét i det heletatt, og jeg har vært på jobb både med brukket finger, brukket hånd osv rett og slett fordi jeg ofte er den eneste som kan sluttføre produksjoner hos oss. I mitt tilfelle hadde jeg følt meg skikkelig dårlig om jeg ikke fikk fullføre, og nyter heller å slappe av etter vel gjennomført... Og en ting til: folk forventer ikke prima. Bra er mer enn godt nok

Jeg har gledet meg til jul, men når det forventes ting som jeg ikke takler slår det meg ned psykisk, og det går ikke å bli psyk akkurat nå.

Julen kan være en fin tid hvor vi skal kose oss i lag. Bakingen trives jeg også med når jeg slipper å stresse med alt på en gang, men psyken gjør at alt blir så mye tyngre å gjennomføre.

Jeg bryr meg ikke om huset ikke er i topp stand. En del må jo gjøres, men den store rengjøringen kan fordeles over hele året, men kos og stemning liker jeg å lage til.

[tjohei]

Skjønner. Har det på samme måten, men tror det kan være nyttig å prøve ut forskjellige typer antidepressiva. Jeg prøvde cipralex først uten ønsket virkning. Nå bruker jeg Noriten som er de gamle antidepressiva som virker på hele tre stoffer i hjernen; noradrenalin, dopamin og serotonin. De påvirker hormoner som er med på å styre motivasjon, søvn og appetitt. Jeg har fått mer tro på medisiner etter å ha slitt i årevis på egnehånd med kun samtalebehandling. Når man merker at man ikke makter å dra seg selv etter håret lenger, bør man vurdere medisiner mener jeg.

[lealaus]

Men de av barna som er flyttet for seg selv kommer hjem også skal jeg ha flere gjester. Jeg må bare holde meg oppegående. Det er ingen av dem som skal få vite at jeg sliter psykisk.

En stor klamp om foten og trigger til ytterligere depresjon hos meg, inntrer når jeg for enhver pris skal holde maska så ikke de andre skal merke noe. Derfor har jeg de siste årene i mye større grad valgt å være tilpasset åpen om formen hvis den har vært dårlig eller endatil nedadgående. Da slipper jeg det voldsomme presset på skuldrene, og jeg føler det er rom for å gjøre nettopp det jeg orker.

Jeg setter ikke inn en annonse i lokalavisa, selvfølgelig, men jeg informerer de nærmeste om at sånn er ståa akkurat nå. De første gangene oppdaget jeg til min store forbauselse at de verken ble redde eller overdrevent hensynsfulle. Likevel tar de bra med ansvar - til og med ungene på 11 og 12 år gjør med glede de ekstra tingene som er lette for dem, men som ville vært en tung stein til byrden for meg.

Ungene synes forøvrig det er forholdsvis lettere å forholde seg til meg, når de får klar beskjed om at jeg ikke er sint og sur på dem fordi de er "slemmere" enn vanlig, men rett og slett har lav toleranseterskel fordi formen er dårlig.

Essensen av dette er at jeg tror du kommer bedre utav det dersom du ikke for enhver pris skal holde maska. La de som trenger det, og som kanskje kan lette noe av jobben og ansvaret for deg, få vite litt. Du har nå en gyllen mulighet til å porsjonere ut hvor mye info du vil gi - venter du for lenge, kan du risikere at alt - hele gørra - kommer veltende ut i en gitt situasjon.

De årene jeg har undertrykt og fornektet depresjon i liknende situasjoner, har jeg alltid fått meg en skikkelig smell når "faren var over" og jeg igjen kunne tillate meg å slappe litt av.

[Gjest Ellipse]

Jeg skjønner problemet. Har det på samme måte selv. Dette er hva jeg gjør:

Jeg lager en liste over alt jeg mener jeg må gjøre. Så gjør jeg en og en ting uten å tenke på det neste som står på listen. Jeg tar korte pauser. Jeg har satt en limit til kl 8 om kvelden. Da er dagen og alle gjøremål over og jeg kan slappe av. Se på en film eller lese i en bok. Jeg går inn for å gjøre ting sakte og kontrollert sånn at jeg ikke sliter meg ut.

Ang piller. Jeg har noen fine beroligende meds liggende som jeg tar når jeg føler at jeg trenger det. Det fjerner stresset og jeg får mer energi. Jeg skammer meg ikke over det.

Lykker til videre med juleforberedelsene! Prøv å kose deg!

Det med å skrive liste hjelper meg også når jeg føler at jeg egentlig ikke orker noenting, og berget med gjøremål virker uoverkommelig. Men det med å sette en tidsgrense, f.eks. kl. åtte om kvelden, har jeg ikke tenkt på før. Det var lurt. Jeg pleier å holde på utover til jeg rett og slett ikke orker mer (det kan bli sent noen ganger), og har jeg mer igjen på listen da, føler jeg meg som en taper... Skal prøve å bestemme meg for et klokkeslett da jeg skal avslutte neste gang. Så kan jeg jo fortsette på listen neste dag om nødvendig. Det med å fokusere på én og én aktivitet må jeg også bli flinkere til. Og ikke kjefte på meg selv fordi jeg jobber tregt.. Tusen takk for tips, selv om de ikke egentlig var ment for meg:)

[Gjest Kayia]

Jeg har gledet meg til jul, men når det forventes ting som jeg ikke takler slår det meg ned psykisk, og det går ikke å bli psyk akkurat nå.

