Mercedes støtter Martine-saken :-)

[Katt-ja]

'' jeg bare klarer ikke å _garantere_ at jeg ville latt rettferdigheten skje fyldest...''

Jeg skjønner ikke hvorfor du får pepper for å si dette, det er jo en helt kjent og naturlig mekanisme. Dette er jo en av de åpenbare grunnene til at vi har en uavhengig domstol, og at dommere og meddommere skal være inhabile. Politifolk får heller ikke etterforske egne familiemedlemmer. Og en mor eller far regnes vel heller ikke som et troverdig karaktervitne for sitt eget barn.... (Når det er sagt, så mener jeg selvsagt ikke at det er moralsk høyverdig å hjelpe sitt barn å unnslippe lovens lange arm...)

Nei,- jeg skjønner heller ikke hvorfor noen blir så opprørte over at jeg ikke er 110% skråsikker på hvordan jeg ville reagert i en helt utenkelig situasjon ;-)

[løvinne71]

Det man ikke kan forstå når man er 25 og barnløs er hvor grenseløst stor kjærligheten og beskyttertrangen overfor ungene er. Man forstår det litt, men aldri helt. Jeg tror ikke det går an å forstå det til fulle før man har fått barn selv, og jeg vet det provoserer de som ikke har unger. Vi har vært der selv, de fleste av oss. Jeg husker veldig godt hvor dumt jeg syntes det var da de med barn kom med det argumentet. Som om en ikke var i stand til å tenke, eller hadde rett til å mene bare fordi en ikke hadde barn.

Jeg håper jeg ville reagert som MP hvis det skjedde mitt barn, men jeg er neimen ikke sikker. Båndene er så sterke og følelsene så store at jeg rett og slett ikke vet. Jeg håper jeg aldri trenger å få vite hva jeg ville gjort...

Jeg har også barn, en datter og en sønn, og jeg elsker selvsagt barna mine over alt på jord og ønsker dem det beste!

Men hadde min sønn begått en så grusom handling, som hadde medført at en annen mor, (som sikkert elsket barna sine like høyt som jeg gjør) hadde mistet sin datter, så hadde jeg på ingen måte forsvart dette eller stillt meg i veien for at han skulle få sin velfortjente straff!

Jeg vil heller si det sånn, at hvis det i det hele tatt finnes noe som kan rokke ved en mors kjærlighet til sitt barn, så må det være nettopp ting som dette: At barnet man har født og oppdratt utfører handlinger som er helt hinsides å kunne forstås og tilgis.

Jeg ville nok ikke sluttet å være glad i barnet. Men min "uforbeholdne morskjærlighet og lojalitet" ville nok fått seg en alvorlig knekk.

Som foreldre til barn og tenåringer som lever under foreldrenes omsorg, er nok fortsatt bekyttelsestrangen veldig sterk. Men når barnet blir en voksen mann / kvinne og gjør sine egne valg, så opplever nok de fleste foreldre barnet sitt stadig mere som et "jevnbyrdig" individ som selv må stå til ansvar for sine valg.

I dette tilfellet, hvor rikdom og penger, og ikke minst: familiens navn og rykte, er involvert, så har jo denne faren svært mye å tape på at hans sønn skulle bli dømt og straffet for en grusom forbrytelse.

Jeg tror derfor at det å skjule sønnen, også er en måte å beskytte sine egne interesser, og evt utsette de konsekvensene som kan komme.

Selvom han vet at sønnen er skyldig, og fordømmer det han har gjort, så må han likevel sette strategi og egeninteresse fremfor følelser og moral.

Derfor synes jeg det er riktig at de nå prøver å ta faren der det virkelig "svir" - altså på det forretningmessige plan. Dette er ofte det eneste punktet hvor rike og mektige mennesker virkelig kan føle seg truet..

[Mary Poppins]

Jeg har også barn, en datter og en sønn, og jeg elsker selvsagt barna mine over alt på jord og ønsker dem det beste!

Men hadde min sønn begått en så grusom handling, som hadde medført at en annen mor, (som sikkert elsket barna sine like høyt som jeg gjør) hadde mistet sin datter, så hadde jeg på ingen måte forsvart dette eller stillt meg i veien for at han skulle få sin velfortjente straff!

Jeg vil heller si det sånn, at hvis det i det hele tatt finnes noe som kan rokke ved en mors kjærlighet til sitt barn, så må det være nettopp ting som dette: At barnet man har født og oppdratt utfører handlinger som er helt hinsides å kunne forstås og tilgis.

Jeg ville nok ikke sluttet å være glad i barnet. Men min "uforbeholdne morskjærlighet og lojalitet" ville nok fått seg en alvorlig knekk.

Som foreldre til barn og tenåringer som lever under foreldrenes omsorg, er nok fortsatt bekyttelsestrangen veldig sterk. Men når barnet blir en voksen mann / kvinne og gjør sine egne valg, så opplever nok de fleste foreldre barnet sitt stadig mere som et "jevnbyrdig" individ som selv må stå til ansvar for sine valg.

I dette tilfellet, hvor rikdom og penger, og ikke minst: familiens navn og rykte, er involvert, så har jo denne faren svært mye å tape på at hans sønn skulle bli dømt og straffet for en grusom forbrytelse.

