2 steg frem og 1 tilbake:)

[Svimern]

Jeg har funnet ut at det er like vanskelig å tørre å si høyt "nå går det bedre" når du er på tur ut av depresjon/angst periode som det er å si "nå trenger jeg hjelp" når det går gale veien.

Jeg har slitt i 6 mnd med ekstremt mye angst. Begynte på cipralex for under tre uker siden, men nå går det jaggu bedre!

Fortsatt er det dager som er tunge, men takket være mine registreringer av angsten på det verste kan jeg nå si "det går bedre!!"

Jeg kartlegger nå episoden med angst jeg har vært gjennom/er inne i. Jeg stiller spørsmål som:

1. Er det Cipralexen som virker, eller var jeg egentlig på tur ut av angstperioden uansett?

2. Hvorfor tok jeg ikke signalene tidlig i vår og begynte på medisin da? Ville dette bedret situasjonen, eller skulle jeg gjennom dette uansett?

3. Hvor lenge bør jeg nå stå på medisin for å unngå/redusere sannsynligheten for tilbakefall av GAD/sosial fobi?

4. Hvor mange år kan man stå på SSRI før virkningen forsvinner?

5. Jeg fikk ingen depresjon denne gangen. Kan det være mulig at min strategi med jevn og intens fysisk aktivitet kan ha holdt denne i sjakk?

Til dere som leser dette og er redd for bivirkninger av SSRI, jeg har ikke hatt noen av betydning denne gangen heller.

Jeg har merket meg at de symptomer jeg kan relatere til bivirkninger er symptomer jeg hadde også i starten av den e angstperioden, før jeg begynte på medisin. Nesten som kroppen får samme symptomer når sykdommen går ut av kroppen om dere skjønner sammenligningen.

Håper på gode innspill fra dere med erfaring fra lignende episoder som min(e).