Julen kan være en fin tid hvor vi skal kose oss i lag. Bakingen trives jeg også med når jeg slipper å stresse med alt på en gang, men psyken gjør at alt blir så mye tyngre å gjennomføre.

Jeg bryr meg ikke om huset ikke er i topp stand. En del må jo gjøres, men den store rengjøringen kan fordeles over hele året, men kos og stemning liker jeg å lage til.

Du har ikke noen du kan alliere deg med, som du kan bake et slag med? Og på julaften: kan ikke en av gjestene komme litt før, så steller dere i stand sammen? Samarbeid, et glass rødvin til arbiedet og fordeling av ansvar er svært stressreduserende...

[rose23]

Jeg har gledet meg til jul, men når det forventes ting som jeg ikke takler slår det meg ned psykisk, og det går ikke å bli psyk akkurat nå.

Julen kan være en fin tid hvor vi skal kose oss i lag. Bakingen trives jeg også med når jeg slipper å stresse med alt på en gang, men psyken gjør at alt blir så mye tyngre å gjennomføre.

Jeg bryr meg ikke om huset ikke er i topp stand. En del må jo gjøres, men den store rengjøringen kan fordeles over hele året, men kos og stemning liker jeg å lage til.

Vet så godt hva du snakker om... hele tiden burde, burde. Og så får man dårlig samvittighet og blir sint på seg selv når ikke noe skjer. Dette har jeg jobbet med mye siste mnd.

Noen ganger står jeg opp og bare virrer rundt og grubler til langt ut på dag... før jeg så får på meg klærne. En dusj kan sette fart på tingene, og om ikke stemningen løser seg utover dagen så er det bra nok å ha stått opp, kledd på seg og ha tømt oppvaskmaskinen :-)

Det som hjelper meg i alle fall som er alfa og omega er at jeg får møte andre mennesker hver dag. Da blir humøret og energinivået bedre, og angsten mindre :-)

Piller hjelper aldri i det lange løp... Sobril og slikt er noe dritt da det bare forsterker angsten og suget blir større samtidig som virkningen blir mindre. Som du har snakket om tidligere, så hadde det kanskje vært en ide og kutte ut medisiner?

[Gjest bølger]

Vet så godt hva du snakker om... hele tiden burde, burde. Og så får man dårlig samvittighet og blir sint på seg selv når ikke noe skjer. Dette har jeg jobbet med mye siste mnd.

Noen ganger står jeg opp og bare virrer rundt og grubler til langt ut på dag... før jeg så får på meg klærne. En dusj kan sette fart på tingene, og om ikke stemningen løser seg utover dagen så er det bra nok å ha stått opp, kledd på seg og ha tømt oppvaskmaskinen :-)

Det som hjelper meg i alle fall som er alfa og omega er at jeg får møte andre mennesker hver dag. Da blir humøret og energinivået bedre, og angsten mindre :-)

Piller hjelper aldri i det lange løp... Sobril og slikt er noe dritt da det bare forsterker angsten og suget blir større samtidig som virkningen blir mindre. Som du har snakket om tidligere, så hadde det kanskje vært en ide og kutte ut medisiner?

Klarer du deg fint uten medisiner?

At virkningen avtar ved bruk av sobril er også min erfaring. Har sluttet med dem for mange år siden, men våger likevel ikke å kvitte meg med dem. Må ha dem som en trygghet.

Tror ikke jeg våger å slutte med medisinene, selv om jeg tross medisinene sliter. Reagerer litt på at det er så mange her inne som sliter selv om de får så mye behandling, både med terapi og medisiner.

[Angustia]

''Jeg hadde tenkt å bake kaker i dag, men nå kjennes alt veldig tungt. Jeg har ikke tid til å bli mer deprimert nå.''

Førjulstida skal være mest mulig hygge, syns jeg. Viss dette gjør deg ytterligere deprimert bør du velge dine kamper med omhu. Det fins mye god julebakst man kan kjøpe ferdig - legg det i kakebokser og de færreste merker forskjell.

Hos oss forsvinner det meste av julebaksten i adventstida sammen med gløgg, det som er igjen blir "inn-og-ut-kaker"...

Prøv å fokusere på det gode ved jula, ikke bare "slitet". Det viktigste for meg personlig er det gode samværet, stemningen, barna, julematen (som ikke nødvendigvis trenger å være laga fra bunnen av), osv.

Ta lettvinte praktiske løsninger om det føles riktig for deg / dere - jul blir det uansett :-)

God jul fra

[rose23]

Klarer du deg fint uten medisiner?

At virkningen avtar ved bruk av sobril er også min erfaring. Har sluttet med dem for mange år siden, men våger likevel ikke å kvitte meg med dem. Må ha dem som en trygghet.

Tror ikke jeg våger å slutte med medisinene, selv om jeg tross medisinene sliter. Reagerer litt på at det er så mange her inne som sliter selv om de får så mye behandling, både med terapi og medisiner.

Til nå funker det bedre uten medisiner for meg. Mer fart i meg nå :-) Men det betyr ikke at det vil bli slik for deg også. Om du greier å ha sobrilen i en skuffe og ikke røre den kan det vel være en trygghet. Men jeg kunne ikke hatt dem i hus. Slukt dem på en-to-tre.