Jeg tror derfor at det å skjule sønnen, også er en måte å beskytte sine egne interesser, og evt utsette de konsekvensene som kan komme.

Selvom han vet at sønnen er skyldig, og fordømmer det han har gjort, så må han likevel sette strategi og egeninteresse fremfor følelser og moral.

Derfor synes jeg det er riktig at de nå prøver å ta faren der det virkelig "svir" - altså på det forretningmessige plan. Dette er ofte det eneste punktet hvor rike og mektige mennesker virkelig kan føle seg truet..

Et kjempebra innlegg og jeg er enig i alt du skriver!

[Katt-ja]

Et kjempebra innlegg og jeg er enig i alt du skriver!

Jeg tror egentlig ikke det er noen av oss her som er uenig i det løvinnen skriver - det var bare et par av oss som innrømte at vi innerst ikke ikke kunne føle oss 110% sikker på hvordan vi ville reagert i en helt vanvittig situasjon ;-)

[Axcia]

Jeg har også barn, en datter og en sønn, og jeg elsker selvsagt barna mine over alt på jord og ønsker dem det beste!

Men hadde min sønn begått en så grusom handling, som hadde medført at en annen mor, (som sikkert elsket barna sine like høyt som jeg gjør) hadde mistet sin datter, så hadde jeg på ingen måte forsvart dette eller stillt meg i veien for at han skulle få sin velfortjente straff!

Jeg vil heller si det sånn, at hvis det i det hele tatt finnes noe som kan rokke ved en mors kjærlighet til sitt barn, så må det være nettopp ting som dette: At barnet man har født og oppdratt utfører handlinger som er helt hinsides å kunne forstås og tilgis.

Jeg ville nok ikke sluttet å være glad i barnet. Men min "uforbeholdne morskjærlighet og lojalitet" ville nok fått seg en alvorlig knekk.

Som foreldre til barn og tenåringer som lever under foreldrenes omsorg, er nok fortsatt bekyttelsestrangen veldig sterk. Men når barnet blir en voksen mann / kvinne og gjør sine egne valg, så opplever nok de fleste foreldre barnet sitt stadig mere som et "jevnbyrdig" individ som selv må stå til ansvar for sine valg.

I dette tilfellet, hvor rikdom og penger, og ikke minst: familiens navn og rykte, er involvert, så har jo denne faren svært mye å tape på at hans sønn skulle bli dømt og straffet for en grusom forbrytelse.

Jeg tror derfor at det å skjule sønnen, også er en måte å beskytte sine egne interesser, og evt utsette de konsekvensene som kan komme.

Selvom han vet at sønnen er skyldig, og fordømmer det han har gjort, så må han likevel sette strategi og egeninteresse fremfor følelser og moral.

Derfor synes jeg det er riktig at de nå prøver å ta faren der det virkelig "svir" - altså på det forretningmessige plan. Dette er ofte det eneste punktet hvor rike og mektige mennesker virkelig kan føle seg truet..

Enig.

[tonie]

Jeg har også barn, en datter og en sønn, og jeg elsker selvsagt barna mine over alt på jord og ønsker dem det beste!

Men hadde min sønn begått en så grusom handling, som hadde medført at en annen mor, (som sikkert elsket barna sine like høyt som jeg gjør) hadde mistet sin datter, så hadde jeg på ingen måte forsvart dette eller stillt meg i veien for at han skulle få sin velfortjente straff!

Jeg vil heller si det sånn, at hvis det i det hele tatt finnes noe som kan rokke ved en mors kjærlighet til sitt barn, så må det være nettopp ting som dette: At barnet man har født og oppdratt utfører handlinger som er helt hinsides å kunne forstås og tilgis.

Jeg ville nok ikke sluttet å være glad i barnet. Men min "uforbeholdne morskjærlighet og lojalitet" ville nok fått seg en alvorlig knekk.

Som foreldre til barn og tenåringer som lever under foreldrenes omsorg, er nok fortsatt bekyttelsestrangen veldig sterk. Men når barnet blir en voksen mann / kvinne og gjør sine egne valg, så opplever nok de fleste foreldre barnet sitt stadig mere som et "jevnbyrdig" individ som selv må stå til ansvar for sine valg.

I dette tilfellet, hvor rikdom og penger, og ikke minst: familiens navn og rykte, er involvert, så har jo denne faren svært mye å tape på at hans sønn skulle bli dømt og straffet for en grusom forbrytelse.

Jeg tror derfor at det å skjule sønnen, også er en måte å beskytte sine egne interesser, og evt utsette de konsekvensene som kan komme.

Selvom han vet at sønnen er skyldig, og fordømmer det han har gjort, så må han likevel sette strategi og egeninteresse fremfor følelser og moral.

Derfor synes jeg det er riktig at de nå prøver å ta faren der det virkelig "svir" - altså på det forretningmessige plan. Dette er ofte det eneste punktet hvor rike og mektige mennesker virkelig kan føle seg truet..

Jeg er enig i alt du sier jeg, og jeg ser så absolutt riktigheten i å straffe faren på den måten de gjør nå. Jeg sier bare at jeg ikke kan garantere at jeg ikke ville gjort som denne faren dersom det var mitt barn og jeg hadde hatt muligheten til det.